Kjempedag!!

I dag har vi hatt en av de beste dagene på veldig lenge. Våknet til strålende sol og -3 grader. Et en kort økt på kontoret så var det bare å kaste seg i bilen og kjøre 3 timer vestover. Møtte en kunde av jobben til lunch kl 12 i en liten by kalt Clarkfield på grensen mellom Minnesota og Sør Dakota. Etterpå var det rett ut på noen helt fantastiske jaktområder. Vanskelig å beskrive, men ganske tett vegetasjon med en liten elv som slynget seg gjennom landskapet. Her og der var det plantet en del mais og annen "fuglemat". Ken hadde med seg sin erfarne pointing lab og jeg stilte med en mer uerfaren svenskfødt flat.


Kort fortalt, etter 5 timer og masse skuddsjanser, så hadde vi begge våre to fasaner (bag-limit er to haner pr skytter per dag). Kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har sett Tiril så sliten noen gang - har aldri sett henne så høy tidligere heller. Virker som det er et enormt adrenalin kick å få jage på denne måten. Enda godt vi har gjort vårt på norske B-prøver :-)

Neste runde blir på søndag i Iowa sammen med en ny gruppe kunder. Og det er på en fasan farm :-)

PS: Labradoren spikret stand flere ganger - moro å oppleve. Et par ganger hjalp det dog ikke med verdens beste stand, når han i neste sekund ble løpt over av en apporteringskåt flat ...

John Deere - here I come

På vei hjem fra Sør Dakota tidligere denne uka så var faktisk Tiril i så pass god form at vi tok en liten jakttur. Faktisk fikk vi jaget opp en hare som jeg faktisk traff - faktisk på ganske langt hold og i fart. Synes jeg hører Øivind Veel mumle "Flaks!". Selv tror jeg det kan ha litt å gjøre med noen timer foran skytesimulatoren til Kristin og Trond. Åkke som - Tiril var fornøyd som bare det og de resterende timene østover gikk så lett som en plett!


I dag skal jeg, hvis været holder seg, hjem til en kollega av meg og kjøre (i alle fall få prøve litt) en av verdens største John Deer tresker. For de av dere som skjønner hva jeg snakker om (det gjelder i alle fall de på Nortura kontoret i Steinkjer) vet hvor stort det er. Jeg skal ta på meg John Deer t-skjorta, John Deer klokka og John Deer capsen.

D henne bli vara ja!!

Enøyd hund

Tiril og jeg ankom ranchen i Sør Dakota tidlig lørdag etter å ha kjørt nesten hele natta - hadde noen timer på øyet halvveis. På ettermiddagen dro vi så ut sammen med to kollegaer for å jakte grouse og fasan. Etter over 5 timer i yr, vind og 2 grader var vi tilbake med 4 ender. Ikke verst det når vi jaktet fasan. På søndag morgen var Tiril ikke helt i form. Det ene øyet fullstendig igjennklistret - kunne ikke engang se øyeeplet når jeg prøvde å åpne det. Ettersom ranchen bokstaveligtalt ligger midt på prærien og eneste veterinær i nærheten var ute på jakt også, fikk vi ikke sett skikkelig på det før i dag. Vi stod derfor og ventet når den lokale cowboy veterinæren åpnet skuret han holder til i kl 7 i dag tidlig. Enden på visa var at Tiril måtte dopes ned og etter noe fomling i øyet fant han et lite men veldig skarpt frø som hadde satt seg fast innenfor den tredje øyelokket.


Så, dagen i dag har gått med til å sitte inne og jobbe og se ut på det fine været . Blir ikke mye fugl av det. Tiril er imidlertid mye bedre nå i kveld og hvis hun er frisk og rask i morgen så kan det hende det blir en time eller to i morgen på vei tilbake til Minnesota. Kan være godt for oss begge å stykke opp den 10 timer kjøreturen litt.

Litt kjedelig kanskje

Det er litt kjedelig å være her etter at Heidi dro. Det blir lissom ikke helt det samme. Begynner imidlertid å komme inn i en rutine: stå opp, gi bikkja mat og kort tur, jobb, løpe i lunsjen, jobb, trene hund eller noe annet halveis sosialt, jobb og tv (til tider litt mye tv kanskje).


Sjefen var her i helga og da var det nesten så vi dro og kjøpte Xbox 360 eller noe lignende + en lenestol av en annen verden. Hadde jeg gjort det så hadde både bikkja og jeg komme til å legge på oss - raskt - og det vil vi jo ikke.

I morgen kveld skal jeg hente "varer" (les: rånesæd) på flyplassen og kjøre 10 timer rett vest til vår besetning i Sør Dakota. Det betyr imidlertid også at lørdag ettermiddag og søndag vil bli brukt til jakt. Det gleder vi oss til - Tiril og jeg.


:-)

Det å kjøpe våpen i USA

Det å kjøpe våpen i USA har vist seg vanskeligere enn først antatt. Og med våpen mener jeg så kun en hagle, ikke noe mer dramatisk enn det (kunne imidlertid sikkert fått kjøpt hva som helst hadde jeg oppsøkt de rette miljøene, men etter at Heidi dro har jeg prøvd å holde meg unna gettoene).


Så, i går var jeg innom en kjempe bra våpenbutikk hvor de hadde et godt utvalg av både nye og brukte våpen. Virket som man egentlig kunne få kjøpt alt fra kamofarga sprettert til tanks. http://www.ahlmans.com/

Men åkke som, selv om jeg stilte med pass, visum, amerikansk personnummer, amerikansk førerkort og forsikringsbevis på bilen (?? - ja, for å vise at jeg hadde en fast adresse som jeg hadde bodd på i mer enn 90 dager) - så hjalp det ikke. Det hele bunnet ut i at jeg ikke kunne oppdrive noe de kalte 'alien number', og ingen viste heller ikke hvor dette nummeret skulle komme fra. Satt en time i telefon med forskjellige byråkrater før jeg ga opp. Ikke lett å hoste opp et nummer når ingen kan fortelle meg hvor det skal stamme fra.

Så, i dag har jeg lånt meg en hagle fra en kollega - ferdig med den saken.