Det var nå godt å komme hjem igjen da... Føler meg veldig gammel og satt når jeg sier det høyt til meg selv, men det er noe med å sove i sin egen seng! Og et kapittel for seg er jo amerikanernes dyne-vaner. Lag på lag med dynetrekk, teppe, enda et teppe... kanskje enda et teppe når det blir riktig kaldt? Ikke vet jeg, men hvorfor de har det sånn aner jeg ikke. Skjønner jo tegninga når man bor i et land hvor vinteren ikke akkurat er kald, men her hvor det er som hjemme... Jeg sier ikke mer Deilig var det i hvert fall å komme hjem til hver sin dyne!
Thanksgiving ble bespist hos sjefen til Bjarne. Det var et grande måltid med hele familien i kaotisk forening. Nedtelling og 7 kokker på kjøkkenet. Litt hektisk på slutten, men det ble kalkun, stuffing, mashed potatoes, sweet potatoes, pickles, gravy, osv. osv. osv. Og til dessert; pumkinpai og epplepai. Viste dere forresten at de selger pumpkinpai-lys? Altså luktelys med pumkinpai lukt... Hvis noen er interessert, så kan jeg sende. Mange andre merkelige luktelys å få kjøpt også. Egner seg kanskje på do? Jeg vet ikke altså, jeg har boikottet alt som heter luktelys og våtservietter - for det er liksom livet til mange her borte. Det var en lang avsporing. Men, thanksgiving var en høydare! Veldig god mat, og du verden så mette vi ble... Skikkelig julaften-følelse.
Dagen etter forsøkte vi å skremme noen fasaner igjen. En fugl ble skutt. Resten vi så var høner, og de er det ikke lov til å skyte. Bikkjene koste seg likevel. Tiril jobbet igjen som en helt, og kom hjem med borrer over nesten hele kroppen.... Jeg skjønner nå hvorfor de fleste kutter ut flatten som jakthund i områdene her, for det er et herk å få ut. Nå er orange jaktvest innkjøpt sånn at det meste av pelsen er dekket!
Ellers har julehysteriet begynt i butikker og på TV. Dagen etter thanksgiving er vistnok starten på juleshoppingen. I år slipper vi alt dette, og det er faktisk deilig! Jeg skriver ikke hva vi skal finne på for noe annet, for litt hemmelig må det være for familien Vi skal forresten feire jul i en skikkelig tømmerhytte. Vi lette rundt på nettet og fant diverse hytter til leie. Etter mye om og men bestemte vi oss for en hytte noen timers kjøring nordover. Så veldig bra ut. Skal finne den linken og legge ut så får dere se. Hytta har boblebad og stor peis så standarden er nok litt annerledes enn vi er vant til
Prøver å trene litt hver uke med Munti også. Nå har derimot vinteren kommet, og i dag har det vært nesten 10 kuldegrader ute og da frister det ikke mye å være ute og trene hund Jeg er glad jeg tok med varmedressen, får nok god bruk for den framover. Uansett, den lille økta vi hadde i dag gikk fint! Jeg må glise av hvor lik han er Tiril i mye. I dag la jeg ut lange fremadsendinger. Lura ut 3 stykker etter hverandre og viste han den siste jeg la ut. Den første var jo veldig lett å huske for han, mens andre gangen jeg skulle sende ut var han jo litt mer usikker ettersom han ikke hadde sett flere. Han løper ut ca. 20 meter før han begynner å bli litt i tvil, og så starter kenguruhoppinga framover...! Spoing, spoing med ørene rett til værs Så jeg oppmuntrer han med et par ja, og da legger han seg på og springer videre utover. Dyktig hund! Deilig med en som bare fortsetter selvom han er litt i tvil. Vi gav oss der vi da Setter inn et stjernebilde som Tove tok av han når vi var på Flatmästerskapet i august. Tusen takk for bildet Tove!
/Heidi
tirsdag 27. november 2007
onsdag 21. november 2007
Sør Dakota del 2
Jeg er glad vi foreviget vår første dag i Sør-Dakota med det fantastiske været. Dagen etter våknet vi med snø i været og kald vind. Været er noe USTABILT på disse traktene. Men, litt facsinerende likevel, og ikke minst er man jo glad for at man bare er på besøk og ikke skal bo her til vinteren....
Vi prøvde oss på noen fasaner første dagen vi var her, men uten resultat. Vi gikk i områder som er åpent for alle og enhver - vanligvis er det turområder, men i jakttidene er det fasanjakt som gjelder. Enorme områder å jakte på selvfølgelig, men veldig åpent uten noe vegetasjon. Ettersom det har vært tørke i SD i 7 år nå, er det måte på hvor mye gresset vokser. Jeg tror (med vekt på TRO) at området vi gikk på ble litt for åpent for fasanene. Ingen ting å gjemme seg i. Men, vi hadde jo en fantastisk fin tur i det fine været, og hadde med mat og drikke. Herlig å gå med hundene og se hvordan de jobber. Tiril er jo stødigheten selv. Gjør jobben hele veien, og ingen tvil hos henne hva vi er ute etter. Litt motløs etter noen timer uten spor etter fugl, men hun durer og går. Litt som en duracell-kanin Robin ser ikke poenget med å søke i åpne områder uten noe påvirking... Jeg hadde neste glemt hvorfor han går under navnet "Puddingen" en stund, men det slo meg igjen disse dagene. Jaktlyst er overvurdert, hilsen Robin Munti var med for første gang, og han skjønte ikke stort hva vi drev med! Men, dette blir nok bra til neste år. Han jobber i vei, og lar de andre hundene stort sett være i fred (med unntak av noen rykk i håp om å få med de andre på lek!). Litt av og på, og ikke veldig systematisk, men veldig kvikk og ligner på sin mor da.... Er jo lov å håpe
Dagen etter var jo som sagt været noe annerledes, men det var da vi var nærmest fugl - og hare. Vi gikk i et annet området enn første dagen, og der var det mer vegetasjon. Etter å ha gått en god runde uten å støkke opp fugl, var vi i ferd med å gå hjem da Munti nesten tråkket på en hare! En kombinasjon av overrasket skytter, og ung hund som ikke stopper å fløyte løpende etter hare - ble det med opplevelsen, kan man si
Kort tid etterpå fløy det opp et rypekull, hagle ble avfyrt - og fugl ble truffet - men, ikke nok at den falt... Så det var vår gevinst etter et par dager med uhøytidelig jakt. Gøy var det likevel! Vel, det får stå for min regning, for Bjarne var ikke veldig blid etter den hare-episoden..
Før vi dro fra ranchen måtte jeg selvfølgelig være med å kikke på grisene. En tur i fødeavdelingen var høydepunktet, og Duroc-griseunger er spesielt søte synes jeg da! På bildet soves det seriøst...
Så bar det i vei østover igjen mot Minnesota. Thanksgiving stod på programmet hos kollegaene til Bjarne i Harmony. Big happening, som vi har skjønt. Oppdatering om det følger...
/Heidi
Vi prøvde oss på noen fasaner første dagen vi var her, men uten resultat. Vi gikk i områder som er åpent for alle og enhver - vanligvis er det turområder, men i jakttidene er det fasanjakt som gjelder. Enorme områder å jakte på selvfølgelig, men veldig åpent uten noe vegetasjon. Ettersom det har vært tørke i SD i 7 år nå, er det måte på hvor mye gresset vokser. Jeg tror (med vekt på TRO) at området vi gikk på ble litt for åpent for fasanene. Ingen ting å gjemme seg i. Men, vi hadde jo en fantastisk fin tur i det fine været, og hadde med mat og drikke. Herlig å gå med hundene og se hvordan de jobber. Tiril er jo stødigheten selv. Gjør jobben hele veien, og ingen tvil hos henne hva vi er ute etter. Litt motløs etter noen timer uten spor etter fugl, men hun durer og går. Litt som en duracell-kanin Robin ser ikke poenget med å søke i åpne områder uten noe påvirking... Jeg hadde neste glemt hvorfor han går under navnet "Puddingen" en stund, men det slo meg igjen disse dagene. Jaktlyst er overvurdert, hilsen Robin Munti var med for første gang, og han skjønte ikke stort hva vi drev med! Men, dette blir nok bra til neste år. Han jobber i vei, og lar de andre hundene stort sett være i fred (med unntak av noen rykk i håp om å få med de andre på lek!). Litt av og på, og ikke veldig systematisk, men veldig kvikk og ligner på sin mor da.... Er jo lov å håpe
Dagen etter var jo som sagt været noe annerledes, men det var da vi var nærmest fugl - og hare. Vi gikk i et annet området enn første dagen, og der var det mer vegetasjon. Etter å ha gått en god runde uten å støkke opp fugl, var vi i ferd med å gå hjem da Munti nesten tråkket på en hare! En kombinasjon av overrasket skytter, og ung hund som ikke stopper å fløyte løpende etter hare - ble det med opplevelsen, kan man si
Kort tid etterpå fløy det opp et rypekull, hagle ble avfyrt - og fugl ble truffet - men, ikke nok at den falt... Så det var vår gevinst etter et par dager med uhøytidelig jakt. Gøy var det likevel! Vel, det får stå for min regning, for Bjarne var ikke veldig blid etter den hare-episoden..
Før vi dro fra ranchen måtte jeg selvfølgelig være med å kikke på grisene. En tur i fødeavdelingen var høydepunktet, og Duroc-griseunger er spesielt søte synes jeg da! På bildet soves det seriøst...
Så bar det i vei østover igjen mot Minnesota. Thanksgiving stod på programmet hos kollegaene til Bjarne i Harmony. Big happening, som vi har skjønt. Oppdatering om det følger...
/Heidi
tirsdag 20. november 2007
Sør Dakota
På søndag pakket vi bilen og dro til Norsvins ranch i Sør-Dakota. Ranchen ligger i Haakon County hvor det bor i underkant av 2000 personer. Tørre fakta om staten finner dere her. Får dere assosiasjoner til navnet Haakon og tenker at det har noe med Norge og gjøre, så stemmer det. Staten er oppkalt etter Haakon VII (vår gamle konge).
SD viste seg fra sin beste side når vi kom nedover, og bildene under viser noen glimt av vår første dag her;
Det begynner å åpne seg opp, ja! Uttrykket har blitt en gjenganger etter at Bjarnes kollega var i SD for første gang... Rett fram og rett fram, mil etter mil, og så flatt at man kan se uendelig langt avgårde. Cruise-kontroll er i hvertfall fine greier
Norsvins ranch, sett fra huset vi bor i mens vi er her.
Hundene er endelig på landet igjen! Litt større plass og løpe på enn de er vant til... Tiril i farta.
Muntis store hobby har vært å dra opp mais-røtter. Ta godt tak, dra opp - og riste godt!
VI kjørte en tur på Ashcreek road. Er ikke dette indianer-land, så vet ikke jeg...
Vanlig skilt å se i Haakon County.
Fylle opp tanken på den lokale bensinstasjonen hvor man i tillegg til bensin kan kjøpe øl (som skiltet sier), og hente posten. Ettersom det er forbudt å selge øl på et postkontor, fikk nok myndighetene noe å tenke på i dette tilfellet - men, fornuften seiret??
Og så var det kveld etter en fantastisk dag hvor det var 10 grader, strålende sol og VINDSTILLE... Det er noe uvanlig i traktene, som dere skjønner!
Mer kommer - flere bilder også.
/Heidi
SD viste seg fra sin beste side når vi kom nedover, og bildene under viser noen glimt av vår første dag her;
Det begynner å åpne seg opp, ja! Uttrykket har blitt en gjenganger etter at Bjarnes kollega var i SD for første gang... Rett fram og rett fram, mil etter mil, og så flatt at man kan se uendelig langt avgårde. Cruise-kontroll er i hvertfall fine greier
Norsvins ranch, sett fra huset vi bor i mens vi er her.
Hundene er endelig på landet igjen! Litt større plass og løpe på enn de er vant til... Tiril i farta.
Muntis store hobby har vært å dra opp mais-røtter. Ta godt tak, dra opp - og riste godt!
VI kjørte en tur på Ashcreek road. Er ikke dette indianer-land, så vet ikke jeg...
Vanlig skilt å se i Haakon County.
Fylle opp tanken på den lokale bensinstasjonen hvor man i tillegg til bensin kan kjøpe øl (som skiltet sier), og hente posten. Ettersom det er forbudt å selge øl på et postkontor, fikk nok myndighetene noe å tenke på i dette tilfellet - men, fornuften seiret??
Og så var det kveld etter en fantastisk dag hvor det var 10 grader, strålende sol og VINDSTILLE... Det er noe uvanlig i traktene, som dere skjønner!
Mer kommer - flere bilder også.
/Heidi
lørdag 17. november 2007
Utstilling
Munti og Tiril debuterte på utstilling i USA i dag. Kort fortalt ble det ingen lykkens dag og poengsamling til CH for hverken mor eller sønn! Selv om utgangspunktet var og kikke på hunder og snakke med folk har man jo merkelig nok ambisjoner...
Munti fikk 1. premie og var eneste hund i "Puppy Dog", men ble ikke plukket ut som vinner av vinnerklassen. Noen rangering blir jo ikke gjort videre, og ingen kritikker skrevet - så jeg aner ikke hva dommeren synes. Han kunne dog ha oppført seg bedre - synes jeg! Selv etter å ha trent på å løpe pent i bånd i noen uker, er han fortsatt veldig ukonsentrert og viser seg ikke alltid fra sin beste side... Han står ikke direkte med et ben i hvert hjørne heller og krever en del handling, men, men! Vi har ikke gitt oss altså - synes han har såpass mye bra at jeg vil forsøke igjen.
Tiril fikk 2. premie. Merkelig nok kikket dommeren på bittet her også... Ikke kjenner jeg så mange flat-folk her enda, og ikke vet jeg hvor direkte man kan spørre om saker og ting - men, hvis jeg blir kjent med noen vil jeg vel høre om det er noen dommere som er bedre å stile for enn andre! Jeg pratet med hun som hadde BIR-hunden, og hun kommenterte det med at "så det er ikke bare her dommerne er opptatt av detaljer" - når jeg fortalte at de var opptatt av bitt i Norge også. Jeg får vel ta det som et tegn på at ting bedømmes omtrent som hjemme. Derfor blir det nok ikke så mange utstillinger på Tiril i framtiden. Hun får heller vise framlabbene på hunting tester!
Så, hva synes jeg om flat-miljøet i Minnesota? Vel, det som slo meg er at det er MYE skitsnakk (som en trønder ville sagt det!) eierne i mellom. Jeg hadde vel vært inne i hallen ca. 10 minutter før jeg fikk første leksjon om hvem som var idiot og hvem som var genial. Litt lang i maska, kan du si... Har også fått høre av andre i USA at avdelingen her er ganske splittet, og det er jo dumt! Vet ikke om ting bare eskalerer fordi det er en liten rase, men vi får heve oss over det. I tillegg var det vel ikke akkurat mange som spurte oss om hundene våre. De pratet dog MYE om sine egne hunder, men det er vel sånn det er. De var bare hyggelige altså, men veldig amerikansk-hyggelige - man kommer liksom aldri inn i kjernen av noe - vanskelig å forklare
Men, nå er den halvdårlige dagen på utstilling glemt! Nå driver vi og pakker og er på vei til sør-Dakota. Vi tar med pc og kamera, og jeg skal forsøke ta noen bra bilder. Værmeldingen er god; de melder 10-15 grader, hagla og skudd er på plass, så vi gleder oss til turen! Håper vi kan få lurt noen fasaner.
/Heidi
Munti fikk 1. premie og var eneste hund i "Puppy Dog", men ble ikke plukket ut som vinner av vinnerklassen. Noen rangering blir jo ikke gjort videre, og ingen kritikker skrevet - så jeg aner ikke hva dommeren synes. Han kunne dog ha oppført seg bedre - synes jeg! Selv etter å ha trent på å løpe pent i bånd i noen uker, er han fortsatt veldig ukonsentrert og viser seg ikke alltid fra sin beste side... Han står ikke direkte med et ben i hvert hjørne heller og krever en del handling, men, men! Vi har ikke gitt oss altså - synes han har såpass mye bra at jeg vil forsøke igjen.
Tiril fikk 2. premie. Merkelig nok kikket dommeren på bittet her også... Ikke kjenner jeg så mange flat-folk her enda, og ikke vet jeg hvor direkte man kan spørre om saker og ting - men, hvis jeg blir kjent med noen vil jeg vel høre om det er noen dommere som er bedre å stile for enn andre! Jeg pratet med hun som hadde BIR-hunden, og hun kommenterte det med at "så det er ikke bare her dommerne er opptatt av detaljer" - når jeg fortalte at de var opptatt av bitt i Norge også. Jeg får vel ta det som et tegn på at ting bedømmes omtrent som hjemme. Derfor blir det nok ikke så mange utstillinger på Tiril i framtiden. Hun får heller vise framlabbene på hunting tester!
Så, hva synes jeg om flat-miljøet i Minnesota? Vel, det som slo meg er at det er MYE skitsnakk (som en trønder ville sagt det!) eierne i mellom. Jeg hadde vel vært inne i hallen ca. 10 minutter før jeg fikk første leksjon om hvem som var idiot og hvem som var genial. Litt lang i maska, kan du si... Har også fått høre av andre i USA at avdelingen her er ganske splittet, og det er jo dumt! Vet ikke om ting bare eskalerer fordi det er en liten rase, men vi får heve oss over det. I tillegg var det vel ikke akkurat mange som spurte oss om hundene våre. De pratet dog MYE om sine egne hunder, men det er vel sånn det er. De var bare hyggelige altså, men veldig amerikansk-hyggelige - man kommer liksom aldri inn i kjernen av noe - vanskelig å forklare
Men, nå er den halvdårlige dagen på utstilling glemt! Nå driver vi og pakker og er på vei til sør-Dakota. Vi tar med pc og kamera, og jeg skal forsøke ta noen bra bilder. Værmeldingen er god; de melder 10-15 grader, hagla og skudd er på plass, så vi gleder oss til turen! Håper vi kan få lurt noen fasaner.
/Heidi
onsdag 14. november 2007
Eksamen og jakttur?
Munti bestod eksamen i går kveld på valpekursets siste dag. Litt stolt med nytt skjerf og kursbevis?? Bildet får bli et bevis på at sitt og bli og apport var noen av de tingene han kunne i november 2007!
Ellers er det små og store ting på gang. Vi planlegger tur til Sør-Dakota på søndag, men må nesten se det litt an ettersom prosjekt "Munti og sting" ikke har helt gått etter planen. Det sitter jo noen sting igjen, men en del har løsnet - som fryktet - og ting tar litt mer tid enn vi hadde håpet... Turen til Sør-Dakota innebærer å bo på ranchen hvor alle grisene til Norsvin er, og nei; det er ikke stell av griser som jeg tenker skal bli vår hovedbeskjeftelse mens vi er der, men derimot fasanjakt og riding! Det funker dårlig med en hund som må ta det med ro... Vi har jo ikke akkurat dårlig tid og ranchen forsvinner ikke med det første, men det er nå den jakta som frister da....
Bjarne forsøkte å kjøpe en hagle i går, men det viste seg å være vanskelig. Man må ha bodd her i 90 dager før det går an, så han får smøre seg med tålmodighet en liten stund til. Jaktlisensen er derimot på plass, og det er vist helt greit å låne hagle. Så da så! Tilbud om jakt hagler (ha, morsom!) inn, så det er bare å velge og vrake. Nivået på våre hunder er derimot blitt noe urimelig høyt vurdert av Bjarnes arbeidskollega. Det fortelles med stor innlevelse hver gang de er ute og treffer nye potensielle kunder (alle jakter og alle har en labrador). Ettersom kollegaen til Bjarne ikke er så godt vant til hunder, er hans oppfatning av våre firbentes kvaliteter kanskje litt urealististiske (imponert over at de sitter på kommando, type...) så jeg tror Bjarne er LITT nervøs i forhold til det å ta med hundene på jakt med noen folk som kan bli kunder. Vi ser for oss at vi blåser alle sjanser pga en ulydig hund. Da blir det ikke mange griser kjøpt akkurat! Derfor hadde det vært genialt og startet med å dra til sør-Dakota for der er det bare kjentfolk... Jaktmetoden er annerledes enn vi er vant til ettersom det kun jaktes på villfugl, og jeg tror det er mer snakk om en slags støkkjakt hvor alle går på linje. Retrieverne brukes som en kombinert støtende og apporterende hund. Robin og Tiril har jo blitt brukt litt som det på Saxhyttan, men ikke så mye at vi vet 100% hvordan de reagerer i alle situasjoner. Vi får se.
Ellers slo hjemmelengselen inn i går når vi hadde telefon med venner som var på jakt hos Pelle! Kunne godt tenkt meg og sittet rundt det bordet i går kveld og tatt en øl. Selvom boforholdene er dårlige og selv med få apporter etter en lang dag ute i kulda!
Jeg har også fått tilbakemeldinger om at jeg skriver for mye og for langt, og at det kunne være en idé med lydbok for folk som har arbeidsforhold hvor ikke pc'en ikke er innen rimelig avstand... Jeg har merket meg bestillingen, og notert meg første navn på lista; Øyvind Veel, Sørpå Dillingøy . Andre interesserte kan sende en bestilling pr. mail eller i bloggen
Hei og hopp! /Heidi
Ellers er det små og store ting på gang. Vi planlegger tur til Sør-Dakota på søndag, men må nesten se det litt an ettersom prosjekt "Munti og sting" ikke har helt gått etter planen. Det sitter jo noen sting igjen, men en del har løsnet - som fryktet - og ting tar litt mer tid enn vi hadde håpet... Turen til Sør-Dakota innebærer å bo på ranchen hvor alle grisene til Norsvin er, og nei; det er ikke stell av griser som jeg tenker skal bli vår hovedbeskjeftelse mens vi er der, men derimot fasanjakt og riding! Det funker dårlig med en hund som må ta det med ro... Vi har jo ikke akkurat dårlig tid og ranchen forsvinner ikke med det første, men det er nå den jakta som frister da....
Bjarne forsøkte å kjøpe en hagle i går, men det viste seg å være vanskelig. Man må ha bodd her i 90 dager før det går an, så han får smøre seg med tålmodighet en liten stund til. Jaktlisensen er derimot på plass, og det er vist helt greit å låne hagle. Så da så! Tilbud om jakt hagler (ha, morsom!) inn, så det er bare å velge og vrake. Nivået på våre hunder er derimot blitt noe urimelig høyt vurdert av Bjarnes arbeidskollega. Det fortelles med stor innlevelse hver gang de er ute og treffer nye potensielle kunder (alle jakter og alle har en labrador). Ettersom kollegaen til Bjarne ikke er så godt vant til hunder, er hans oppfatning av våre firbentes kvaliteter kanskje litt urealististiske (imponert over at de sitter på kommando, type...) så jeg tror Bjarne er LITT nervøs i forhold til det å ta med hundene på jakt med noen folk som kan bli kunder. Vi ser for oss at vi blåser alle sjanser pga en ulydig hund. Da blir det ikke mange griser kjøpt akkurat! Derfor hadde det vært genialt og startet med å dra til sør-Dakota for der er det bare kjentfolk... Jaktmetoden er annerledes enn vi er vant til ettersom det kun jaktes på villfugl, og jeg tror det er mer snakk om en slags støkkjakt hvor alle går på linje. Retrieverne brukes som en kombinert støtende og apporterende hund. Robin og Tiril har jo blitt brukt litt som det på Saxhyttan, men ikke så mye at vi vet 100% hvordan de reagerer i alle situasjoner. Vi får se.
Ellers slo hjemmelengselen inn i går når vi hadde telefon med venner som var på jakt hos Pelle! Kunne godt tenkt meg og sittet rundt det bordet i går kveld og tatt en øl. Selvom boforholdene er dårlige og selv med få apporter etter en lang dag ute i kulda!
Jeg har også fått tilbakemeldinger om at jeg skriver for mye og for langt, og at det kunne være en idé med lydbok for folk som har arbeidsforhold hvor ikke pc'en ikke er innen rimelig avstand... Jeg har merket meg bestillingen, og notert meg første navn på lista; Øyvind Veel, Sørpå Dillingøy . Andre interesserte kan sende en bestilling pr. mail eller i bloggen
Hei og hopp! /Heidi
Abonner på:
Innlegg (Atom)