Forhåpningene til engelskkurset jeg skulle begynne på, sank drastisk etter første besøket sist uke. Jeg var der vel ca. 10 minutter, og hadde forsåvidt en veldig hyggelig prat med to av lærerne den tiden, men ble vennlig sendt på dør med beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg... Kursene som blir drevet av Community centeret er mer for folk som ikke kan noe engelsk, og derfor ble utfallet av besøket et ganske annet enn jeg hadde sett for meg. Ganske deprimert, ble jeg! Men, ingen liker folk som synes synd på seg selv, så det er bare å se framover og finne på noe annet! Jeg har altså kommer til det punktet at jeg må finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor.... I utgangspunktet trodde jeg den diskusjonen var tatt for mange år siden, men etter året på BI er det liksom ikke blitt så mye klarere (annet enn at jeg ikke er noen økonom?) Jeg får gå litt i tenkeboksen, og finne ut hva jeg skal gjøre over jul. Det mangler ikke akkurat på tilbud av fag på de to universitetene her eller i Minneapolis, så det er bare å bestemme seg...
På torsdag var vi atter en gang på Ikea, og det håper jeg er det siste besøket der på LANG tid. Ikke at det er så grusomt å være der, siden vi har blitt ganske proffe på innkjøp; kjapt inn, og enda raskere ut! Siste tilskudd på innbo-fronten er en sovesofa, og det var vel egentlig i siste liten å få den på plass ettersom en kollega av Bjarne kommer neste uke! Hundene ble vel mest glade for den sårt tiltrengte senga, for maken til hundeseng det blir til daglig når ingen bor hos oss, skal man lete lenge etter Munti synes putene jeg kjøpte til var spesielt fine, ettersom han fortsatt er i testosteronperioden... Trenger jeg si mer?
På treningsfonten går det egentlig veldig bra. Det blir jo mest grunnleggende trening med tanke på neste sesong for alle hundene, men de responderer bra alle sammen. De eldste løper nå i full fart når de får kommandoen "gå!" og stempler fint på vaskesvampen jeg har trent med (i mangel av musematte eller andre lure ting!) Herlighet, folk skulle sett oss når vi holder på! Neste skritt blir å ta de med ut, og se hvordan vi skal gå fram utendørs. Tanken er jo at de skal kun gå på retning, og ikke tenke så mange tanker på vei ut til målet. Vi får se hvordan vi skal gripe an den saken etterhvert... Munti har vokst fint i treningen han også. Vi trener en del med en and- og fasanfjær på noen dummyer, og det har funket fint. Til og begynne med var junior rimelig høy og tulla fælt med fjær og grep, men nå begynner det å flaske seg fint. Ikke mange repetisjonene før han forstår hva jeg vil. Fornøyd, altså!
Vi trives også fortsatt bra her i byen; egentlig bare bedre og bedre, og det er vi glade for! En veldig hyggelig og sjarmerende by som har alt. I helgen var vi innom et par av de mange bruktbutikkene i byen, og det er en opplevelse av de sjeldne! Forderdelig mye søppel, men også veldig mye kule greier. Det virker som mange har basert seg på tanken med å ha butikker som har ALT av dere vet - "ting". Jeg kan ikke definere hva de har, men spør du, så har de det du tenker på. Man kan jo trilbringe timer inne i slike butikker, så har man god tid så...
Ellers nærmer det seg Halloween. Råd fra våre venner her, er å slukke alt utelys og håpe at ingen slitsomme unger kommer og oppsøker deg! Ha-ha - det hadde jeg egentlig tenkt å gjøre også, men hadde vel ikke som mål å fronte det så tydelig... Bra det er flere enn meg som ikke er så glad i den markedsføringsjippoen der.
I dag fikk vi en hyggelig mail fra Edward J. Atkins, som tydeligvis skal selge en valp til Norge! Han hadde fått beskjed om at vi bodde her, og skrev en lang mail om seg og sitt hundeoppdrett. På slutten av mailen skrev han at han fant igjen noen av de hundene han hadde oppdrettet når han bodde i England i stamtavlen på våre hunder, under prefixet Wyndhamian... Jaha! Dette er jo navn som jeg kjenner godt igjen fra jeg var 15 og pugget stamtavler med stor glød. Ganske fantastisk å få en så hyggelig mail fra en slik person, så dette skal jeg jammen følge opp!
/Heidi
søndag 28. oktober 2007
mandag 22. oktober 2007
Endelig bileier!
Da har vi kjøpt en bil som jeg kan bruke, og som ikke trenger en dobbelt parkeringsplass Ettersom amerikanere er LITT opptatt av biler og billig bensin, er selvfølgelig biler så billig at man blir litt svimmel.... Hvor ofte kommer vi i den situasjonen at vi føler oss rike når vi kommer inn i en bilbutikk?? Ikke ofte, tror jeg, så vi ble enige om å utnytte situasjonen! Derfor er vi nå stolte eiere av en Volvo xc 90, og over kan dere se bildet av gliset Hvis jeg sier at bilen koster 1/5 av det den koster hjemme, så skjønner dere hvordan det ligger an...
Ellers skal jeg begynne på engelskkurs i kveld, og det håper jeg blir bra. Kurset går et par kvelder i uka over 2 måneder, så jeg regner med at engelsken min er perfekt når kurset er over!?? Det er i allefall en start, så er det vel bare opp til meg selv hvor bra det blir
Jeg har også vært i kontakt med BI angående det ene kurset jeg mangler på ledelsesutdanningen jeg tok i fjor. Det var ikke noe problem å ta en eksamen utenlands, men da må jeg finne et sted som de snakker norsk og som kan fungere som eksamensvakt for meg. Det skulle ikke være noe problem med språket ettersom St. Olaf universitetet i byen har norsk fakultet. Men, aberet kan være at jeg må ta eksamen samtidig som den går i Norge, dvs. kl. 1 på natta... Jeg må forbrede en bra tale (og kanskje ta med kake) og møte opp på universitetet, for jeg er redd det kan koste dyrt for en slik tjeneste! Hvem gidder å være oppe i natt 'a, liksom??
I helgen var vi ute og spiste, og tok noen øl på The Contend Cow. Pub'en har mange konserter, og på lørdag dumpet vi midt oppe i en happening for den eldre garde - tror vi! Mistenkelig mange av vår foreldre-generasjon som var der og digget et lokalt bluesband... Vi følte oss unge etter den kvelden! Feriefølelsen har fortsatt ikke sluppet helt taket, og da vi gikk hjem fra pub-runden, i T-skjorte, var det fortsatt litt som å være, nettopp på ferie.
/Heidi
Ellers skal jeg begynne på engelskkurs i kveld, og det håper jeg blir bra. Kurset går et par kvelder i uka over 2 måneder, så jeg regner med at engelsken min er perfekt når kurset er over!?? Det er i allefall en start, så er det vel bare opp til meg selv hvor bra det blir
Jeg har også vært i kontakt med BI angående det ene kurset jeg mangler på ledelsesutdanningen jeg tok i fjor. Det var ikke noe problem å ta en eksamen utenlands, men da må jeg finne et sted som de snakker norsk og som kan fungere som eksamensvakt for meg. Det skulle ikke være noe problem med språket ettersom St. Olaf universitetet i byen har norsk fakultet. Men, aberet kan være at jeg må ta eksamen samtidig som den går i Norge, dvs. kl. 1 på natta... Jeg må forbrede en bra tale (og kanskje ta med kake) og møte opp på universitetet, for jeg er redd det kan koste dyrt for en slik tjeneste! Hvem gidder å være oppe i natt 'a, liksom??
I helgen var vi ute og spiste, og tok noen øl på The Contend Cow. Pub'en har mange konserter, og på lørdag dumpet vi midt oppe i en happening for den eldre garde - tror vi! Mistenkelig mange av vår foreldre-generasjon som var der og digget et lokalt bluesband... Vi følte oss unge etter den kvelden! Feriefølelsen har fortsatt ikke sluppet helt taket, og da vi gikk hjem fra pub-runden, i T-skjorte, var det fortsatt litt som å være, nettopp på ferie.
/Heidi
torsdag 18. oktober 2007
Dressurkurs - the american way!
Da har Munti og jeg debutert på valpekurs i Northfield, og det må sies å være en annerledes opplevelse enn man er vant til! Vi møtte opp på kontoret til Mary Malone som ligger i sentrum, helt nede ved elven. Og siden Heidi er den gode nordmannen hun er, møtte hun selvfølgelig opp med nok av klær (er det noe vi hundeeiere har, er det vel det...). Og så viste det seg at vi skulle være inne Om det skal fortsette sånn alle kveldene, vet jeg ikke helt - men, første økten ble holdt inne hele tiden. Det som er bra, er at gruppene aldri er større enn 4 hunder, og på valpekurset vårt er vi 3 stykker. Målet mitt med kurset er først og fremst at Munti skal komme seg litt vekk fra de voksne hundene og måtte jobbe uten de i nærheten. Det andre aspektet er å kunne jobbe med konsentrasjonen mens det er andre hunder tilstede. Det må jeg si var genialt med å være inne, for det blir bare noen få meter mellom hundene til en hver tid! Testosteron-klumpen oppførte seg eksemplarisk, og vi jobbet inn noen nye triks første kvelden. Han tar ting veldig kvikt (på godt og vondt?), og etter at Heidi har lært at godbiter skal være GODE er det ikke måte på hvor mye han byr på seg selv Min skjulte agenda med kurset er jo selvfølgelig å bli kjent med noen i hundemiljøet her i byen, og jeg fikk allerede første kvelden respons på det! Neste lørdag skal vi møte flere fra de andre kursene på hundeparken. Her hopper vel alle som kjenner meg i stolen, for det med å slippe hunder sammen i fri utfoldelse er vel ikke akkurat min kjepphest for å si det sånn! Vel, jeg har funnet ut at noen kameler må man svelge om det skal bli litt fart på det sosiale livet! Jeg får trøste meg med at Munti er rimelig(!) trygg på seg, og kan ha godt av å møte andre hunder... Det tror jeg Tiril er helt enig i også; hun får virkelig gjennomgå om dagen. Munti har fast posisjon med kjeften over Tirils nakke - knurrende og filleristende. Herlig med halvvoksne avkom - not!
Ellers har jeg kommet i kontakt med en flat-oppdretter rett utenfor Northfield. Sjekk hjemmesiden hennes her. Hun har prøvd å sette meg inn i utstillingsklassene her, og det er flere klasser som passer den enkelte hund. Man kan f.eks. melde på en valp/unghund rett i Bred by Exhibitor hvis man føler for det. Vi har sett oss ut en utstilling 17. og 18. november, så får det briste eller bære! Sjekk klassene;
Puppy - For dogs between six and twelve months of age, that are not yet champions.
Twelve-To-Eighteen Months - For dogs twelve to eighteen months of age, that are not yet champions.
Novice - For dogs six months of age and over, which have not, prior to the date of closing of entries, won three first prizes in the Novice Class, a first prize in Bred-by-Exhibitor, American-bred, or Open Classes, nor one or more points toward their championship.
Bred By Exhibitor - For dogs that are exhibited by their owner and breeder, that are not yet champions.
American-Bred - For dogs born in the United States from a mating which took place in the United States, that are not yet champions.
Open - For any dog of the breed, at least 6 months of age.
Nå skal vi ut og kikke på bil til meg. Håper det kan bli kjøp om KORT tid nå som social security no. er på plass!
/Heidi
Ellers har jeg kommet i kontakt med en flat-oppdretter rett utenfor Northfield. Sjekk hjemmesiden hennes her. Hun har prøvd å sette meg inn i utstillingsklassene her, og det er flere klasser som passer den enkelte hund. Man kan f.eks. melde på en valp/unghund rett i Bred by Exhibitor hvis man føler for det. Vi har sett oss ut en utstilling 17. og 18. november, så får det briste eller bære! Sjekk klassene;
Puppy - For dogs between six and twelve months of age, that are not yet champions.
Twelve-To-Eighteen Months - For dogs twelve to eighteen months of age, that are not yet champions.
Novice - For dogs six months of age and over, which have not, prior to the date of closing of entries, won three first prizes in the Novice Class, a first prize in Bred-by-Exhibitor, American-bred, or Open Classes, nor one or more points toward their championship.
Bred By Exhibitor - For dogs that are exhibited by their owner and breeder, that are not yet champions.
American-Bred - For dogs born in the United States from a mating which took place in the United States, that are not yet champions.
Open - For any dog of the breed, at least 6 months of age.
Nå skal vi ut og kikke på bil til meg. Håper det kan bli kjøp om KORT tid nå som social security no. er på plass!
/Heidi
mandag 15. oktober 2007
Bursdag og endelig sofa!
I helgen har vi feiret Bjarnes bursdag på en stille og rolig måte. Etter en kort diskusjon fant vi ut at måtte bli sånn; H: Har du tenkt på å ha noe selskap eller? B: Hvem tenkte du skulle komme da? Darwin (arbeidskollegaen til Bjarne) er ute på reise. H: Ehhhhhh! Vente til vi har fått noen venner da? B: Ja, det hadde jo vært en idé....
Så vi drøyde det selskapet Men, kvelden endte riktig bra den! Min gave var en DVD-spiller (fikk vite det når Bjarne kom hjem på kvelden..) og en haug med filmer. Riktig flink var jeg som kom på det! Og ikke nok med det; sofaen og nattbord til soverommet kom ENDELIG. Så kvelden gikk med på å skru sammen møbler og montere sofaen. Vi feiret at alle skruene var tilstede med å innta horisontalen og innta et bedre mexicansk måltid og kald øl. Slett ikke verst!
På lørdag dro vi en tur ut til "wilderness" området, som tydligvis amerikanerne kaller udyrka mark... Kjempefint det stedet, og det genialet er at det nesten ikke er folk der. På lørdag var det vel unntaket, ettersom det var 16 grader og sol. Vi fikk likevel gått en skikkelig bra tur og trent. Det er bare å gå langt nok, så ser man ikke folk - akkurat som hjemme altså! Det har regnet gangske mye den siste tiden, så elva som renner gjennom området er både høy og stri. Vi må passe på at hundene ikke forsvinner alt for langt ut, men inntil land er det fint og akkurat passe strøm til at det blir fin trening (á la stå på stedet hvil og svøm )
I går kjørte vi ned til "hovedkontoret" til Bjarnes jobb. Jeg bruker hermetegn, for kontoret er mer en brakke og har 4 ansatte som jobber der, men det ligger veldig fint til med enorme jorder som stort sett er dyrket med mais. Nå hadde de endelig tresket det meste av maisen, så det fristet å trene hundene litt før vi tok kvelden. De eldste hundene begynner å bli bedre på lange markeringer og dirigeringer, så vi satser på å starte på en Hunting Test tidlig til våren. Når det gjelder lillemann, så får han med seg alt og litt til. Jeg fant vel ut at det ikke skal bli denne typen trening for han på en stund. Ikke at det er en lyd eller at han forsøker å knalle på noe som skjer, men han vet litt for godt hva det dreier seg om når de voksne får jobbe såpass mye som de gjorde i går. Derfor passer det bra at vinteren snart setter inn, for da blir det mye dubbeditt-trening og fokusering på de rette tingene Skal melde oss på et dressurkurs også, og det tror jeg blir bra for både hund og eier!
/Heidi
Så vi drøyde det selskapet Men, kvelden endte riktig bra den! Min gave var en DVD-spiller (fikk vite det når Bjarne kom hjem på kvelden..) og en haug med filmer. Riktig flink var jeg som kom på det! Og ikke nok med det; sofaen og nattbord til soverommet kom ENDELIG. Så kvelden gikk med på å skru sammen møbler og montere sofaen. Vi feiret at alle skruene var tilstede med å innta horisontalen og innta et bedre mexicansk måltid og kald øl. Slett ikke verst!
På lørdag dro vi en tur ut til "wilderness" området, som tydligvis amerikanerne kaller udyrka mark... Kjempefint det stedet, og det genialet er at det nesten ikke er folk der. På lørdag var det vel unntaket, ettersom det var 16 grader og sol. Vi fikk likevel gått en skikkelig bra tur og trent. Det er bare å gå langt nok, så ser man ikke folk - akkurat som hjemme altså! Det har regnet gangske mye den siste tiden, så elva som renner gjennom området er både høy og stri. Vi må passe på at hundene ikke forsvinner alt for langt ut, men inntil land er det fint og akkurat passe strøm til at det blir fin trening (á la stå på stedet hvil og svøm )
I går kjørte vi ned til "hovedkontoret" til Bjarnes jobb. Jeg bruker hermetegn, for kontoret er mer en brakke og har 4 ansatte som jobber der, men det ligger veldig fint til med enorme jorder som stort sett er dyrket med mais. Nå hadde de endelig tresket det meste av maisen, så det fristet å trene hundene litt før vi tok kvelden. De eldste hundene begynner å bli bedre på lange markeringer og dirigeringer, så vi satser på å starte på en Hunting Test tidlig til våren. Når det gjelder lillemann, så får han med seg alt og litt til. Jeg fant vel ut at det ikke skal bli denne typen trening for han på en stund. Ikke at det er en lyd eller at han forsøker å knalle på noe som skjer, men han vet litt for godt hva det dreier seg om når de voksne får jobbe såpass mye som de gjorde i går. Derfor passer det bra at vinteren snart setter inn, for da blir det mye dubbeditt-trening og fokusering på de rette tingene Skal melde oss på et dressurkurs også, og det tror jeg blir bra for både hund og eier!
/Heidi
mandag 8. oktober 2007
Indian summer
Den siste tiden har det vært uvanlig varmt her, og vi har fått en forsinket sommer - i oktober! Gradestokken har krøpet opp og opp, og toppet seg i helgen med over 30 grader. Litt merkelig med trær som gulner og den varmen! Vi sier ikke nei takk, vi altså - men hundene finner det noe slitsomt og det blir flere badeturer hver dag. Vi har heldigvis klimaanlegg i huset, så vi setter temp. på et mer levelig nivå.
Ellers har vi fått satt opp gjerde rundt en del av tomta. Det var på nippet til skillsmisse bare et par ganger, så det må være ny rekord for Holm og Kvan med praktisk arbeid sammen... Vi håper hundene synes det er like fint som oss, men vi får ta det litt pent i starten. Vi fant ut etter litt rask hoderegning at det er et par generasjoner siden vi hadde hunder som faktisk var vant til å være innenfor et gjerde, så vi håper ingen blir som Nadia som bare tok det som en selvfølge å forsere alle gjerder!
I går fant vi nok en gangvei (eller gangmotorvei) som vi kan både trene og gå tur på. Smått fantastisk med underlag á la en fotballbane - ca. 5 - 10 meter bred og ofte rette strekker på 200 meter! Og ikke mange mennesker som bruker det, bare noen enslige joggere og et par hundemennesker fra Norge! Vi aner gode muligheter for vår nye treningsfilosofi; langt, langt, langt Forsøkte å legge igjen båndene i går som "dummyer" og sende bakover. Det gikk forsåvidt greit det, men hundene har nå en naturlig trang til å løpe ut i en liten bue for å få vitring de siste meterne (ganske fornuftig, spør du meg!). Jeg har sluppet tanken om den greia, men Bjarne.... Vel, vi får se!
/Heidi
Ellers har vi fått satt opp gjerde rundt en del av tomta. Det var på nippet til skillsmisse bare et par ganger, så det må være ny rekord for Holm og Kvan med praktisk arbeid sammen... Vi håper hundene synes det er like fint som oss, men vi får ta det litt pent i starten. Vi fant ut etter litt rask hoderegning at det er et par generasjoner siden vi hadde hunder som faktisk var vant til å være innenfor et gjerde, så vi håper ingen blir som Nadia som bare tok det som en selvfølge å forsere alle gjerder!
I går fant vi nok en gangvei (eller gangmotorvei) som vi kan både trene og gå tur på. Smått fantastisk med underlag á la en fotballbane - ca. 5 - 10 meter bred og ofte rette strekker på 200 meter! Og ikke mange mennesker som bruker det, bare noen enslige joggere og et par hundemennesker fra Norge! Vi aner gode muligheter for vår nye treningsfilosofi; langt, langt, langt Forsøkte å legge igjen båndene i går som "dummyer" og sende bakover. Det gikk forsåvidt greit det, men hundene har nå en naturlig trang til å løpe ut i en liten bue for å få vitring de siste meterne (ganske fornuftig, spør du meg!). Jeg har sluppet tanken om den greia, men Bjarne.... Vel, vi får se!
/Heidi
torsdag 4. oktober 2007
Social security no
Når man flytter til et nytt land er det mye nytt å lære seg! Vi har funnet ut at social security no er en svær greie her. Ikke vet vi helt hva det er, men noe har vi lært på denne korte tiden; har vi det åpner det seg en rekke snedige og ikke minst nødvendige muligheter! Kort fortalt trenger vi dette for å åpne en konto, få førerkort, kjøpe bil og mobil!! Ikke så lett å være her uten alle disse tingene, men det er godt vi har VISA og snille arbeidskollegaer hos Bjarne som kjøper bil og mobil i firmaets navn
Vi skulle ordne dette social security no i dag, og det var i en by ca. 1 times kjøring herfra (vi kjører i god tro at internasjonalt førerkort gjelder også her inntil vi får et gyldig et!!). Vi tropper opp på kontoret, og får raskt plass hos en dame som tar i mot passet til Bjarne og vi aner at dette går veien; bare fylle ut alle mulige personlige opplysninger om familie, adresse osv. osv. Damen sier at kortet med nummeret kommer i posten om 10-14 dager. OK - alt vel så langt! Så er det Kvans tur, og damen fortsetter å hakke inn opplysningene om hennes familie osv. Når prosedyren skulle være over, får heller damen en nype mellom øyenbrynene enn det forventede smilet... Jaha! Hva er feil nå? Har dere med vielsesattest, spør damen. Nei, det har vi jo ikke. Prøver å forklare at vi måtte gifte oss for å få det gyldige visumet begge to. Altså; har vi fått visumet som er stemplet inn i passet, betyr det jo at alt er i orden, eller...? Neida, selvfølgelig ikke (alle har vel opplevd byråkrati på nært hold?). Nei, damen måtte ha ORIGINAL vielsesattest - på norsk (jada, ingen problem det) i hånda.... Så da blir det nok en tur til kontoret da - artig å kjøre bil da!
Ellers har alle pakkene vi sendte rett før vi dro kommet. Etter å ha ventet et par dager på pakke nr. 5 (var litt engstelig for at den hadde kommet bort), kunne vi i går gjenforenes med mange av tingene våre! Det var stas, men også litt nedtur ettersom alle pakkene i større eller mindre grad så ut som de var havnet i slåsskamp på veien over... Ettersom Holm og Kvan ikke er de største praktikerne heller, hadde Bjarnes kjære fat (ca 10 kg omtrent ) blitt lagt i samme eske som Heidis kjære bilder... Trenger jeg si noe mer?! Ikke vet jeg hvor dyrt det er å ramme inn de bildene på nytt, for det har jeg fått av mamma i diverse bursdager. Sorry mamma, men jeg skal få ordnet det!
I en av pakkene kom også dummiene. Juhu! Både hundene og vi var ganske glade for at utstyret hadde kommet fram. Vi tok med alle hundene og gikk bort til parken i går kveld, og børstet støv av både to og firbente! Litt rustne etter en del uker uten noe særlig trening i det hele tatt. Men, gøy var det - og gøy er det med junior som selv i en tåketid hvor testosteron tyter ut av alle åpninger, viser at dette er han lagd for! Alt er greit med den gutten når vi plukker fram en dummy.
Bjarne og Tiril konsentrerte seg mest om å - nettopp - løpe rett fram. Litt å gå på enda da, eller som Åse sier det; bare 300 meter igjen da...! Herlig, vet du. Tenkte jeg skulle lese meg opp på target-trening og klikkerbruk. Hvorfor ikke - har funka før med den klikkern
Nei, nå skal vi ut og måle opp hagen. Skal kjøpe inn gjerde i morgen, og håper å få det opp i løpet av helgen. Blir ikke akkurat noe gjerde á la Skogbygda, men litt mer mobilt og ikke minst vedlikeholdsfritt!! Ikke sant, Magnus?
/Heidi
Vi skulle ordne dette social security no i dag, og det var i en by ca. 1 times kjøring herfra (vi kjører i god tro at internasjonalt førerkort gjelder også her inntil vi får et gyldig et!!). Vi tropper opp på kontoret, og får raskt plass hos en dame som tar i mot passet til Bjarne og vi aner at dette går veien; bare fylle ut alle mulige personlige opplysninger om familie, adresse osv. osv. Damen sier at kortet med nummeret kommer i posten om 10-14 dager. OK - alt vel så langt! Så er det Kvans tur, og damen fortsetter å hakke inn opplysningene om hennes familie osv. Når prosedyren skulle være over, får heller damen en nype mellom øyenbrynene enn det forventede smilet... Jaha! Hva er feil nå? Har dere med vielsesattest, spør damen. Nei, det har vi jo ikke. Prøver å forklare at vi måtte gifte oss for å få det gyldige visumet begge to. Altså; har vi fått visumet som er stemplet inn i passet, betyr det jo at alt er i orden, eller...? Neida, selvfølgelig ikke (alle har vel opplevd byråkrati på nært hold?). Nei, damen måtte ha ORIGINAL vielsesattest - på norsk (jada, ingen problem det) i hånda.... Så da blir det nok en tur til kontoret da - artig å kjøre bil da!
Ellers har alle pakkene vi sendte rett før vi dro kommet. Etter å ha ventet et par dager på pakke nr. 5 (var litt engstelig for at den hadde kommet bort), kunne vi i går gjenforenes med mange av tingene våre! Det var stas, men også litt nedtur ettersom alle pakkene i større eller mindre grad så ut som de var havnet i slåsskamp på veien over... Ettersom Holm og Kvan ikke er de største praktikerne heller, hadde Bjarnes kjære fat (ca 10 kg omtrent ) blitt lagt i samme eske som Heidis kjære bilder... Trenger jeg si noe mer?! Ikke vet jeg hvor dyrt det er å ramme inn de bildene på nytt, for det har jeg fått av mamma i diverse bursdager. Sorry mamma, men jeg skal få ordnet det!
I en av pakkene kom også dummiene. Juhu! Både hundene og vi var ganske glade for at utstyret hadde kommet fram. Vi tok med alle hundene og gikk bort til parken i går kveld, og børstet støv av både to og firbente! Litt rustne etter en del uker uten noe særlig trening i det hele tatt. Men, gøy var det - og gøy er det med junior som selv i en tåketid hvor testosteron tyter ut av alle åpninger, viser at dette er han lagd for! Alt er greit med den gutten når vi plukker fram en dummy.
Bjarne og Tiril konsentrerte seg mest om å - nettopp - løpe rett fram. Litt å gå på enda da, eller som Åse sier det; bare 300 meter igjen da...! Herlig, vet du. Tenkte jeg skulle lese meg opp på target-trening og klikkerbruk. Hvorfor ikke - har funka før med den klikkern
Nei, nå skal vi ut og måle opp hagen. Skal kjøpe inn gjerde i morgen, og håper å få det opp i løpet av helgen. Blir ikke akkurat noe gjerde á la Skogbygda, men litt mer mobilt og ikke minst vedlikeholdsfritt!! Ikke sant, Magnus?
/Heidi
mandag 1. oktober 2007
Field Trial
På lørdag var vi og kikket på vår første field trial - ca. 2 timers kjøring østover i staten Wisconsin. Vi var rimelig spent på hvordan opplegget kom til å være, og om noen kom til å snakke med oss i det hele tatt!
Prøven gikk over 3 dager, og det var 3 klasser i løpet av helgen; Qualifying (for hunder som ikke har plassert seg blant de 4 første i en høyere klasse - tror jeg! Ta dette med en klype salt; det er mange regler som ikke helt har satt seg ennå!), Owner/Handler Amateur (for alle hunder som blir ført av eier eller medeier/familie - altså ikke proff) og Limited Open (hunder som har plassert seg og sanket poeng for championat, eller som har blitt nr. 1 eller 2 i Qualifying eller Owner/Handler Amateur)... Ikke enkelt - og sikkert ikke helt riktig oppfattet! I tillegg er det Derby-klasse (for hunder opp til 2 år), Open (åpent for alle hunder) og sikkert flere også.
Vi kom inn til Amateur-området først, og fikk sett en trippelmarkering som alle hundene skulle gjennom først. Hunder som ikke gjorde seg bort der fikk siden en dirigering, og de hundene som var igjen etter de to første postene fikk til slutt markeringer på vann.
Kort fortalt dømmes det etter at hundene går ut på en rett linje og følger denne helt fram til markerings/diringeringsviltet. Det legges også vekt på fart og stil og lydighet. Markeringene vi så i klassen var mellom 100 og 200 meter. Det brukes ender eller fasaner, stort sett. Ved markeringsarbeidet er det over og ut hvis du må hjelpe hunden og dirigere mot fuglen. Ved dirigeringer skal hunden gå på en rett linje, og i Amateur-klassen er den ofte 300 meter lang.... Ved markeringsarbeid i vann gjelder fortsatt regelen om at de skal gå en rett linje, og det naturlige for en hund å følge vegetasjonene belønnes IKKE - heller det motsatte. Eller som de sa; det er den rette linjen vi er ute etter!
Vi møtte hyggelige folk, og de svarte velvillig på alle spørsmålene våre - så det var ikke noe å bekymre seg over! Miljøet virket lite og oversiktelig innenfor avdelingene de hadde, så neste skritt er å melde seg inn i den lokale retrieverklubben her. De har faste treninger og treningsområder til disposisjon, så det blir nok greit.
Etter at det første sjokket hadde lagt seg over avstandene, dro vi bort til Limited Open og de proffe folkene! På vei dit i bilen ble vi enige om at de avstandene kan la seg gjøre - etter å ha lagt om treningen en smule Ganske oppesen var vi egentlig da vi skrittet ut av bilen for å se den vanskeligste klassen...!
Men, du verden som vi falt sammen da vi hadde sett noen av hundene på en dirigering der!! Etter en stund så vi på hverandre, og Bjarne var den første som sa noe; Men, dette er jo faktisk helt umulig. Og det er det - med våre treningsmetoder - uten at jeg skal sette i gang en diskusjon om det her nå
Kort fortalt om dirigeringen; hundene stod på toppen av et jorde, med god oversikt over terrenget: Terrenget bestod av et jorde som skrånet lett nedover - ca 70 meter - mot et kanalsystem som var gravd opp med mange, små dammer. Lettløpt eng mellom de små dammene. I bakkant av dammen - beitemark - skrånende oppover. Det gikk en markering i området ved kanalene som hunden ikke skulle ha. Den skulle så sendes nedover jorde, over kanal/dammene, og videre oppover beitemarken. Jeg kan anslå avstanden til 400 meter - i hvertfall! Det som også utløste vår måpende tilstand, var at hundene skulle løpe på den rette linjen - hele veien. De ble korrigert med fløyte og armsignal hele veien utover, og når jeg sier at de gikk på en rett linje, gjorde de det - uansett om det var land eller vann... For å være ærlig fikk vi en litt uggen følelse av å se på, og lusket hjem - om ikke med halen mellom bena, så ikke så høye i hatten lenger!
Men, de som kjenner Bjarne vet jo at konkurransegenene er litt under middels til stede - og etter noen timer i bilen lød det; Det blir vel ikke start på field trial i år da, men neste år! Søkke ta - vi skal slå de skithunda (eller noe lignende trønders kraftuttrykk). Javel, sier jeg...
Så, er vi blitt deprimerte! Neimen om vi er. Men, vi har vel funnet ut at det er ikke på field trial vi skal ta dem, men på Hunting Tester (mer som våre prøver), og selvfølgelig skal vi prøve oss på en field trial neste år, men det blir vel heller på Qualifying-nivået enn Open-nivået Man får kjenne sin begrensning, men også sette pris på hunder med logrende haler!
/Heidi
Prøven gikk over 3 dager, og det var 3 klasser i løpet av helgen; Qualifying (for hunder som ikke har plassert seg blant de 4 første i en høyere klasse - tror jeg! Ta dette med en klype salt; det er mange regler som ikke helt har satt seg ennå!), Owner/Handler Amateur (for alle hunder som blir ført av eier eller medeier/familie - altså ikke proff) og Limited Open (hunder som har plassert seg og sanket poeng for championat, eller som har blitt nr. 1 eller 2 i Qualifying eller Owner/Handler Amateur)... Ikke enkelt - og sikkert ikke helt riktig oppfattet! I tillegg er det Derby-klasse (for hunder opp til 2 år), Open (åpent for alle hunder) og sikkert flere også.
Vi kom inn til Amateur-området først, og fikk sett en trippelmarkering som alle hundene skulle gjennom først. Hunder som ikke gjorde seg bort der fikk siden en dirigering, og de hundene som var igjen etter de to første postene fikk til slutt markeringer på vann.
Kort fortalt dømmes det etter at hundene går ut på en rett linje og følger denne helt fram til markerings/diringeringsviltet. Det legges også vekt på fart og stil og lydighet. Markeringene vi så i klassen var mellom 100 og 200 meter. Det brukes ender eller fasaner, stort sett. Ved markeringsarbeidet er det over og ut hvis du må hjelpe hunden og dirigere mot fuglen. Ved dirigeringer skal hunden gå på en rett linje, og i Amateur-klassen er den ofte 300 meter lang.... Ved markeringsarbeid i vann gjelder fortsatt regelen om at de skal gå en rett linje, og det naturlige for en hund å følge vegetasjonene belønnes IKKE - heller det motsatte. Eller som de sa; det er den rette linjen vi er ute etter!
Vi møtte hyggelige folk, og de svarte velvillig på alle spørsmålene våre - så det var ikke noe å bekymre seg over! Miljøet virket lite og oversiktelig innenfor avdelingene de hadde, så neste skritt er å melde seg inn i den lokale retrieverklubben her. De har faste treninger og treningsområder til disposisjon, så det blir nok greit.
Etter at det første sjokket hadde lagt seg over avstandene, dro vi bort til Limited Open og de proffe folkene! På vei dit i bilen ble vi enige om at de avstandene kan la seg gjøre - etter å ha lagt om treningen en smule Ganske oppesen var vi egentlig da vi skrittet ut av bilen for å se den vanskeligste klassen...!
Men, du verden som vi falt sammen da vi hadde sett noen av hundene på en dirigering der!! Etter en stund så vi på hverandre, og Bjarne var den første som sa noe; Men, dette er jo faktisk helt umulig. Og det er det - med våre treningsmetoder - uten at jeg skal sette i gang en diskusjon om det her nå
Kort fortalt om dirigeringen; hundene stod på toppen av et jorde, med god oversikt over terrenget: Terrenget bestod av et jorde som skrånet lett nedover - ca 70 meter - mot et kanalsystem som var gravd opp med mange, små dammer. Lettløpt eng mellom de små dammene. I bakkant av dammen - beitemark - skrånende oppover. Det gikk en markering i området ved kanalene som hunden ikke skulle ha. Den skulle så sendes nedover jorde, over kanal/dammene, og videre oppover beitemarken. Jeg kan anslå avstanden til 400 meter - i hvertfall! Det som også utløste vår måpende tilstand, var at hundene skulle løpe på den rette linjen - hele veien. De ble korrigert med fløyte og armsignal hele veien utover, og når jeg sier at de gikk på en rett linje, gjorde de det - uansett om det var land eller vann... For å være ærlig fikk vi en litt uggen følelse av å se på, og lusket hjem - om ikke med halen mellom bena, så ikke så høye i hatten lenger!
Men, de som kjenner Bjarne vet jo at konkurransegenene er litt under middels til stede - og etter noen timer i bilen lød det; Det blir vel ikke start på field trial i år da, men neste år! Søkke ta - vi skal slå de skithunda (eller noe lignende trønders kraftuttrykk). Javel, sier jeg...
Så, er vi blitt deprimerte! Neimen om vi er. Men, vi har vel funnet ut at det er ikke på field trial vi skal ta dem, men på Hunting Tester (mer som våre prøver), og selvfølgelig skal vi prøve oss på en field trial neste år, men det blir vel heller på Qualifying-nivået enn Open-nivået Man får kjenne sin begrensning, men også sette pris på hunder med logrende haler!
/Heidi
Abonner på:
Innlegg (Atom)