Håper alle har hatt en en riktig god jul! Vi har hatt en skikkelig vellykket jul i den leide hytta "Pine Point Haven" ved det lille tettstedet Nisswa. Hytta var alt bildene viste, og litt til. Klart at vi betalte en del for leien, men det var verdt det når hytta var varmet opp, vinen stod klar og det var pyntet til jul når vi kom .
Hytta lå for seg selv, rett ved et stort vann. Kan tenke meg det er knall der om sommeren også. Vi prøvde derimot vannet til å teste skiutstyret vårt. Bikkjene koste seg med fint føre og det frie livet på landet igjen. Deilig det!
På lille julaften kjørte vi opp i et forferdelig vær; snø og skikkelig vind. Biler stod i kantene hele veien opp, og det tok litt tid, kan man si. Ingen kjører med vinterdekk her, så når det en gang i blant blir skikkelig snøvær blir det en smule kaos... Vi satte på 4 hjulstrekk og kom oss trygt fram!
På julaften klarnet det opp og ble knallfint! Sol og minus 12. Litt kaldt til å gå langt på ski, men en liten tur på vannet ble det. Sjekk bildene nedenfor. Etter turen startet vi med "prosjekt kalkun". Ettersom ribbeprosjektet ikke ble helt som vi hadde tenkt, skiftet vi strategi og tok med Jamie Oliver og en økologisk kalkun på tur i stedenfor Prosjektet gikk fint i godt selskap med Buweiser! Kalkunen ble en høydare, om ikke litt senere enn tenkt, ble det skikkelig julemiddag. Veldig hyggelig! Etter en kort pakkeseanse, så var alle fornøyd; Bjarne med nye vinterstøvler, Heidi med West Wing på DVD og bikkjene med tyggebein.
Resten av oppholdet ble brukt til å lese siste boka til Stieg Larsson, gå på ski og ta en tur til den lokale puben og spise middag. Skikkelig slapp-av-tur!
Etter at vi kom hjem til Northfield igjen har stort sett Heidis julegave satt preg på resten av romjula. Siste konkurranse dreier seg om hvor mange episoder av West Wing man kan se i strekk uten å gå lei i går måtte Bjarne kjøre opp til St. Paul og kjøpe siste sesong. Pytt, bare 3 kvarters biltur hver vei...
/Heidi
Her er noen bilder fra hytta;
Til slutt; tusen takk for skistrømpene, tante Kirsten!
lørdag 29. desember 2007
fredag 21. desember 2007
Husmortrim er et faktum!
Hvis noen av dere savnet rapport fra ridetimen min forrige uke, kom det av Kvan møtte opp en time for sent den tordagen... Jada, alzheimer light er et faktum (har vært det lenge...). I går derimot, kom jeg når jeg skulle og det ble ridetime! Erik synes det var definisjon på husmortrim, men det må være husmortrim for de avanserte altså!!
Jeg fikk utdelt antagelig verdens eldste hest (i hvert fall på den rideskolen). En hvit hoppe med svai rygg. Stakkars, tenkte jeg. Fikk henne knapt til å gå ut i ridehuset. Men, ridelæreren skjønte vel at det var så som så med mine ferdigheter etter mange års pause. Etter å ha varmet litt opp, oppdaget jeg jo at hesten fortsatt kunne trave, og var ingen sinke i det hele tatt (får i ulveklær). Men, SNILL da!! Så, jeg fikk kjørt meg noe veldig. De har nok en litt annen ridestil i USA, så leggene mine protesterte fælt utover i timen. Da ridelæreren etter ca. 1/2 time sa vi skulle ta bena ut av stigbøylene og vi fortsatt skulle trave, holdt jeg vel nesten på å dø. Deja vu fra rideskolen 20 år tidligere! Men, GØY! Vi avlsuttet med å galoppere en del, og verdens eldste hest hadde den mest enorme galoppen jeg har opplevd på lenge. Artig og litt skummelt Jeg kom opp av senga i dag, men kjenner definitivt at jeg gjorde noe i går...
Ellers begynner det å nærme seg jul og hyttetur. Har funnet linken til stedet. Kikk nærmere her! Vi skal bo på stedet som heter Pine Point Haven. Har sjekket været, og etter noen dager nå med plussgrader skal det bli kaldere igjen og kanskje litt snø dit vi skal. Ingen fare med skiføret altså.
Etterpå skal vi på en matbutikk et stykke unna som har ribbe (for utflytta idioter fra Norge...) Vi er jo alltid ute i seneste laget, så vi hadde ikke så store forhåpninger at de hadde noe til oss når vi ringte i går. Men, joda. Ribbe skulle vi få. Aberet er at ribba er 5 kg... Vi får fryse halvparten og gjemme den til grillsesongen begynner!
Vi har også innført faste treninger hver mandag. Siden amerikanerne ikke trener hund når det er snø og kaldt, er det et stabilt, men lavt antall personer på den treninga; 2 stk. - Bjarne og meg Forrige gang fant vi ut at det lå en Mexicansk restaurant rett ved siden av plassen vi trener på. Vi gikk dit etter treninga og spiste burritos og drakk noen Corona. Fant ut i løpet av måltidet at vi kunne innføre det som en fast rutine også! Noe annet enn å sitte på stolsekken og spise tørre kjeks...
NÅ er det jul altså, så vi håper alle har begynt å lade opp til rolige dager og mye god mat!
/Heidi
Jeg fikk utdelt antagelig verdens eldste hest (i hvert fall på den rideskolen). En hvit hoppe med svai rygg. Stakkars, tenkte jeg. Fikk henne knapt til å gå ut i ridehuset. Men, ridelæreren skjønte vel at det var så som så med mine ferdigheter etter mange års pause. Etter å ha varmet litt opp, oppdaget jeg jo at hesten fortsatt kunne trave, og var ingen sinke i det hele tatt (får i ulveklær). Men, SNILL da!! Så, jeg fikk kjørt meg noe veldig. De har nok en litt annen ridestil i USA, så leggene mine protesterte fælt utover i timen. Da ridelæreren etter ca. 1/2 time sa vi skulle ta bena ut av stigbøylene og vi fortsatt skulle trave, holdt jeg vel nesten på å dø. Deja vu fra rideskolen 20 år tidligere! Men, GØY! Vi avlsuttet med å galoppere en del, og verdens eldste hest hadde den mest enorme galoppen jeg har opplevd på lenge. Artig og litt skummelt Jeg kom opp av senga i dag, men kjenner definitivt at jeg gjorde noe i går...
Ellers begynner det å nærme seg jul og hyttetur. Har funnet linken til stedet. Kikk nærmere her! Vi skal bo på stedet som heter Pine Point Haven. Har sjekket været, og etter noen dager nå med plussgrader skal det bli kaldere igjen og kanskje litt snø dit vi skal. Ingen fare med skiføret altså.
Etterpå skal vi på en matbutikk et stykke unna som har ribbe (for utflytta idioter fra Norge...) Vi er jo alltid ute i seneste laget, så vi hadde ikke så store forhåpninger at de hadde noe til oss når vi ringte i går. Men, joda. Ribbe skulle vi få. Aberet er at ribba er 5 kg... Vi får fryse halvparten og gjemme den til grillsesongen begynner!
Vi har også innført faste treninger hver mandag. Siden amerikanerne ikke trener hund når det er snø og kaldt, er det et stabilt, men lavt antall personer på den treninga; 2 stk. - Bjarne og meg Forrige gang fant vi ut at det lå en Mexicansk restaurant rett ved siden av plassen vi trener på. Vi gikk dit etter treninga og spiste burritos og drakk noen Corona. Fant ut i løpet av måltidet at vi kunne innføre det som en fast rutine også! Noe annet enn å sitte på stolsekken og spise tørre kjeks...
NÅ er det jul altså, så vi håper alle har begynt å lade opp til rolige dager og mye god mat!
/Heidi
tirsdag 18. desember 2007
Ekorn er en høydare
Jeg har endelig foreviget et av de mange ekornene som lever i området. Plassen rett utenfor stuevinduet er favorittstedet, ettersom vi har fôringsbrett til fuglene der. Munti har dermed skaffet seg en ny form for aktivisering - sitte klistret til vinduet og håpe at det kommer et ekorn Enda har han ikke tatt fart og skallet i vinduet, men jeg regner med at det bare er spørsmål om tid!
Ellers koser vi oss på ski om dagen. Ikke er det for kaldt nå, så det er faktisk levelig ute! Jeg tok med kameraet i går - mest pga dere! Svart hund og hvit snø er jo ikke den beste kombinasjonen, men dere kan se litt av de løypene som vi har til rådighet. Veldig fint!
Tiril i løypa
Robin nyter snøen
Og her er litt av Carlton college! Bakken nedenfor bygningen er et yndet sted for å ake.
Ellers koser vi oss på ski om dagen. Ikke er det for kaldt nå, så det er faktisk levelig ute! Jeg tok med kameraet i går - mest pga dere! Svart hund og hvit snø er jo ikke den beste kombinasjonen, men dere kan se litt av de løypene som vi har til rådighet. Veldig fint!
Tiril i løypa
Robin nyter snøen
Og her er litt av Carlton college! Bakken nedenfor bygningen er et yndet sted for å ake.
søndag 16. desember 2007
European shooting
Dette er da Dr Holms første blogg-innlegg. Har endelig gjort noe som ikke var jobbrelatert. Heidi var jo på medlemsmøte i den lokale retrieverklubben. Der kom det frem at Horse and Hunt skulle ha noe de kalte European shooting, og siden de trengte retrievere så var ikke jeg sen med å melde meg. Ringte dit på morgenen og fikk beskjed om å møte ved baren i kjelleren kl 13. Som sagt så gjort. Det var da bare å hive seg ut i det og gå rundt og introdusere seg selv. Kjente ikke en sjel, men heldigvis var de ganske imøtekommende.
Det var totalt 20 poster med to til tre skyttere pr post. Arrangøren trakk hvilke apportører som skulle begynne på hvilken post. Skytterne roterte så fra post til post og som hundefører fulgte man sine skyttere hele tiden. Jeg fikk tre skytter å holde orden på. Deretter bar det av sted til selve jakten. Jeg var litt spent ettersom jeg ikke helt hadde fått klart for meg hva slags jakt det skulle være - drive, walk-up eller noe annet rart. Og noe annet ble det - faktisk noe helt annet.
De 20 postene var rundt en liten skogkledd ås. Vi posterte ut og etter noen minutter hørte vi jakthornet - jakten var igang. Plutselig begynte det å komme duer og fasaner ut av skogen, bølge på bølge. Her var det bare å sende hund. Tiril jobbet kontinuerlig i ca 20 min til det ble blåst i jakthornet igjen og det var på tide å forflytte seg til neste post.
De som kjenner meg har hørt historien med 18 - 18. Uten å gå inn på den så innebar den 18 skutte og apporterte fugler. Her hadde vi i løpet av de 20 minuttene ca 30 fugler nedskutt og 20 fugler apportert. Men i steden for å jobbe med å få inn de resterende 10, så fikk jeg beskjed om å gå til neste post. Det var ikke så nøye med å få inn alt viltet. Slik fortsatte det. Ved en post var det ikke så mye fugl som kom, så jeg sendte Tiril ut på søk bak oss. Det endte med at når vi så skulle rullere til neste post igjen så hadde Tiril hentet inn mange stivfrosne duer fra forrige jakt.
Og ikke nok med det. Etterhvert så jeg hvor fuglene kom i fra. Det stod tre mann i skogen og kastet duer og fasaner ut av bur. Så dette var European shooting!
Så også at de andre med hund valgte ut hvilke apportert de sendte på - det var altså kun en trening for de, ikke en jobb hvor alt skal inn. Fra Sverige og Danmark er jeg vant til at viltet skal inn, og at man er der for å jobbe ikke for å trene hund. Ingen unntatt jeg sendte huden kontinuerlig.
Konklusjon: human jakt og moral var et ikke-tema. Rent hundemessig hadde jeg og Tiril fire spennende timer. Skytterene var gode og vi hadde noen krevende apporter i vanskelig terreng.
PS: Den apportøren som stod nærmest oss var en puddel! En ting er sikkert - min neste hund blir ikke en puddel.
Det var totalt 20 poster med to til tre skyttere pr post. Arrangøren trakk hvilke apportører som skulle begynne på hvilken post. Skytterne roterte så fra post til post og som hundefører fulgte man sine skyttere hele tiden. Jeg fikk tre skytter å holde orden på. Deretter bar det av sted til selve jakten. Jeg var litt spent ettersom jeg ikke helt hadde fått klart for meg hva slags jakt det skulle være - drive, walk-up eller noe annet rart. Og noe annet ble det - faktisk noe helt annet.
De 20 postene var rundt en liten skogkledd ås. Vi posterte ut og etter noen minutter hørte vi jakthornet - jakten var igang. Plutselig begynte det å komme duer og fasaner ut av skogen, bølge på bølge. Her var det bare å sende hund. Tiril jobbet kontinuerlig i ca 20 min til det ble blåst i jakthornet igjen og det var på tide å forflytte seg til neste post.
De som kjenner meg har hørt historien med 18 - 18. Uten å gå inn på den så innebar den 18 skutte og apporterte fugler. Her hadde vi i løpet av de 20 minuttene ca 30 fugler nedskutt og 20 fugler apportert. Men i steden for å jobbe med å få inn de resterende 10, så fikk jeg beskjed om å gå til neste post. Det var ikke så nøye med å få inn alt viltet. Slik fortsatte det. Ved en post var det ikke så mye fugl som kom, så jeg sendte Tiril ut på søk bak oss. Det endte med at når vi så skulle rullere til neste post igjen så hadde Tiril hentet inn mange stivfrosne duer fra forrige jakt.
Og ikke nok med det. Etterhvert så jeg hvor fuglene kom i fra. Det stod tre mann i skogen og kastet duer og fasaner ut av bur. Så dette var European shooting!
Så også at de andre med hund valgte ut hvilke apportert de sendte på - det var altså kun en trening for de, ikke en jobb hvor alt skal inn. Fra Sverige og Danmark er jeg vant til at viltet skal inn, og at man er der for å jobbe ikke for å trene hund. Ingen unntatt jeg sendte huden kontinuerlig.
Konklusjon: human jakt og moral var et ikke-tema. Rent hundemessig hadde jeg og Tiril fire spennende timer. Skytterene var gode og vi hadde noen krevende apporter i vanskelig terreng.
PS: Den apportøren som stod nærmest oss var en puddel! En ting er sikkert - min neste hund blir ikke en puddel.
onsdag 12. desember 2007
Medlemsmøte
I går var det medlemsmøte i Lake Country Retriever Club som blir lokaklubben vi tilhører. Jeg hadde bestemt meg for å dra på det møtet og snakke med forhåpentligvis mange hyggelige mennesker! Ettersom Bjarne var på en 2-dagers tur med en ny selger i firmaet, måtte jeg reise alene. Jaha, alltid artig å komme på sånne sammensveisede sammenkomster mutt, putt alene? NOT! Men, jeg mannet meg opp og dro. Møtet skulle være på Minnesota Horse and Hunt Club Grill, og mange eldre menn i grønne klær var synet som møtte meg når jeg entret lokalet (forsåvidt ikke noe nytt for meg!). Etter å ha pustet dypt inn, gikk jeg bort til nærmeste mann og spurte etter sekretæren. Nytt medlem, sa jeg. Jada, ingen problem. Fikk prate med Lance jeg, og han husket meg jo godt (har vel sendt en god del mailer til han om kjøp av fugl og diverse ....)
Møtet startet og innholdet kunne like godt vært på sakslista til Jaktkomiteen i Oslo. De samme sakene, like mange skrytehistorier av egne hunder, like mange oppgitte styremedlemmer om alt som burde gjøres, og dere vet... Likevel var det artig for meg. Jeg måtte presentere meg selv, og fortelle at jeg hadde 3 flatter! Ikke akkurat vanlig i dette miljøet. Men, de tok det godt opp. Labradorfolket hadde selvfølgelig den uendelige kranglinga om gule eller svarte hunder er best, men her synes det som om gult var det mest gjeve. Sånn kan det gå!
Etter møtet var over, kom det flere bort og pratet med meg. Sånn er nå amerikanerne flinke da. Mistenker at de har "smalltalk" som obligatorisk fag på skolen. De ønsket oss i hvertfall velkommen, og fortalte en del om Hunting Testene. De arrangerer en dobbeltprøve i mai og en i juni. Muntis terminliste er derfor allerede banket. Nu jävlar - her skal det trenes med vilt!
Ellers var det invitert en dude i løpet av våren som skulle komme å prate om hunders atferd og "gentle" treningsmetoder! Kanskje det ikke er så halvgærent i denne klubben likevel?
Jeg gleder meg allerede til våren kommer, for da blir det faste treningstider på området til Horse and Hunt Club'en. Er vist veldig fine områder å trene på der.
/Heidi
Møtet startet og innholdet kunne like godt vært på sakslista til Jaktkomiteen i Oslo. De samme sakene, like mange skrytehistorier av egne hunder, like mange oppgitte styremedlemmer om alt som burde gjøres, og dere vet... Likevel var det artig for meg. Jeg måtte presentere meg selv, og fortelle at jeg hadde 3 flatter! Ikke akkurat vanlig i dette miljøet. Men, de tok det godt opp. Labradorfolket hadde selvfølgelig den uendelige kranglinga om gule eller svarte hunder er best, men her synes det som om gult var det mest gjeve. Sånn kan det gå!
Etter møtet var over, kom det flere bort og pratet med meg. Sånn er nå amerikanerne flinke da. Mistenker at de har "smalltalk" som obligatorisk fag på skolen. De ønsket oss i hvertfall velkommen, og fortalte en del om Hunting Testene. De arrangerer en dobbeltprøve i mai og en i juni. Muntis terminliste er derfor allerede banket. Nu jävlar - her skal det trenes med vilt!
Ellers var det invitert en dude i løpet av våren som skulle komme å prate om hunders atferd og "gentle" treningsmetoder! Kanskje det ikke er så halvgærent i denne klubben likevel?
Jeg gleder meg allerede til våren kommer, for da blir det faste treningstider på området til Horse and Hunt Club'en. Er vist veldig fine områder å trene på der.
/Heidi
mandag 10. desember 2007
Det Norske skilandslaget...
....i Northfield er dannet! Ski ble kjøpt på lørdag, og vi skal hente dem på onsdag - ferdig preppet og klar for tur! Vi dro opp til Hoigaard's (hele staten er jo skandinavisk, derav navnene) som selger både langrennsski, slalomski, snowboard osv. osv. Jeg fant en billig-pakke med Atomicski og synes at jeg hadde gjort et godt varp (det er jo måte på hva som kreves av kvalitet til mine ski-ferdigheter...). Bjarne var i utgangspunktet ikke helt sikker på om han skulle kjøpe ski, men hvem kom ut med de dyreste greiene??? Sånn er det ALLTID! Her prøver jeg å være økonomisk og greier, og så begynner han med kommentarer som; "nei, de Atomicskiene synes jeg hadde for dårlig spenn (ja vel??). Tror heller jeg vil ha de Madshusskiene.." Det er type, vet du! Regner med at det hele springer ut fra hans karriere som skiløper på Sparbu IL, gutter 10 år - eller noe
Uansett, jeg gleder meg til å prøve nyanskaffelsen. Løpene rundt i parken blir kjørt opp ofte, og er nå helt supre. Det blir noe annet enn å jabbe rundt til fots! Bikkjene er rimelig i støtet om dagen også, så jeg tror jeg skal få mamma til å sende over strikkene og magebeltet. Det er ikke akkurat lett å få tak i her, selv om de hadde nomeseler og strikker på den skibutikken.
Ellers har vi endelig fått IP-telefon. Det er snedige greier. Ringer jo til Norge som innelandssamtale, og vi har lurt et par stykker på den måten! Jon Andre måtte bite i seg både den ene og andre kommentaren når Bjarne dro i gang DEN inn-trønder dialekten og latet som han var en bonde fra Stjørdal som skulle kjøpe to stk. flatvalper fra kennel Flatgarden! Ha-ha, vet ikke om Mr. Breivik ennå har fått tilbake normalt blodtrykk Moro, var det (synes jeg da...).
På lørdag var vi ute på "stampuben" vår, The Contented Cow. Denne gangen var det litt yngre klientell, og bra musikk. Bra sted, og siden det er engelske eiere er det mat og få kjøpt også. Neste gang blir Sheperd's Pai, tror jeg. Vi hadde som mål å være litt ugne på søndag m/planlagt sløv filmdag på sofaen, og det klarte vi.
/Heidi
Uansett, jeg gleder meg til å prøve nyanskaffelsen. Løpene rundt i parken blir kjørt opp ofte, og er nå helt supre. Det blir noe annet enn å jabbe rundt til fots! Bikkjene er rimelig i støtet om dagen også, så jeg tror jeg skal få mamma til å sende over strikkene og magebeltet. Det er ikke akkurat lett å få tak i her, selv om de hadde nomeseler og strikker på den skibutikken.
Ellers har vi endelig fått IP-telefon. Det er snedige greier. Ringer jo til Norge som innelandssamtale, og vi har lurt et par stykker på den måten! Jon Andre måtte bite i seg både den ene og andre kommentaren når Bjarne dro i gang DEN inn-trønder dialekten og latet som han var en bonde fra Stjørdal som skulle kjøpe to stk. flatvalper fra kennel Flatgarden! Ha-ha, vet ikke om Mr. Breivik ennå har fått tilbake normalt blodtrykk Moro, var det (synes jeg da...).
På lørdag var vi ute på "stampuben" vår, The Contented Cow. Denne gangen var det litt yngre klientell, og bra musikk. Bra sted, og siden det er engelske eiere er det mat og få kjøpt også. Neste gang blir Sheperd's Pai, tror jeg. Vi hadde som mål å være litt ugne på søndag m/planlagt sløv filmdag på sofaen, og det klarte vi.
/Heidi
onsdag 5. desember 2007
Norsk mat
Etter å ha bodd her i drøye 3 måneder, så har lengselen kommet etter norsk mat! Det hadde jeg ALDRI trodd jeg skulle innrømme . Som en av de som har ledd høyest og råest over alle som tar med geitosten på sydenferie, har jeg nesten havnet i samme gruppe...?! Æhhhh!!! Vel, vel, unnskyldningen må være at mattradisjonene er ganske annerledes enn hjemme, og spiser egentlig noen her fisk???? Neppe. At vi er skjemt bort med fersk fisk, og annen sjømat i Norge, merkes med andre ord . Så, nå står bestilling av diverse norsk mat på programmet. Flere hjemmesider som selger og sender mat rundt om i USA. Det blir vel mest julemat nå, så vi får litt julestemning. Jeg har også store planer om å invitere til en kveld med norsk julemat. Etter at vi har fortalt skrekkhistorier om fårikål, lutefisk, gravfisk og smalahove, så kommer det antagelig ingen
Ellers er det full vinter her! I dag var det rene påskestemningen med 6 kuldegrader, strålende sol og masser av nysnø. Bikkjene koser seg verre, og baser rundt når vi går tur. Jeg teller faktisk på knappene om å kjøpe meg ski. Vi tok ikke med skiene, men nå er det skikkelig fint føre, og de kjører opp mange av gangveiene med skuter.... Jeg teller fortsatt på knappene, men det går jo alltids an å selge de skiene før vi reiser hjem igjen. Vi får se!
Neste torsdag skal jeg begynne å ri - på rideskole!! Jeg fant ut at det er ca. 20 år siden jeg SLUTTET på rideskolen på Ekeberg, og da hadde jeg ridd lenge.... Jada! Etter å ha holdt på med travere i mange år, fant jeg ut at nå var tiden inne for å lære å ri igjen . Jeg har ytret ønske om å lære å ri western stil, men vi får se hva de kan tilby. Jeg har i hvert fall grini meg til en plass på en voksen-gruppe, så jeg ikke sinker alle fjortisene... Gleder meg som en unge!
Bikkjene har nå også blitt amerikanske - vel på papiret i allefall. Papirmølla med bilder, og erklæringer fra NKK og diverse gikk faktisk veldig greit å få til. 2 uker fra vi sendte papirene til vi fikk mail om at ting var greit, er jo en positiv overraskelse. Nå er det bare å sjekke terminlista! Har sett at det er en utstilling i St. Paul i midten av januar, så vi får se om Robin har grodd pels eller om Munti har satt seg litt mer...
/Heidi
Ellers er det full vinter her! I dag var det rene påskestemningen med 6 kuldegrader, strålende sol og masser av nysnø. Bikkjene koser seg verre, og baser rundt når vi går tur. Jeg teller faktisk på knappene om å kjøpe meg ski. Vi tok ikke med skiene, men nå er det skikkelig fint føre, og de kjører opp mange av gangveiene med skuter.... Jeg teller fortsatt på knappene, men det går jo alltids an å selge de skiene før vi reiser hjem igjen. Vi får se!
Neste torsdag skal jeg begynne å ri - på rideskole!! Jeg fant ut at det er ca. 20 år siden jeg SLUTTET på rideskolen på Ekeberg, og da hadde jeg ridd lenge.... Jada! Etter å ha holdt på med travere i mange år, fant jeg ut at nå var tiden inne for å lære å ri igjen . Jeg har ytret ønske om å lære å ri western stil, men vi får se hva de kan tilby. Jeg har i hvert fall grini meg til en plass på en voksen-gruppe, så jeg ikke sinker alle fjortisene... Gleder meg som en unge!
Bikkjene har nå også blitt amerikanske - vel på papiret i allefall. Papirmølla med bilder, og erklæringer fra NKK og diverse gikk faktisk veldig greit å få til. 2 uker fra vi sendte papirene til vi fikk mail om at ting var greit, er jo en positiv overraskelse. Nå er det bare å sjekke terminlista! Har sett at det er en utstilling i St. Paul i midten av januar, så vi får se om Robin har grodd pels eller om Munti har satt seg litt mer...
/Heidi
søndag 2. desember 2007
Vinter'n har kommet
Nå har vinteren definitivt kommet! I går lavet snøen ned i mange timer, og etterlot seg mellom 5 og 10 cm snø på bakken. At det begynte å regne ut på kvelden la vel en liten demper på opplevelsen, for plussgrader var det ikke... I dag tidlig våknet vi til skikkelig skareføre - lite heldig for hundene å løpe på. Bilene rundt var blitt helt dekket av panseris, så det var en og annen som hadde en liten opptingingsjobb å gjøre.
Ellers har helgen blitt brukt til å gå lange turer - hver for oss... Ikke så hyggelig som det kunne ha vært; opphavet bak den idéen heter Tiril og grunnen er at hun er høyløpsk. Damen synes det var på tide med ny løpetid drøye 4 mnd. etter forrige gang! Vi håper det bare er pga flytting og litt forvirring over miljøskifte. Gutta har til tider vært litt håpløse og ha i hus, men alt i alt har det jo gått ganske greit (eller; spør Bjarne om han synes det var greit i natt når jeg storma opp og brøla "Robin, hold kjeft!" så hele nabolaget hørte det ). Undertegnede har litt dårlig tålmodighet når det kommer til tynn piping/pistring...
I går måtte jeg også til pers når det gjaldt kakebaking. For de av dere som ikke kjenner meg så godt, er ikke akkurat mellomnavnet mitt "kokk", og rekorden når det gjelder å IKKE få gjærbakst til å heve er nok jeg innehaver av Men, ettersom jeg hadde tapt familiens store veddemål; hvem kommer høyest på tabellen av RBK og VIF i 2007-sesongen, måtte jeg altså til pers... Veddemålet gjaldt en gulerotkake funnet i Jamie Olivers kokebok! Med litt hjelp fra kokken i huset, ble det faktisk en suksess!! Såpass bra smakte det, at den også kan gjentas til en annen gang. Juhu, litt stolt!
Ettersom det er 1. søndag i advent tenkte jeg at jeg skulle kjøpe inn noen lys og lage en slags adventslysestake. Det ble litt mer vanskelig enn jeg hadde trodd. Det er ikke tradisjon for å ha det her, og vanlige lys er LITT håpløst å få tak i (luktelys, derimot.... se forrige innlegg). Resultatet ble lilla lys fra den organiske matbutikken, og granbar fra naboen! Bjarne og jeg gikk på granbar-slang i sta når vi gikk kveldstur med bikkjene...! Vi hadde utstyrt oss med saks, og slentret litt tilfeldig rundt flere fine trær som pekte ut mot gata. Bjarne ekspederte raskt; klippet av en passe topp og stappet hele greia inn under varmedressen... Om vi ikke blir sett på som rare fra før (går tur med hundene i varmedress), så er det vel definivt et faktum fra nå av (om noen så vårt lille stunt, med andre ord!).
Jeg har også sporet opp noen oppdrettere i nærheten som har ender og fasaner til salgs! Neste mål er å kjøpe en gammel fryser som kan brukes til vilt. Eller, kanskje vi skal gjøre et varp og kjøpe et todelt kjøle -og fryseskap og ta en Vibeke? Øl og snus i kjøleskapet, vilt i frysern... Kjenner vel en som stemmer for siste forslag!
/Heidi
Ellers har helgen blitt brukt til å gå lange turer - hver for oss... Ikke så hyggelig som det kunne ha vært; opphavet bak den idéen heter Tiril og grunnen er at hun er høyløpsk. Damen synes det var på tide med ny løpetid drøye 4 mnd. etter forrige gang! Vi håper det bare er pga flytting og litt forvirring over miljøskifte. Gutta har til tider vært litt håpløse og ha i hus, men alt i alt har det jo gått ganske greit (eller; spør Bjarne om han synes det var greit i natt når jeg storma opp og brøla "Robin, hold kjeft!" så hele nabolaget hørte det ). Undertegnede har litt dårlig tålmodighet når det kommer til tynn piping/pistring...
I går måtte jeg også til pers når det gjaldt kakebaking. For de av dere som ikke kjenner meg så godt, er ikke akkurat mellomnavnet mitt "kokk", og rekorden når det gjelder å IKKE få gjærbakst til å heve er nok jeg innehaver av Men, ettersom jeg hadde tapt familiens store veddemål; hvem kommer høyest på tabellen av RBK og VIF i 2007-sesongen, måtte jeg altså til pers... Veddemålet gjaldt en gulerotkake funnet i Jamie Olivers kokebok! Med litt hjelp fra kokken i huset, ble det faktisk en suksess!! Såpass bra smakte det, at den også kan gjentas til en annen gang. Juhu, litt stolt!
Ettersom det er 1. søndag i advent tenkte jeg at jeg skulle kjøpe inn noen lys og lage en slags adventslysestake. Det ble litt mer vanskelig enn jeg hadde trodd. Det er ikke tradisjon for å ha det her, og vanlige lys er LITT håpløst å få tak i (luktelys, derimot.... se forrige innlegg). Resultatet ble lilla lys fra den organiske matbutikken, og granbar fra naboen! Bjarne og jeg gikk på granbar-slang i sta når vi gikk kveldstur med bikkjene...! Vi hadde utstyrt oss med saks, og slentret litt tilfeldig rundt flere fine trær som pekte ut mot gata. Bjarne ekspederte raskt; klippet av en passe topp og stappet hele greia inn under varmedressen... Om vi ikke blir sett på som rare fra før (går tur med hundene i varmedress), så er det vel definivt et faktum fra nå av (om noen så vårt lille stunt, med andre ord!).
Jeg har også sporet opp noen oppdrettere i nærheten som har ender og fasaner til salgs! Neste mål er å kjøpe en gammel fryser som kan brukes til vilt. Eller, kanskje vi skal gjøre et varp og kjøpe et todelt kjøle -og fryseskap og ta en Vibeke? Øl og snus i kjøleskapet, vilt i frysern... Kjenner vel en som stemmer for siste forslag!
/Heidi
tirsdag 27. november 2007
Thanksgiving og tilbake til hverdagen
Det var nå godt å komme hjem igjen da... Føler meg veldig gammel og satt når jeg sier det høyt til meg selv, men det er noe med å sove i sin egen seng! Og et kapittel for seg er jo amerikanernes dyne-vaner. Lag på lag med dynetrekk, teppe, enda et teppe... kanskje enda et teppe når det blir riktig kaldt? Ikke vet jeg, men hvorfor de har det sånn aner jeg ikke. Skjønner jo tegninga når man bor i et land hvor vinteren ikke akkurat er kald, men her hvor det er som hjemme... Jeg sier ikke mer Deilig var det i hvert fall å komme hjem til hver sin dyne!
Thanksgiving ble bespist hos sjefen til Bjarne. Det var et grande måltid med hele familien i kaotisk forening. Nedtelling og 7 kokker på kjøkkenet. Litt hektisk på slutten, men det ble kalkun, stuffing, mashed potatoes, sweet potatoes, pickles, gravy, osv. osv. osv. Og til dessert; pumkinpai og epplepai. Viste dere forresten at de selger pumpkinpai-lys? Altså luktelys med pumkinpai lukt... Hvis noen er interessert, så kan jeg sende. Mange andre merkelige luktelys å få kjøpt også. Egner seg kanskje på do? Jeg vet ikke altså, jeg har boikottet alt som heter luktelys og våtservietter - for det er liksom livet til mange her borte. Det var en lang avsporing. Men, thanksgiving var en høydare! Veldig god mat, og du verden så mette vi ble... Skikkelig julaften-følelse.
Dagen etter forsøkte vi å skremme noen fasaner igjen. En fugl ble skutt. Resten vi så var høner, og de er det ikke lov til å skyte. Bikkjene koste seg likevel. Tiril jobbet igjen som en helt, og kom hjem med borrer over nesten hele kroppen.... Jeg skjønner nå hvorfor de fleste kutter ut flatten som jakthund i områdene her, for det er et herk å få ut. Nå er orange jaktvest innkjøpt sånn at det meste av pelsen er dekket!
Ellers har julehysteriet begynt i butikker og på TV. Dagen etter thanksgiving er vistnok starten på juleshoppingen. I år slipper vi alt dette, og det er faktisk deilig! Jeg skriver ikke hva vi skal finne på for noe annet, for litt hemmelig må det være for familien Vi skal forresten feire jul i en skikkelig tømmerhytte. Vi lette rundt på nettet og fant diverse hytter til leie. Etter mye om og men bestemte vi oss for en hytte noen timers kjøring nordover. Så veldig bra ut. Skal finne den linken og legge ut så får dere se. Hytta har boblebad og stor peis så standarden er nok litt annerledes enn vi er vant til
Prøver å trene litt hver uke med Munti også. Nå har derimot vinteren kommet, og i dag har det vært nesten 10 kuldegrader ute og da frister det ikke mye å være ute og trene hund Jeg er glad jeg tok med varmedressen, får nok god bruk for den framover. Uansett, den lille økta vi hadde i dag gikk fint! Jeg må glise av hvor lik han er Tiril i mye. I dag la jeg ut lange fremadsendinger. Lura ut 3 stykker etter hverandre og viste han den siste jeg la ut. Den første var jo veldig lett å huske for han, mens andre gangen jeg skulle sende ut var han jo litt mer usikker ettersom han ikke hadde sett flere. Han løper ut ca. 20 meter før han begynner å bli litt i tvil, og så starter kenguruhoppinga framover...! Spoing, spoing med ørene rett til værs Så jeg oppmuntrer han med et par ja, og da legger han seg på og springer videre utover. Dyktig hund! Deilig med en som bare fortsetter selvom han er litt i tvil. Vi gav oss der vi da Setter inn et stjernebilde som Tove tok av han når vi var på Flatmästerskapet i august. Tusen takk for bildet Tove!
/Heidi
Thanksgiving ble bespist hos sjefen til Bjarne. Det var et grande måltid med hele familien i kaotisk forening. Nedtelling og 7 kokker på kjøkkenet. Litt hektisk på slutten, men det ble kalkun, stuffing, mashed potatoes, sweet potatoes, pickles, gravy, osv. osv. osv. Og til dessert; pumkinpai og epplepai. Viste dere forresten at de selger pumpkinpai-lys? Altså luktelys med pumkinpai lukt... Hvis noen er interessert, så kan jeg sende. Mange andre merkelige luktelys å få kjøpt også. Egner seg kanskje på do? Jeg vet ikke altså, jeg har boikottet alt som heter luktelys og våtservietter - for det er liksom livet til mange her borte. Det var en lang avsporing. Men, thanksgiving var en høydare! Veldig god mat, og du verden så mette vi ble... Skikkelig julaften-følelse.
Dagen etter forsøkte vi å skremme noen fasaner igjen. En fugl ble skutt. Resten vi så var høner, og de er det ikke lov til å skyte. Bikkjene koste seg likevel. Tiril jobbet igjen som en helt, og kom hjem med borrer over nesten hele kroppen.... Jeg skjønner nå hvorfor de fleste kutter ut flatten som jakthund i områdene her, for det er et herk å få ut. Nå er orange jaktvest innkjøpt sånn at det meste av pelsen er dekket!
Ellers har julehysteriet begynt i butikker og på TV. Dagen etter thanksgiving er vistnok starten på juleshoppingen. I år slipper vi alt dette, og det er faktisk deilig! Jeg skriver ikke hva vi skal finne på for noe annet, for litt hemmelig må det være for familien Vi skal forresten feire jul i en skikkelig tømmerhytte. Vi lette rundt på nettet og fant diverse hytter til leie. Etter mye om og men bestemte vi oss for en hytte noen timers kjøring nordover. Så veldig bra ut. Skal finne den linken og legge ut så får dere se. Hytta har boblebad og stor peis så standarden er nok litt annerledes enn vi er vant til
Prøver å trene litt hver uke med Munti også. Nå har derimot vinteren kommet, og i dag har det vært nesten 10 kuldegrader ute og da frister det ikke mye å være ute og trene hund Jeg er glad jeg tok med varmedressen, får nok god bruk for den framover. Uansett, den lille økta vi hadde i dag gikk fint! Jeg må glise av hvor lik han er Tiril i mye. I dag la jeg ut lange fremadsendinger. Lura ut 3 stykker etter hverandre og viste han den siste jeg la ut. Den første var jo veldig lett å huske for han, mens andre gangen jeg skulle sende ut var han jo litt mer usikker ettersom han ikke hadde sett flere. Han løper ut ca. 20 meter før han begynner å bli litt i tvil, og så starter kenguruhoppinga framover...! Spoing, spoing med ørene rett til værs Så jeg oppmuntrer han med et par ja, og da legger han seg på og springer videre utover. Dyktig hund! Deilig med en som bare fortsetter selvom han er litt i tvil. Vi gav oss der vi da Setter inn et stjernebilde som Tove tok av han når vi var på Flatmästerskapet i august. Tusen takk for bildet Tove!
/Heidi
onsdag 21. november 2007
Sør Dakota del 2
Jeg er glad vi foreviget vår første dag i Sør-Dakota med det fantastiske været. Dagen etter våknet vi med snø i været og kald vind. Været er noe USTABILT på disse traktene. Men, litt facsinerende likevel, og ikke minst er man jo glad for at man bare er på besøk og ikke skal bo her til vinteren....
Vi prøvde oss på noen fasaner første dagen vi var her, men uten resultat. Vi gikk i områder som er åpent for alle og enhver - vanligvis er det turområder, men i jakttidene er det fasanjakt som gjelder. Enorme områder å jakte på selvfølgelig, men veldig åpent uten noe vegetasjon. Ettersom det har vært tørke i SD i 7 år nå, er det måte på hvor mye gresset vokser. Jeg tror (med vekt på TRO) at området vi gikk på ble litt for åpent for fasanene. Ingen ting å gjemme seg i. Men, vi hadde jo en fantastisk fin tur i det fine været, og hadde med mat og drikke. Herlig å gå med hundene og se hvordan de jobber. Tiril er jo stødigheten selv. Gjør jobben hele veien, og ingen tvil hos henne hva vi er ute etter. Litt motløs etter noen timer uten spor etter fugl, men hun durer og går. Litt som en duracell-kanin Robin ser ikke poenget med å søke i åpne områder uten noe påvirking... Jeg hadde neste glemt hvorfor han går under navnet "Puddingen" en stund, men det slo meg igjen disse dagene. Jaktlyst er overvurdert, hilsen Robin Munti var med for første gang, og han skjønte ikke stort hva vi drev med! Men, dette blir nok bra til neste år. Han jobber i vei, og lar de andre hundene stort sett være i fred (med unntak av noen rykk i håp om å få med de andre på lek!). Litt av og på, og ikke veldig systematisk, men veldig kvikk og ligner på sin mor da.... Er jo lov å håpe
Dagen etter var jo som sagt været noe annerledes, men det var da vi var nærmest fugl - og hare. Vi gikk i et annet området enn første dagen, og der var det mer vegetasjon. Etter å ha gått en god runde uten å støkke opp fugl, var vi i ferd med å gå hjem da Munti nesten tråkket på en hare! En kombinasjon av overrasket skytter, og ung hund som ikke stopper å fløyte løpende etter hare - ble det med opplevelsen, kan man si
Kort tid etterpå fløy det opp et rypekull, hagle ble avfyrt - og fugl ble truffet - men, ikke nok at den falt... Så det var vår gevinst etter et par dager med uhøytidelig jakt. Gøy var det likevel! Vel, det får stå for min regning, for Bjarne var ikke veldig blid etter den hare-episoden..
Før vi dro fra ranchen måtte jeg selvfølgelig være med å kikke på grisene. En tur i fødeavdelingen var høydepunktet, og Duroc-griseunger er spesielt søte synes jeg da! På bildet soves det seriøst...
Så bar det i vei østover igjen mot Minnesota. Thanksgiving stod på programmet hos kollegaene til Bjarne i Harmony. Big happening, som vi har skjønt. Oppdatering om det følger...
/Heidi
Vi prøvde oss på noen fasaner første dagen vi var her, men uten resultat. Vi gikk i områder som er åpent for alle og enhver - vanligvis er det turområder, men i jakttidene er det fasanjakt som gjelder. Enorme områder å jakte på selvfølgelig, men veldig åpent uten noe vegetasjon. Ettersom det har vært tørke i SD i 7 år nå, er det måte på hvor mye gresset vokser. Jeg tror (med vekt på TRO) at området vi gikk på ble litt for åpent for fasanene. Ingen ting å gjemme seg i. Men, vi hadde jo en fantastisk fin tur i det fine været, og hadde med mat og drikke. Herlig å gå med hundene og se hvordan de jobber. Tiril er jo stødigheten selv. Gjør jobben hele veien, og ingen tvil hos henne hva vi er ute etter. Litt motløs etter noen timer uten spor etter fugl, men hun durer og går. Litt som en duracell-kanin Robin ser ikke poenget med å søke i åpne områder uten noe påvirking... Jeg hadde neste glemt hvorfor han går under navnet "Puddingen" en stund, men det slo meg igjen disse dagene. Jaktlyst er overvurdert, hilsen Robin Munti var med for første gang, og han skjønte ikke stort hva vi drev med! Men, dette blir nok bra til neste år. Han jobber i vei, og lar de andre hundene stort sett være i fred (med unntak av noen rykk i håp om å få med de andre på lek!). Litt av og på, og ikke veldig systematisk, men veldig kvikk og ligner på sin mor da.... Er jo lov å håpe
Dagen etter var jo som sagt været noe annerledes, men det var da vi var nærmest fugl - og hare. Vi gikk i et annet området enn første dagen, og der var det mer vegetasjon. Etter å ha gått en god runde uten å støkke opp fugl, var vi i ferd med å gå hjem da Munti nesten tråkket på en hare! En kombinasjon av overrasket skytter, og ung hund som ikke stopper å fløyte løpende etter hare - ble det med opplevelsen, kan man si
Kort tid etterpå fløy det opp et rypekull, hagle ble avfyrt - og fugl ble truffet - men, ikke nok at den falt... Så det var vår gevinst etter et par dager med uhøytidelig jakt. Gøy var det likevel! Vel, det får stå for min regning, for Bjarne var ikke veldig blid etter den hare-episoden..
Før vi dro fra ranchen måtte jeg selvfølgelig være med å kikke på grisene. En tur i fødeavdelingen var høydepunktet, og Duroc-griseunger er spesielt søte synes jeg da! På bildet soves det seriøst...
Så bar det i vei østover igjen mot Minnesota. Thanksgiving stod på programmet hos kollegaene til Bjarne i Harmony. Big happening, som vi har skjønt. Oppdatering om det følger...
/Heidi
tirsdag 20. november 2007
Sør Dakota
På søndag pakket vi bilen og dro til Norsvins ranch i Sør-Dakota. Ranchen ligger i Haakon County hvor det bor i underkant av 2000 personer. Tørre fakta om staten finner dere her. Får dere assosiasjoner til navnet Haakon og tenker at det har noe med Norge og gjøre, så stemmer det. Staten er oppkalt etter Haakon VII (vår gamle konge).
SD viste seg fra sin beste side når vi kom nedover, og bildene under viser noen glimt av vår første dag her;
Det begynner å åpne seg opp, ja! Uttrykket har blitt en gjenganger etter at Bjarnes kollega var i SD for første gang... Rett fram og rett fram, mil etter mil, og så flatt at man kan se uendelig langt avgårde. Cruise-kontroll er i hvertfall fine greier
Norsvins ranch, sett fra huset vi bor i mens vi er her.
Hundene er endelig på landet igjen! Litt større plass og løpe på enn de er vant til... Tiril i farta.
Muntis store hobby har vært å dra opp mais-røtter. Ta godt tak, dra opp - og riste godt!
VI kjørte en tur på Ashcreek road. Er ikke dette indianer-land, så vet ikke jeg...
Vanlig skilt å se i Haakon County.
Fylle opp tanken på den lokale bensinstasjonen hvor man i tillegg til bensin kan kjøpe øl (som skiltet sier), og hente posten. Ettersom det er forbudt å selge øl på et postkontor, fikk nok myndighetene noe å tenke på i dette tilfellet - men, fornuften seiret??
Og så var det kveld etter en fantastisk dag hvor det var 10 grader, strålende sol og VINDSTILLE... Det er noe uvanlig i traktene, som dere skjønner!
Mer kommer - flere bilder også.
/Heidi
SD viste seg fra sin beste side når vi kom nedover, og bildene under viser noen glimt av vår første dag her;
Det begynner å åpne seg opp, ja! Uttrykket har blitt en gjenganger etter at Bjarnes kollega var i SD for første gang... Rett fram og rett fram, mil etter mil, og så flatt at man kan se uendelig langt avgårde. Cruise-kontroll er i hvertfall fine greier
Norsvins ranch, sett fra huset vi bor i mens vi er her.
Hundene er endelig på landet igjen! Litt større plass og løpe på enn de er vant til... Tiril i farta.
Muntis store hobby har vært å dra opp mais-røtter. Ta godt tak, dra opp - og riste godt!
VI kjørte en tur på Ashcreek road. Er ikke dette indianer-land, så vet ikke jeg...
Vanlig skilt å se i Haakon County.
Fylle opp tanken på den lokale bensinstasjonen hvor man i tillegg til bensin kan kjøpe øl (som skiltet sier), og hente posten. Ettersom det er forbudt å selge øl på et postkontor, fikk nok myndighetene noe å tenke på i dette tilfellet - men, fornuften seiret??
Og så var det kveld etter en fantastisk dag hvor det var 10 grader, strålende sol og VINDSTILLE... Det er noe uvanlig i traktene, som dere skjønner!
Mer kommer - flere bilder også.
/Heidi
lørdag 17. november 2007
Utstilling
Munti og Tiril debuterte på utstilling i USA i dag. Kort fortalt ble det ingen lykkens dag og poengsamling til CH for hverken mor eller sønn! Selv om utgangspunktet var og kikke på hunder og snakke med folk har man jo merkelig nok ambisjoner...
Munti fikk 1. premie og var eneste hund i "Puppy Dog", men ble ikke plukket ut som vinner av vinnerklassen. Noen rangering blir jo ikke gjort videre, og ingen kritikker skrevet - så jeg aner ikke hva dommeren synes. Han kunne dog ha oppført seg bedre - synes jeg! Selv etter å ha trent på å løpe pent i bånd i noen uker, er han fortsatt veldig ukonsentrert og viser seg ikke alltid fra sin beste side... Han står ikke direkte med et ben i hvert hjørne heller og krever en del handling, men, men! Vi har ikke gitt oss altså - synes han har såpass mye bra at jeg vil forsøke igjen.
Tiril fikk 2. premie. Merkelig nok kikket dommeren på bittet her også... Ikke kjenner jeg så mange flat-folk her enda, og ikke vet jeg hvor direkte man kan spørre om saker og ting - men, hvis jeg blir kjent med noen vil jeg vel høre om det er noen dommere som er bedre å stile for enn andre! Jeg pratet med hun som hadde BIR-hunden, og hun kommenterte det med at "så det er ikke bare her dommerne er opptatt av detaljer" - når jeg fortalte at de var opptatt av bitt i Norge også. Jeg får vel ta det som et tegn på at ting bedømmes omtrent som hjemme. Derfor blir det nok ikke så mange utstillinger på Tiril i framtiden. Hun får heller vise framlabbene på hunting tester!
Så, hva synes jeg om flat-miljøet i Minnesota? Vel, det som slo meg er at det er MYE skitsnakk (som en trønder ville sagt det!) eierne i mellom. Jeg hadde vel vært inne i hallen ca. 10 minutter før jeg fikk første leksjon om hvem som var idiot og hvem som var genial. Litt lang i maska, kan du si... Har også fått høre av andre i USA at avdelingen her er ganske splittet, og det er jo dumt! Vet ikke om ting bare eskalerer fordi det er en liten rase, men vi får heve oss over det. I tillegg var det vel ikke akkurat mange som spurte oss om hundene våre. De pratet dog MYE om sine egne hunder, men det er vel sånn det er. De var bare hyggelige altså, men veldig amerikansk-hyggelige - man kommer liksom aldri inn i kjernen av noe - vanskelig å forklare
Men, nå er den halvdårlige dagen på utstilling glemt! Nå driver vi og pakker og er på vei til sør-Dakota. Vi tar med pc og kamera, og jeg skal forsøke ta noen bra bilder. Værmeldingen er god; de melder 10-15 grader, hagla og skudd er på plass, så vi gleder oss til turen! Håper vi kan få lurt noen fasaner.
/Heidi
Munti fikk 1. premie og var eneste hund i "Puppy Dog", men ble ikke plukket ut som vinner av vinnerklassen. Noen rangering blir jo ikke gjort videre, og ingen kritikker skrevet - så jeg aner ikke hva dommeren synes. Han kunne dog ha oppført seg bedre - synes jeg! Selv etter å ha trent på å løpe pent i bånd i noen uker, er han fortsatt veldig ukonsentrert og viser seg ikke alltid fra sin beste side... Han står ikke direkte med et ben i hvert hjørne heller og krever en del handling, men, men! Vi har ikke gitt oss altså - synes han har såpass mye bra at jeg vil forsøke igjen.
Tiril fikk 2. premie. Merkelig nok kikket dommeren på bittet her også... Ikke kjenner jeg så mange flat-folk her enda, og ikke vet jeg hvor direkte man kan spørre om saker og ting - men, hvis jeg blir kjent med noen vil jeg vel høre om det er noen dommere som er bedre å stile for enn andre! Jeg pratet med hun som hadde BIR-hunden, og hun kommenterte det med at "så det er ikke bare her dommerne er opptatt av detaljer" - når jeg fortalte at de var opptatt av bitt i Norge også. Jeg får vel ta det som et tegn på at ting bedømmes omtrent som hjemme. Derfor blir det nok ikke så mange utstillinger på Tiril i framtiden. Hun får heller vise framlabbene på hunting tester!
Så, hva synes jeg om flat-miljøet i Minnesota? Vel, det som slo meg er at det er MYE skitsnakk (som en trønder ville sagt det!) eierne i mellom. Jeg hadde vel vært inne i hallen ca. 10 minutter før jeg fikk første leksjon om hvem som var idiot og hvem som var genial. Litt lang i maska, kan du si... Har også fått høre av andre i USA at avdelingen her er ganske splittet, og det er jo dumt! Vet ikke om ting bare eskalerer fordi det er en liten rase, men vi får heve oss over det. I tillegg var det vel ikke akkurat mange som spurte oss om hundene våre. De pratet dog MYE om sine egne hunder, men det er vel sånn det er. De var bare hyggelige altså, men veldig amerikansk-hyggelige - man kommer liksom aldri inn i kjernen av noe - vanskelig å forklare
Men, nå er den halvdårlige dagen på utstilling glemt! Nå driver vi og pakker og er på vei til sør-Dakota. Vi tar med pc og kamera, og jeg skal forsøke ta noen bra bilder. Værmeldingen er god; de melder 10-15 grader, hagla og skudd er på plass, så vi gleder oss til turen! Håper vi kan få lurt noen fasaner.
/Heidi
onsdag 14. november 2007
Eksamen og jakttur?
Munti bestod eksamen i går kveld på valpekursets siste dag. Litt stolt med nytt skjerf og kursbevis?? Bildet får bli et bevis på at sitt og bli og apport var noen av de tingene han kunne i november 2007!
Ellers er det små og store ting på gang. Vi planlegger tur til Sør-Dakota på søndag, men må nesten se det litt an ettersom prosjekt "Munti og sting" ikke har helt gått etter planen. Det sitter jo noen sting igjen, men en del har løsnet - som fryktet - og ting tar litt mer tid enn vi hadde håpet... Turen til Sør-Dakota innebærer å bo på ranchen hvor alle grisene til Norsvin er, og nei; det er ikke stell av griser som jeg tenker skal bli vår hovedbeskjeftelse mens vi er der, men derimot fasanjakt og riding! Det funker dårlig med en hund som må ta det med ro... Vi har jo ikke akkurat dårlig tid og ranchen forsvinner ikke med det første, men det er nå den jakta som frister da....
Bjarne forsøkte å kjøpe en hagle i går, men det viste seg å være vanskelig. Man må ha bodd her i 90 dager før det går an, så han får smøre seg med tålmodighet en liten stund til. Jaktlisensen er derimot på plass, og det er vist helt greit å låne hagle. Så da så! Tilbud om jakt hagler (ha, morsom!) inn, så det er bare å velge og vrake. Nivået på våre hunder er derimot blitt noe urimelig høyt vurdert av Bjarnes arbeidskollega. Det fortelles med stor innlevelse hver gang de er ute og treffer nye potensielle kunder (alle jakter og alle har en labrador). Ettersom kollegaen til Bjarne ikke er så godt vant til hunder, er hans oppfatning av våre firbentes kvaliteter kanskje litt urealististiske (imponert over at de sitter på kommando, type...) så jeg tror Bjarne er LITT nervøs i forhold til det å ta med hundene på jakt med noen folk som kan bli kunder. Vi ser for oss at vi blåser alle sjanser pga en ulydig hund. Da blir det ikke mange griser kjøpt akkurat! Derfor hadde det vært genialt og startet med å dra til sør-Dakota for der er det bare kjentfolk... Jaktmetoden er annerledes enn vi er vant til ettersom det kun jaktes på villfugl, og jeg tror det er mer snakk om en slags støkkjakt hvor alle går på linje. Retrieverne brukes som en kombinert støtende og apporterende hund. Robin og Tiril har jo blitt brukt litt som det på Saxhyttan, men ikke så mye at vi vet 100% hvordan de reagerer i alle situasjoner. Vi får se.
Ellers slo hjemmelengselen inn i går når vi hadde telefon med venner som var på jakt hos Pelle! Kunne godt tenkt meg og sittet rundt det bordet i går kveld og tatt en øl. Selvom boforholdene er dårlige og selv med få apporter etter en lang dag ute i kulda!
Jeg har også fått tilbakemeldinger om at jeg skriver for mye og for langt, og at det kunne være en idé med lydbok for folk som har arbeidsforhold hvor ikke pc'en ikke er innen rimelig avstand... Jeg har merket meg bestillingen, og notert meg første navn på lista; Øyvind Veel, Sørpå Dillingøy . Andre interesserte kan sende en bestilling pr. mail eller i bloggen
Hei og hopp! /Heidi
Ellers er det små og store ting på gang. Vi planlegger tur til Sør-Dakota på søndag, men må nesten se det litt an ettersom prosjekt "Munti og sting" ikke har helt gått etter planen. Det sitter jo noen sting igjen, men en del har løsnet - som fryktet - og ting tar litt mer tid enn vi hadde håpet... Turen til Sør-Dakota innebærer å bo på ranchen hvor alle grisene til Norsvin er, og nei; det er ikke stell av griser som jeg tenker skal bli vår hovedbeskjeftelse mens vi er der, men derimot fasanjakt og riding! Det funker dårlig med en hund som må ta det med ro... Vi har jo ikke akkurat dårlig tid og ranchen forsvinner ikke med det første, men det er nå den jakta som frister da....
Bjarne forsøkte å kjøpe en hagle i går, men det viste seg å være vanskelig. Man må ha bodd her i 90 dager før det går an, så han får smøre seg med tålmodighet en liten stund til. Jaktlisensen er derimot på plass, og det er vist helt greit å låne hagle. Så da så! Tilbud om jakt hagler (ha, morsom!) inn, så det er bare å velge og vrake. Nivået på våre hunder er derimot blitt noe urimelig høyt vurdert av Bjarnes arbeidskollega. Det fortelles med stor innlevelse hver gang de er ute og treffer nye potensielle kunder (alle jakter og alle har en labrador). Ettersom kollegaen til Bjarne ikke er så godt vant til hunder, er hans oppfatning av våre firbentes kvaliteter kanskje litt urealististiske (imponert over at de sitter på kommando, type...) så jeg tror Bjarne er LITT nervøs i forhold til det å ta med hundene på jakt med noen folk som kan bli kunder. Vi ser for oss at vi blåser alle sjanser pga en ulydig hund. Da blir det ikke mange griser kjøpt akkurat! Derfor hadde det vært genialt og startet med å dra til sør-Dakota for der er det bare kjentfolk... Jaktmetoden er annerledes enn vi er vant til ettersom det kun jaktes på villfugl, og jeg tror det er mer snakk om en slags støkkjakt hvor alle går på linje. Retrieverne brukes som en kombinert støtende og apporterende hund. Robin og Tiril har jo blitt brukt litt som det på Saxhyttan, men ikke så mye at vi vet 100% hvordan de reagerer i alle situasjoner. Vi får se.
Ellers slo hjemmelengselen inn i går når vi hadde telefon med venner som var på jakt hos Pelle! Kunne godt tenkt meg og sittet rundt det bordet i går kveld og tatt en øl. Selvom boforholdene er dårlige og selv med få apporter etter en lang dag ute i kulda!
Jeg har også fått tilbakemeldinger om at jeg skriver for mye og for langt, og at det kunne være en idé med lydbok for folk som har arbeidsforhold hvor ikke pc'en ikke er innen rimelig avstand... Jeg har merket meg bestillingen, og notert meg første navn på lista; Øyvind Veel, Sørpå Dillingøy . Andre interesserte kan sende en bestilling pr. mail eller i bloggen
Hei og hopp! /Heidi
fredag 9. november 2007
Photoshoot....
Et ledd i det å bli amerikansk-registrerte hunder innebærer å bli tatt bilde av - både i profil og rett forfra... Hva den amerikanske kennel klubben får ut av bilder av tre svarte flatter er jo en annen diskusjon! Resultatet kan sees under i rask rekkefølge; Munti stående, Munti forfra, Tiril sur på en sur fotograf (Heidi) og Robin uinteressert i fotografen (som vanlig )... Gøy med hund!
Ellers må vi gratulere Johnny og pappa Woody med SJCH! De var i Sverige i helgen og gjorde rent bord, skal vi tro Muntis søster Leia! Nå er det bare opp til avkommene og stå på egne labber, synes jeg da
/Heidi
Ellers må vi gratulere Johnny og pappa Woody med SJCH! De var i Sverige i helgen og gjorde rent bord, skal vi tro Muntis søster Leia! Nå er det bare opp til avkommene og stå på egne labber, synes jeg da
/Heidi
torsdag 8. november 2007
På bedringens vei
Munti er på full fart tilbake, og nesten alle stingene er fortsatt inntakt. Vi krysser fingrene for at det fortsatt går veien de siste dagene også. Jeg må innrømme at jeg har sluppet opp på bånd-tilværelsen de siste dagene. Så lenge de to andre går fot, får junior løpe litt løs. Han holder et ganske moderat tempo når de andre ikke henger seg på, så det har vært godt for alle at han har fått ut litt energi! Ellers har båndtilværelsen ført til at vi har trent en god del, og det er jo aldri bortkastet. Siden vi fortsatt går på valpekurs, får vi diverse lekser som vi den siste uka har fulgt bedre opp enn tidligere... (litt desperasjon hjelper på engasjementet ). Det er lenge siden jeg har hatt hunder som kan stå under marsj, krype gjennom og hoppe over diverse hinder, balansere med alle bena på en stol osv... Det er faktisk ganske artig, for junior tar ting ekstremt fort. Ikke mange repetisjoner som trengs før han forstår. Vi har trent andre ting som vi faktisk kommer til å trenge framover også, og nå sitter stoppsignalet veldig bra. Hva er det en flat ikke gjør for en ball? Søksignalet er også i ferd med å befeste seg, så jeg har håp om at det er på plass til våren når vi forhåpentligvis skal begynne å bruke signalene.... Det er jo lov å håpe!
I dag prøvde jeg "gå!" kommandoen på Robin og Tiril for første gang ute. Jeg synes det gikk fint. Selv med en ball i hånda sprang Robin rett fram uten et kny ca. 40-50 meter. Det må være første gang det har skjedd, så jeg vet ikke om det er tilfeldigheter eller at treningen faktisk har fungert... Det er jo selvsagt en 200 meter igjen da, men det er lov å være positiv har jeg hørt Jeg får prøve et par ganger til før jeg kan konkludere med at vaskeklut-treninga har fungert!
Til lørdag står et bybesøk på programmet. Vi har tenkt oss til Minneapolis og være turister. Siden det nærmer seg jul antar jeg at julegaver til tante- og onkelbarn har førsteprioritet. Ettersom Holm og Kvan pleier å løpe rundt de siste dagene før julaften er det jo en viss forandring å måtte tenke på julegaver i november... Men, nå må det altså planlegges. Stort skritt for oss.
/Heidi
I dag prøvde jeg "gå!" kommandoen på Robin og Tiril for første gang ute. Jeg synes det gikk fint. Selv med en ball i hånda sprang Robin rett fram uten et kny ca. 40-50 meter. Det må være første gang det har skjedd, så jeg vet ikke om det er tilfeldigheter eller at treningen faktisk har fungert... Det er jo selvsagt en 200 meter igjen da, men det er lov å være positiv har jeg hørt Jeg får prøve et par ganger til før jeg kan konkludere med at vaskeklut-treninga har fungert!
Til lørdag står et bybesøk på programmet. Vi har tenkt oss til Minneapolis og være turister. Siden det nærmer seg jul antar jeg at julegaver til tante- og onkelbarn har førsteprioritet. Ettersom Holm og Kvan pleier å løpe rundt de siste dagene før julaften er det jo en viss forandring å måtte tenke på julegaver i november... Men, nå må det altså planlegges. Stort skritt for oss.
/Heidi
fredag 2. november 2007
Full fart ikke alltid like lurt...
...har Munti fått erfare! Under gårsdagens tur gikk det som vanlig i 110, og junior har det som et mål å henge på de to eldre som alltid løper som paniske HELE turen. Etter å ha gått i ca. 10 minutter, ser jeg hundene brase gjennom et område med mye buskas, og hører kort tid etter et foruroligende "aahhh" (eller noe sånt!) Munti kommer like etter ut av krattet, og setter seg ned med et litt slitent ansikt; så jeg skjønner at noe er galt ! Etter en rask sjekk av hans edle deler (på plass og ikke noe i veien), ser jeg at en stor flenge henger ned ved lysken. Men, ikke noe dypt altså, men desto større overflate. Junior ser ikke glad ut! Og jeg blir ikke stort gladere jeg heller... Så, vi snudde nesa hjemover og kjørte tilbake til byen og inn på veterinærkontoret. Resultat: mange sting, gå i bånd i 10 dager og 200 gærninger fattigere
Etter første natta med skjerm (som vi gav opp ved 1-tida i natt) og en del vondt, er Munti på full fart til å bli seg selv igjen! Heldigvis er han flink til å ikke sleike på såret, så jeg tror det skal gå bra. Det som kan bli tøft er å være i ro! Litt vanskelig å få et sår som stadig er i bevegelse til å gro, men vi krysser fingre og skal prøve å være flinke til å begrense hopp og sprett
Ikke så mye har skjedd siden sist. Vi overlevde Halloween! Slukket lyset og latet som vi ikke var hjemme... Funka kjempefint! Ikke et barn i sikte... Vi har vært en tur på Mall of America som ligger i Minneapolis. USAs største kjøpesenter (tror jeg). Hva med type 30 skobutikker og 100 klesbutikker - eller noe sånt! Vi fant ut at vi trenger en hel dag der; men, det er det gode muligheter for Etter at man er lei av å gå i butikker, kan man velge mellom å gå på kino, ut å spise, på badeland, på tivoli..... Konklusjon: Jonnas paradis!!!
/Heidi
Etter første natta med skjerm (som vi gav opp ved 1-tida i natt) og en del vondt, er Munti på full fart til å bli seg selv igjen! Heldigvis er han flink til å ikke sleike på såret, så jeg tror det skal gå bra. Det som kan bli tøft er å være i ro! Litt vanskelig å få et sår som stadig er i bevegelse til å gro, men vi krysser fingre og skal prøve å være flinke til å begrense hopp og sprett
Ikke så mye har skjedd siden sist. Vi overlevde Halloween! Slukket lyset og latet som vi ikke var hjemme... Funka kjempefint! Ikke et barn i sikte... Vi har vært en tur på Mall of America som ligger i Minneapolis. USAs største kjøpesenter (tror jeg). Hva med type 30 skobutikker og 100 klesbutikker - eller noe sånt! Vi fant ut at vi trenger en hel dag der; men, det er det gode muligheter for Etter at man er lei av å gå i butikker, kan man velge mellom å gå på kino, ut å spise, på badeland, på tivoli..... Konklusjon: Jonnas paradis!!!
/Heidi
søndag 28. oktober 2007
Opp og nedturer
Forhåpningene til engelskkurset jeg skulle begynne på, sank drastisk etter første besøket sist uke. Jeg var der vel ca. 10 minutter, og hadde forsåvidt en veldig hyggelig prat med to av lærerne den tiden, men ble vennlig sendt på dør med beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg... Kursene som blir drevet av Community centeret er mer for folk som ikke kan noe engelsk, og derfor ble utfallet av besøket et ganske annet enn jeg hadde sett for meg. Ganske deprimert, ble jeg! Men, ingen liker folk som synes synd på seg selv, så det er bare å se framover og finne på noe annet! Jeg har altså kommer til det punktet at jeg må finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor.... I utgangspunktet trodde jeg den diskusjonen var tatt for mange år siden, men etter året på BI er det liksom ikke blitt så mye klarere (annet enn at jeg ikke er noen økonom?) Jeg får gå litt i tenkeboksen, og finne ut hva jeg skal gjøre over jul. Det mangler ikke akkurat på tilbud av fag på de to universitetene her eller i Minneapolis, så det er bare å bestemme seg...
På torsdag var vi atter en gang på Ikea, og det håper jeg er det siste besøket der på LANG tid. Ikke at det er så grusomt å være der, siden vi har blitt ganske proffe på innkjøp; kjapt inn, og enda raskere ut! Siste tilskudd på innbo-fronten er en sovesofa, og det var vel egentlig i siste liten å få den på plass ettersom en kollega av Bjarne kommer neste uke! Hundene ble vel mest glade for den sårt tiltrengte senga, for maken til hundeseng det blir til daglig når ingen bor hos oss, skal man lete lenge etter Munti synes putene jeg kjøpte til var spesielt fine, ettersom han fortsatt er i testosteronperioden... Trenger jeg si mer?
På treningsfonten går det egentlig veldig bra. Det blir jo mest grunnleggende trening med tanke på neste sesong for alle hundene, men de responderer bra alle sammen. De eldste løper nå i full fart når de får kommandoen "gå!" og stempler fint på vaskesvampen jeg har trent med (i mangel av musematte eller andre lure ting!) Herlighet, folk skulle sett oss når vi holder på! Neste skritt blir å ta de med ut, og se hvordan vi skal gå fram utendørs. Tanken er jo at de skal kun gå på retning, og ikke tenke så mange tanker på vei ut til målet. Vi får se hvordan vi skal gripe an den saken etterhvert... Munti har vokst fint i treningen han også. Vi trener en del med en and- og fasanfjær på noen dummyer, og det har funket fint. Til og begynne med var junior rimelig høy og tulla fælt med fjær og grep, men nå begynner det å flaske seg fint. Ikke mange repetisjonene før han forstår hva jeg vil. Fornøyd, altså!
Vi trives også fortsatt bra her i byen; egentlig bare bedre og bedre, og det er vi glade for! En veldig hyggelig og sjarmerende by som har alt. I helgen var vi innom et par av de mange bruktbutikkene i byen, og det er en opplevelse av de sjeldne! Forderdelig mye søppel, men også veldig mye kule greier. Det virker som mange har basert seg på tanken med å ha butikker som har ALT av dere vet - "ting". Jeg kan ikke definere hva de har, men spør du, så har de det du tenker på. Man kan jo trilbringe timer inne i slike butikker, så har man god tid så...
Ellers nærmer det seg Halloween. Råd fra våre venner her, er å slukke alt utelys og håpe at ingen slitsomme unger kommer og oppsøker deg! Ha-ha - det hadde jeg egentlig tenkt å gjøre også, men hadde vel ikke som mål å fronte det så tydelig... Bra det er flere enn meg som ikke er så glad i den markedsføringsjippoen der.
I dag fikk vi en hyggelig mail fra Edward J. Atkins, som tydeligvis skal selge en valp til Norge! Han hadde fått beskjed om at vi bodde her, og skrev en lang mail om seg og sitt hundeoppdrett. På slutten av mailen skrev han at han fant igjen noen av de hundene han hadde oppdrettet når han bodde i England i stamtavlen på våre hunder, under prefixet Wyndhamian... Jaha! Dette er jo navn som jeg kjenner godt igjen fra jeg var 15 og pugget stamtavler med stor glød. Ganske fantastisk å få en så hyggelig mail fra en slik person, så dette skal jeg jammen følge opp!
/Heidi
På torsdag var vi atter en gang på Ikea, og det håper jeg er det siste besøket der på LANG tid. Ikke at det er så grusomt å være der, siden vi har blitt ganske proffe på innkjøp; kjapt inn, og enda raskere ut! Siste tilskudd på innbo-fronten er en sovesofa, og det var vel egentlig i siste liten å få den på plass ettersom en kollega av Bjarne kommer neste uke! Hundene ble vel mest glade for den sårt tiltrengte senga, for maken til hundeseng det blir til daglig når ingen bor hos oss, skal man lete lenge etter Munti synes putene jeg kjøpte til var spesielt fine, ettersom han fortsatt er i testosteronperioden... Trenger jeg si mer?
På treningsfonten går det egentlig veldig bra. Det blir jo mest grunnleggende trening med tanke på neste sesong for alle hundene, men de responderer bra alle sammen. De eldste løper nå i full fart når de får kommandoen "gå!" og stempler fint på vaskesvampen jeg har trent med (i mangel av musematte eller andre lure ting!) Herlighet, folk skulle sett oss når vi holder på! Neste skritt blir å ta de med ut, og se hvordan vi skal gå fram utendørs. Tanken er jo at de skal kun gå på retning, og ikke tenke så mange tanker på vei ut til målet. Vi får se hvordan vi skal gripe an den saken etterhvert... Munti har vokst fint i treningen han også. Vi trener en del med en and- og fasanfjær på noen dummyer, og det har funket fint. Til og begynne med var junior rimelig høy og tulla fælt med fjær og grep, men nå begynner det å flaske seg fint. Ikke mange repetisjonene før han forstår hva jeg vil. Fornøyd, altså!
Vi trives også fortsatt bra her i byen; egentlig bare bedre og bedre, og det er vi glade for! En veldig hyggelig og sjarmerende by som har alt. I helgen var vi innom et par av de mange bruktbutikkene i byen, og det er en opplevelse av de sjeldne! Forderdelig mye søppel, men også veldig mye kule greier. Det virker som mange har basert seg på tanken med å ha butikker som har ALT av dere vet - "ting". Jeg kan ikke definere hva de har, men spør du, så har de det du tenker på. Man kan jo trilbringe timer inne i slike butikker, så har man god tid så...
Ellers nærmer det seg Halloween. Råd fra våre venner her, er å slukke alt utelys og håpe at ingen slitsomme unger kommer og oppsøker deg! Ha-ha - det hadde jeg egentlig tenkt å gjøre også, men hadde vel ikke som mål å fronte det så tydelig... Bra det er flere enn meg som ikke er så glad i den markedsføringsjippoen der.
I dag fikk vi en hyggelig mail fra Edward J. Atkins, som tydeligvis skal selge en valp til Norge! Han hadde fått beskjed om at vi bodde her, og skrev en lang mail om seg og sitt hundeoppdrett. På slutten av mailen skrev han at han fant igjen noen av de hundene han hadde oppdrettet når han bodde i England i stamtavlen på våre hunder, under prefixet Wyndhamian... Jaha! Dette er jo navn som jeg kjenner godt igjen fra jeg var 15 og pugget stamtavler med stor glød. Ganske fantastisk å få en så hyggelig mail fra en slik person, så dette skal jeg jammen følge opp!
/Heidi
mandag 22. oktober 2007
Endelig bileier!
Da har vi kjøpt en bil som jeg kan bruke, og som ikke trenger en dobbelt parkeringsplass Ettersom amerikanere er LITT opptatt av biler og billig bensin, er selvfølgelig biler så billig at man blir litt svimmel.... Hvor ofte kommer vi i den situasjonen at vi føler oss rike når vi kommer inn i en bilbutikk?? Ikke ofte, tror jeg, så vi ble enige om å utnytte situasjonen! Derfor er vi nå stolte eiere av en Volvo xc 90, og over kan dere se bildet av gliset Hvis jeg sier at bilen koster 1/5 av det den koster hjemme, så skjønner dere hvordan det ligger an...
Ellers skal jeg begynne på engelskkurs i kveld, og det håper jeg blir bra. Kurset går et par kvelder i uka over 2 måneder, så jeg regner med at engelsken min er perfekt når kurset er over!?? Det er i allefall en start, så er det vel bare opp til meg selv hvor bra det blir
Jeg har også vært i kontakt med BI angående det ene kurset jeg mangler på ledelsesutdanningen jeg tok i fjor. Det var ikke noe problem å ta en eksamen utenlands, men da må jeg finne et sted som de snakker norsk og som kan fungere som eksamensvakt for meg. Det skulle ikke være noe problem med språket ettersom St. Olaf universitetet i byen har norsk fakultet. Men, aberet kan være at jeg må ta eksamen samtidig som den går i Norge, dvs. kl. 1 på natta... Jeg må forbrede en bra tale (og kanskje ta med kake) og møte opp på universitetet, for jeg er redd det kan koste dyrt for en slik tjeneste! Hvem gidder å være oppe i natt 'a, liksom??
I helgen var vi ute og spiste, og tok noen øl på The Contend Cow. Pub'en har mange konserter, og på lørdag dumpet vi midt oppe i en happening for den eldre garde - tror vi! Mistenkelig mange av vår foreldre-generasjon som var der og digget et lokalt bluesband... Vi følte oss unge etter den kvelden! Feriefølelsen har fortsatt ikke sluppet helt taket, og da vi gikk hjem fra pub-runden, i T-skjorte, var det fortsatt litt som å være, nettopp på ferie.
/Heidi
Ellers skal jeg begynne på engelskkurs i kveld, og det håper jeg blir bra. Kurset går et par kvelder i uka over 2 måneder, så jeg regner med at engelsken min er perfekt når kurset er over!?? Det er i allefall en start, så er det vel bare opp til meg selv hvor bra det blir
Jeg har også vært i kontakt med BI angående det ene kurset jeg mangler på ledelsesutdanningen jeg tok i fjor. Det var ikke noe problem å ta en eksamen utenlands, men da må jeg finne et sted som de snakker norsk og som kan fungere som eksamensvakt for meg. Det skulle ikke være noe problem med språket ettersom St. Olaf universitetet i byen har norsk fakultet. Men, aberet kan være at jeg må ta eksamen samtidig som den går i Norge, dvs. kl. 1 på natta... Jeg må forbrede en bra tale (og kanskje ta med kake) og møte opp på universitetet, for jeg er redd det kan koste dyrt for en slik tjeneste! Hvem gidder å være oppe i natt 'a, liksom??
I helgen var vi ute og spiste, og tok noen øl på The Contend Cow. Pub'en har mange konserter, og på lørdag dumpet vi midt oppe i en happening for den eldre garde - tror vi! Mistenkelig mange av vår foreldre-generasjon som var der og digget et lokalt bluesband... Vi følte oss unge etter den kvelden! Feriefølelsen har fortsatt ikke sluppet helt taket, og da vi gikk hjem fra pub-runden, i T-skjorte, var det fortsatt litt som å være, nettopp på ferie.
/Heidi
torsdag 18. oktober 2007
Dressurkurs - the american way!
Da har Munti og jeg debutert på valpekurs i Northfield, og det må sies å være en annerledes opplevelse enn man er vant til! Vi møtte opp på kontoret til Mary Malone som ligger i sentrum, helt nede ved elven. Og siden Heidi er den gode nordmannen hun er, møtte hun selvfølgelig opp med nok av klær (er det noe vi hundeeiere har, er det vel det...). Og så viste det seg at vi skulle være inne Om det skal fortsette sånn alle kveldene, vet jeg ikke helt - men, første økten ble holdt inne hele tiden. Det som er bra, er at gruppene aldri er større enn 4 hunder, og på valpekurset vårt er vi 3 stykker. Målet mitt med kurset er først og fremst at Munti skal komme seg litt vekk fra de voksne hundene og måtte jobbe uten de i nærheten. Det andre aspektet er å kunne jobbe med konsentrasjonen mens det er andre hunder tilstede. Det må jeg si var genialt med å være inne, for det blir bare noen få meter mellom hundene til en hver tid! Testosteron-klumpen oppførte seg eksemplarisk, og vi jobbet inn noen nye triks første kvelden. Han tar ting veldig kvikt (på godt og vondt?), og etter at Heidi har lært at godbiter skal være GODE er det ikke måte på hvor mye han byr på seg selv Min skjulte agenda med kurset er jo selvfølgelig å bli kjent med noen i hundemiljøet her i byen, og jeg fikk allerede første kvelden respons på det! Neste lørdag skal vi møte flere fra de andre kursene på hundeparken. Her hopper vel alle som kjenner meg i stolen, for det med å slippe hunder sammen i fri utfoldelse er vel ikke akkurat min kjepphest for å si det sånn! Vel, jeg har funnet ut at noen kameler må man svelge om det skal bli litt fart på det sosiale livet! Jeg får trøste meg med at Munti er rimelig(!) trygg på seg, og kan ha godt av å møte andre hunder... Det tror jeg Tiril er helt enig i også; hun får virkelig gjennomgå om dagen. Munti har fast posisjon med kjeften over Tirils nakke - knurrende og filleristende. Herlig med halvvoksne avkom - not!
Ellers har jeg kommet i kontakt med en flat-oppdretter rett utenfor Northfield. Sjekk hjemmesiden hennes her. Hun har prøvd å sette meg inn i utstillingsklassene her, og det er flere klasser som passer den enkelte hund. Man kan f.eks. melde på en valp/unghund rett i Bred by Exhibitor hvis man føler for det. Vi har sett oss ut en utstilling 17. og 18. november, så får det briste eller bære! Sjekk klassene;
Puppy - For dogs between six and twelve months of age, that are not yet champions.
Twelve-To-Eighteen Months - For dogs twelve to eighteen months of age, that are not yet champions.
Novice - For dogs six months of age and over, which have not, prior to the date of closing of entries, won three first prizes in the Novice Class, a first prize in Bred-by-Exhibitor, American-bred, or Open Classes, nor one or more points toward their championship.
Bred By Exhibitor - For dogs that are exhibited by their owner and breeder, that are not yet champions.
American-Bred - For dogs born in the United States from a mating which took place in the United States, that are not yet champions.
Open - For any dog of the breed, at least 6 months of age.
Nå skal vi ut og kikke på bil til meg. Håper det kan bli kjøp om KORT tid nå som social security no. er på plass!
/Heidi
Ellers har jeg kommet i kontakt med en flat-oppdretter rett utenfor Northfield. Sjekk hjemmesiden hennes her. Hun har prøvd å sette meg inn i utstillingsklassene her, og det er flere klasser som passer den enkelte hund. Man kan f.eks. melde på en valp/unghund rett i Bred by Exhibitor hvis man føler for det. Vi har sett oss ut en utstilling 17. og 18. november, så får det briste eller bære! Sjekk klassene;
Puppy - For dogs between six and twelve months of age, that are not yet champions.
Twelve-To-Eighteen Months - For dogs twelve to eighteen months of age, that are not yet champions.
Novice - For dogs six months of age and over, which have not, prior to the date of closing of entries, won three first prizes in the Novice Class, a first prize in Bred-by-Exhibitor, American-bred, or Open Classes, nor one or more points toward their championship.
Bred By Exhibitor - For dogs that are exhibited by their owner and breeder, that are not yet champions.
American-Bred - For dogs born in the United States from a mating which took place in the United States, that are not yet champions.
Open - For any dog of the breed, at least 6 months of age.
Nå skal vi ut og kikke på bil til meg. Håper det kan bli kjøp om KORT tid nå som social security no. er på plass!
/Heidi
mandag 15. oktober 2007
Bursdag og endelig sofa!
I helgen har vi feiret Bjarnes bursdag på en stille og rolig måte. Etter en kort diskusjon fant vi ut at måtte bli sånn; H: Har du tenkt på å ha noe selskap eller? B: Hvem tenkte du skulle komme da? Darwin (arbeidskollegaen til Bjarne) er ute på reise. H: Ehhhhhh! Vente til vi har fått noen venner da? B: Ja, det hadde jo vært en idé....
Så vi drøyde det selskapet Men, kvelden endte riktig bra den! Min gave var en DVD-spiller (fikk vite det når Bjarne kom hjem på kvelden..) og en haug med filmer. Riktig flink var jeg som kom på det! Og ikke nok med det; sofaen og nattbord til soverommet kom ENDELIG. Så kvelden gikk med på å skru sammen møbler og montere sofaen. Vi feiret at alle skruene var tilstede med å innta horisontalen og innta et bedre mexicansk måltid og kald øl. Slett ikke verst!
På lørdag dro vi en tur ut til "wilderness" området, som tydligvis amerikanerne kaller udyrka mark... Kjempefint det stedet, og det genialet er at det nesten ikke er folk der. På lørdag var det vel unntaket, ettersom det var 16 grader og sol. Vi fikk likevel gått en skikkelig bra tur og trent. Det er bare å gå langt nok, så ser man ikke folk - akkurat som hjemme altså! Det har regnet gangske mye den siste tiden, så elva som renner gjennom området er både høy og stri. Vi må passe på at hundene ikke forsvinner alt for langt ut, men inntil land er det fint og akkurat passe strøm til at det blir fin trening (á la stå på stedet hvil og svøm )
I går kjørte vi ned til "hovedkontoret" til Bjarnes jobb. Jeg bruker hermetegn, for kontoret er mer en brakke og har 4 ansatte som jobber der, men det ligger veldig fint til med enorme jorder som stort sett er dyrket med mais. Nå hadde de endelig tresket det meste av maisen, så det fristet å trene hundene litt før vi tok kvelden. De eldste hundene begynner å bli bedre på lange markeringer og dirigeringer, så vi satser på å starte på en Hunting Test tidlig til våren. Når det gjelder lillemann, så får han med seg alt og litt til. Jeg fant vel ut at det ikke skal bli denne typen trening for han på en stund. Ikke at det er en lyd eller at han forsøker å knalle på noe som skjer, men han vet litt for godt hva det dreier seg om når de voksne får jobbe såpass mye som de gjorde i går. Derfor passer det bra at vinteren snart setter inn, for da blir det mye dubbeditt-trening og fokusering på de rette tingene Skal melde oss på et dressurkurs også, og det tror jeg blir bra for både hund og eier!
/Heidi
Så vi drøyde det selskapet Men, kvelden endte riktig bra den! Min gave var en DVD-spiller (fikk vite det når Bjarne kom hjem på kvelden..) og en haug med filmer. Riktig flink var jeg som kom på det! Og ikke nok med det; sofaen og nattbord til soverommet kom ENDELIG. Så kvelden gikk med på å skru sammen møbler og montere sofaen. Vi feiret at alle skruene var tilstede med å innta horisontalen og innta et bedre mexicansk måltid og kald øl. Slett ikke verst!
På lørdag dro vi en tur ut til "wilderness" området, som tydligvis amerikanerne kaller udyrka mark... Kjempefint det stedet, og det genialet er at det nesten ikke er folk der. På lørdag var det vel unntaket, ettersom det var 16 grader og sol. Vi fikk likevel gått en skikkelig bra tur og trent. Det er bare å gå langt nok, så ser man ikke folk - akkurat som hjemme altså! Det har regnet gangske mye den siste tiden, så elva som renner gjennom området er både høy og stri. Vi må passe på at hundene ikke forsvinner alt for langt ut, men inntil land er det fint og akkurat passe strøm til at det blir fin trening (á la stå på stedet hvil og svøm )
I går kjørte vi ned til "hovedkontoret" til Bjarnes jobb. Jeg bruker hermetegn, for kontoret er mer en brakke og har 4 ansatte som jobber der, men det ligger veldig fint til med enorme jorder som stort sett er dyrket med mais. Nå hadde de endelig tresket det meste av maisen, så det fristet å trene hundene litt før vi tok kvelden. De eldste hundene begynner å bli bedre på lange markeringer og dirigeringer, så vi satser på å starte på en Hunting Test tidlig til våren. Når det gjelder lillemann, så får han med seg alt og litt til. Jeg fant vel ut at det ikke skal bli denne typen trening for han på en stund. Ikke at det er en lyd eller at han forsøker å knalle på noe som skjer, men han vet litt for godt hva det dreier seg om når de voksne får jobbe såpass mye som de gjorde i går. Derfor passer det bra at vinteren snart setter inn, for da blir det mye dubbeditt-trening og fokusering på de rette tingene Skal melde oss på et dressurkurs også, og det tror jeg blir bra for både hund og eier!
/Heidi
mandag 8. oktober 2007
Indian summer
Den siste tiden har det vært uvanlig varmt her, og vi har fått en forsinket sommer - i oktober! Gradestokken har krøpet opp og opp, og toppet seg i helgen med over 30 grader. Litt merkelig med trær som gulner og den varmen! Vi sier ikke nei takk, vi altså - men hundene finner det noe slitsomt og det blir flere badeturer hver dag. Vi har heldigvis klimaanlegg i huset, så vi setter temp. på et mer levelig nivå.
Ellers har vi fått satt opp gjerde rundt en del av tomta. Det var på nippet til skillsmisse bare et par ganger, så det må være ny rekord for Holm og Kvan med praktisk arbeid sammen... Vi håper hundene synes det er like fint som oss, men vi får ta det litt pent i starten. Vi fant ut etter litt rask hoderegning at det er et par generasjoner siden vi hadde hunder som faktisk var vant til å være innenfor et gjerde, så vi håper ingen blir som Nadia som bare tok det som en selvfølge å forsere alle gjerder!
I går fant vi nok en gangvei (eller gangmotorvei) som vi kan både trene og gå tur på. Smått fantastisk med underlag á la en fotballbane - ca. 5 - 10 meter bred og ofte rette strekker på 200 meter! Og ikke mange mennesker som bruker det, bare noen enslige joggere og et par hundemennesker fra Norge! Vi aner gode muligheter for vår nye treningsfilosofi; langt, langt, langt Forsøkte å legge igjen båndene i går som "dummyer" og sende bakover. Det gikk forsåvidt greit det, men hundene har nå en naturlig trang til å løpe ut i en liten bue for å få vitring de siste meterne (ganske fornuftig, spør du meg!). Jeg har sluppet tanken om den greia, men Bjarne.... Vel, vi får se!
/Heidi
Ellers har vi fått satt opp gjerde rundt en del av tomta. Det var på nippet til skillsmisse bare et par ganger, så det må være ny rekord for Holm og Kvan med praktisk arbeid sammen... Vi håper hundene synes det er like fint som oss, men vi får ta det litt pent i starten. Vi fant ut etter litt rask hoderegning at det er et par generasjoner siden vi hadde hunder som faktisk var vant til å være innenfor et gjerde, så vi håper ingen blir som Nadia som bare tok det som en selvfølge å forsere alle gjerder!
I går fant vi nok en gangvei (eller gangmotorvei) som vi kan både trene og gå tur på. Smått fantastisk med underlag á la en fotballbane - ca. 5 - 10 meter bred og ofte rette strekker på 200 meter! Og ikke mange mennesker som bruker det, bare noen enslige joggere og et par hundemennesker fra Norge! Vi aner gode muligheter for vår nye treningsfilosofi; langt, langt, langt Forsøkte å legge igjen båndene i går som "dummyer" og sende bakover. Det gikk forsåvidt greit det, men hundene har nå en naturlig trang til å løpe ut i en liten bue for å få vitring de siste meterne (ganske fornuftig, spør du meg!). Jeg har sluppet tanken om den greia, men Bjarne.... Vel, vi får se!
/Heidi
torsdag 4. oktober 2007
Social security no
Når man flytter til et nytt land er det mye nytt å lære seg! Vi har funnet ut at social security no er en svær greie her. Ikke vet vi helt hva det er, men noe har vi lært på denne korte tiden; har vi det åpner det seg en rekke snedige og ikke minst nødvendige muligheter! Kort fortalt trenger vi dette for å åpne en konto, få førerkort, kjøpe bil og mobil!! Ikke så lett å være her uten alle disse tingene, men det er godt vi har VISA og snille arbeidskollegaer hos Bjarne som kjøper bil og mobil i firmaets navn
Vi skulle ordne dette social security no i dag, og det var i en by ca. 1 times kjøring herfra (vi kjører i god tro at internasjonalt førerkort gjelder også her inntil vi får et gyldig et!!). Vi tropper opp på kontoret, og får raskt plass hos en dame som tar i mot passet til Bjarne og vi aner at dette går veien; bare fylle ut alle mulige personlige opplysninger om familie, adresse osv. osv. Damen sier at kortet med nummeret kommer i posten om 10-14 dager. OK - alt vel så langt! Så er det Kvans tur, og damen fortsetter å hakke inn opplysningene om hennes familie osv. Når prosedyren skulle være over, får heller damen en nype mellom øyenbrynene enn det forventede smilet... Jaha! Hva er feil nå? Har dere med vielsesattest, spør damen. Nei, det har vi jo ikke. Prøver å forklare at vi måtte gifte oss for å få det gyldige visumet begge to. Altså; har vi fått visumet som er stemplet inn i passet, betyr det jo at alt er i orden, eller...? Neida, selvfølgelig ikke (alle har vel opplevd byråkrati på nært hold?). Nei, damen måtte ha ORIGINAL vielsesattest - på norsk (jada, ingen problem det) i hånda.... Så da blir det nok en tur til kontoret da - artig å kjøre bil da!
Ellers har alle pakkene vi sendte rett før vi dro kommet. Etter å ha ventet et par dager på pakke nr. 5 (var litt engstelig for at den hadde kommet bort), kunne vi i går gjenforenes med mange av tingene våre! Det var stas, men også litt nedtur ettersom alle pakkene i større eller mindre grad så ut som de var havnet i slåsskamp på veien over... Ettersom Holm og Kvan ikke er de største praktikerne heller, hadde Bjarnes kjære fat (ca 10 kg omtrent ) blitt lagt i samme eske som Heidis kjære bilder... Trenger jeg si noe mer?! Ikke vet jeg hvor dyrt det er å ramme inn de bildene på nytt, for det har jeg fått av mamma i diverse bursdager. Sorry mamma, men jeg skal få ordnet det!
I en av pakkene kom også dummiene. Juhu! Både hundene og vi var ganske glade for at utstyret hadde kommet fram. Vi tok med alle hundene og gikk bort til parken i går kveld, og børstet støv av både to og firbente! Litt rustne etter en del uker uten noe særlig trening i det hele tatt. Men, gøy var det - og gøy er det med junior som selv i en tåketid hvor testosteron tyter ut av alle åpninger, viser at dette er han lagd for! Alt er greit med den gutten når vi plukker fram en dummy.
Bjarne og Tiril konsentrerte seg mest om å - nettopp - løpe rett fram. Litt å gå på enda da, eller som Åse sier det; bare 300 meter igjen da...! Herlig, vet du. Tenkte jeg skulle lese meg opp på target-trening og klikkerbruk. Hvorfor ikke - har funka før med den klikkern
Nei, nå skal vi ut og måle opp hagen. Skal kjøpe inn gjerde i morgen, og håper å få det opp i løpet av helgen. Blir ikke akkurat noe gjerde á la Skogbygda, men litt mer mobilt og ikke minst vedlikeholdsfritt!! Ikke sant, Magnus?
/Heidi
Vi skulle ordne dette social security no i dag, og det var i en by ca. 1 times kjøring herfra (vi kjører i god tro at internasjonalt førerkort gjelder også her inntil vi får et gyldig et!!). Vi tropper opp på kontoret, og får raskt plass hos en dame som tar i mot passet til Bjarne og vi aner at dette går veien; bare fylle ut alle mulige personlige opplysninger om familie, adresse osv. osv. Damen sier at kortet med nummeret kommer i posten om 10-14 dager. OK - alt vel så langt! Så er det Kvans tur, og damen fortsetter å hakke inn opplysningene om hennes familie osv. Når prosedyren skulle være over, får heller damen en nype mellom øyenbrynene enn det forventede smilet... Jaha! Hva er feil nå? Har dere med vielsesattest, spør damen. Nei, det har vi jo ikke. Prøver å forklare at vi måtte gifte oss for å få det gyldige visumet begge to. Altså; har vi fått visumet som er stemplet inn i passet, betyr det jo at alt er i orden, eller...? Neida, selvfølgelig ikke (alle har vel opplevd byråkrati på nært hold?). Nei, damen måtte ha ORIGINAL vielsesattest - på norsk (jada, ingen problem det) i hånda.... Så da blir det nok en tur til kontoret da - artig å kjøre bil da!
Ellers har alle pakkene vi sendte rett før vi dro kommet. Etter å ha ventet et par dager på pakke nr. 5 (var litt engstelig for at den hadde kommet bort), kunne vi i går gjenforenes med mange av tingene våre! Det var stas, men også litt nedtur ettersom alle pakkene i større eller mindre grad så ut som de var havnet i slåsskamp på veien over... Ettersom Holm og Kvan ikke er de største praktikerne heller, hadde Bjarnes kjære fat (ca 10 kg omtrent ) blitt lagt i samme eske som Heidis kjære bilder... Trenger jeg si noe mer?! Ikke vet jeg hvor dyrt det er å ramme inn de bildene på nytt, for det har jeg fått av mamma i diverse bursdager. Sorry mamma, men jeg skal få ordnet det!
I en av pakkene kom også dummiene. Juhu! Både hundene og vi var ganske glade for at utstyret hadde kommet fram. Vi tok med alle hundene og gikk bort til parken i går kveld, og børstet støv av både to og firbente! Litt rustne etter en del uker uten noe særlig trening i det hele tatt. Men, gøy var det - og gøy er det med junior som selv i en tåketid hvor testosteron tyter ut av alle åpninger, viser at dette er han lagd for! Alt er greit med den gutten når vi plukker fram en dummy.
Bjarne og Tiril konsentrerte seg mest om å - nettopp - løpe rett fram. Litt å gå på enda da, eller som Åse sier det; bare 300 meter igjen da...! Herlig, vet du. Tenkte jeg skulle lese meg opp på target-trening og klikkerbruk. Hvorfor ikke - har funka før med den klikkern
Nei, nå skal vi ut og måle opp hagen. Skal kjøpe inn gjerde i morgen, og håper å få det opp i løpet av helgen. Blir ikke akkurat noe gjerde á la Skogbygda, men litt mer mobilt og ikke minst vedlikeholdsfritt!! Ikke sant, Magnus?
/Heidi
mandag 1. oktober 2007
Field Trial
På lørdag var vi og kikket på vår første field trial - ca. 2 timers kjøring østover i staten Wisconsin. Vi var rimelig spent på hvordan opplegget kom til å være, og om noen kom til å snakke med oss i det hele tatt!
Prøven gikk over 3 dager, og det var 3 klasser i løpet av helgen; Qualifying (for hunder som ikke har plassert seg blant de 4 første i en høyere klasse - tror jeg! Ta dette med en klype salt; det er mange regler som ikke helt har satt seg ennå!), Owner/Handler Amateur (for alle hunder som blir ført av eier eller medeier/familie - altså ikke proff) og Limited Open (hunder som har plassert seg og sanket poeng for championat, eller som har blitt nr. 1 eller 2 i Qualifying eller Owner/Handler Amateur)... Ikke enkelt - og sikkert ikke helt riktig oppfattet! I tillegg er det Derby-klasse (for hunder opp til 2 år), Open (åpent for alle hunder) og sikkert flere også.
Vi kom inn til Amateur-området først, og fikk sett en trippelmarkering som alle hundene skulle gjennom først. Hunder som ikke gjorde seg bort der fikk siden en dirigering, og de hundene som var igjen etter de to første postene fikk til slutt markeringer på vann.
Kort fortalt dømmes det etter at hundene går ut på en rett linje og følger denne helt fram til markerings/diringeringsviltet. Det legges også vekt på fart og stil og lydighet. Markeringene vi så i klassen var mellom 100 og 200 meter. Det brukes ender eller fasaner, stort sett. Ved markeringsarbeidet er det over og ut hvis du må hjelpe hunden og dirigere mot fuglen. Ved dirigeringer skal hunden gå på en rett linje, og i Amateur-klassen er den ofte 300 meter lang.... Ved markeringsarbeid i vann gjelder fortsatt regelen om at de skal gå en rett linje, og det naturlige for en hund å følge vegetasjonene belønnes IKKE - heller det motsatte. Eller som de sa; det er den rette linjen vi er ute etter!
Vi møtte hyggelige folk, og de svarte velvillig på alle spørsmålene våre - så det var ikke noe å bekymre seg over! Miljøet virket lite og oversiktelig innenfor avdelingene de hadde, så neste skritt er å melde seg inn i den lokale retrieverklubben her. De har faste treninger og treningsområder til disposisjon, så det blir nok greit.
Etter at det første sjokket hadde lagt seg over avstandene, dro vi bort til Limited Open og de proffe folkene! På vei dit i bilen ble vi enige om at de avstandene kan la seg gjøre - etter å ha lagt om treningen en smule Ganske oppesen var vi egentlig da vi skrittet ut av bilen for å se den vanskeligste klassen...!
Men, du verden som vi falt sammen da vi hadde sett noen av hundene på en dirigering der!! Etter en stund så vi på hverandre, og Bjarne var den første som sa noe; Men, dette er jo faktisk helt umulig. Og det er det - med våre treningsmetoder - uten at jeg skal sette i gang en diskusjon om det her nå
Kort fortalt om dirigeringen; hundene stod på toppen av et jorde, med god oversikt over terrenget: Terrenget bestod av et jorde som skrånet lett nedover - ca 70 meter - mot et kanalsystem som var gravd opp med mange, små dammer. Lettløpt eng mellom de små dammene. I bakkant av dammen - beitemark - skrånende oppover. Det gikk en markering i området ved kanalene som hunden ikke skulle ha. Den skulle så sendes nedover jorde, over kanal/dammene, og videre oppover beitemarken. Jeg kan anslå avstanden til 400 meter - i hvertfall! Det som også utløste vår måpende tilstand, var at hundene skulle løpe på den rette linjen - hele veien. De ble korrigert med fløyte og armsignal hele veien utover, og når jeg sier at de gikk på en rett linje, gjorde de det - uansett om det var land eller vann... For å være ærlig fikk vi en litt uggen følelse av å se på, og lusket hjem - om ikke med halen mellom bena, så ikke så høye i hatten lenger!
Men, de som kjenner Bjarne vet jo at konkurransegenene er litt under middels til stede - og etter noen timer i bilen lød det; Det blir vel ikke start på field trial i år da, men neste år! Søkke ta - vi skal slå de skithunda (eller noe lignende trønders kraftuttrykk). Javel, sier jeg...
Så, er vi blitt deprimerte! Neimen om vi er. Men, vi har vel funnet ut at det er ikke på field trial vi skal ta dem, men på Hunting Tester (mer som våre prøver), og selvfølgelig skal vi prøve oss på en field trial neste år, men det blir vel heller på Qualifying-nivået enn Open-nivået Man får kjenne sin begrensning, men også sette pris på hunder med logrende haler!
/Heidi
Prøven gikk over 3 dager, og det var 3 klasser i løpet av helgen; Qualifying (for hunder som ikke har plassert seg blant de 4 første i en høyere klasse - tror jeg! Ta dette med en klype salt; det er mange regler som ikke helt har satt seg ennå!), Owner/Handler Amateur (for alle hunder som blir ført av eier eller medeier/familie - altså ikke proff) og Limited Open (hunder som har plassert seg og sanket poeng for championat, eller som har blitt nr. 1 eller 2 i Qualifying eller Owner/Handler Amateur)... Ikke enkelt - og sikkert ikke helt riktig oppfattet! I tillegg er det Derby-klasse (for hunder opp til 2 år), Open (åpent for alle hunder) og sikkert flere også.
Vi kom inn til Amateur-området først, og fikk sett en trippelmarkering som alle hundene skulle gjennom først. Hunder som ikke gjorde seg bort der fikk siden en dirigering, og de hundene som var igjen etter de to første postene fikk til slutt markeringer på vann.
Kort fortalt dømmes det etter at hundene går ut på en rett linje og følger denne helt fram til markerings/diringeringsviltet. Det legges også vekt på fart og stil og lydighet. Markeringene vi så i klassen var mellom 100 og 200 meter. Det brukes ender eller fasaner, stort sett. Ved markeringsarbeidet er det over og ut hvis du må hjelpe hunden og dirigere mot fuglen. Ved dirigeringer skal hunden gå på en rett linje, og i Amateur-klassen er den ofte 300 meter lang.... Ved markeringsarbeid i vann gjelder fortsatt regelen om at de skal gå en rett linje, og det naturlige for en hund å følge vegetasjonene belønnes IKKE - heller det motsatte. Eller som de sa; det er den rette linjen vi er ute etter!
Vi møtte hyggelige folk, og de svarte velvillig på alle spørsmålene våre - så det var ikke noe å bekymre seg over! Miljøet virket lite og oversiktelig innenfor avdelingene de hadde, så neste skritt er å melde seg inn i den lokale retrieverklubben her. De har faste treninger og treningsområder til disposisjon, så det blir nok greit.
Etter at det første sjokket hadde lagt seg over avstandene, dro vi bort til Limited Open og de proffe folkene! På vei dit i bilen ble vi enige om at de avstandene kan la seg gjøre - etter å ha lagt om treningen en smule Ganske oppesen var vi egentlig da vi skrittet ut av bilen for å se den vanskeligste klassen...!
Men, du verden som vi falt sammen da vi hadde sett noen av hundene på en dirigering der!! Etter en stund så vi på hverandre, og Bjarne var den første som sa noe; Men, dette er jo faktisk helt umulig. Og det er det - med våre treningsmetoder - uten at jeg skal sette i gang en diskusjon om det her nå
Kort fortalt om dirigeringen; hundene stod på toppen av et jorde, med god oversikt over terrenget: Terrenget bestod av et jorde som skrånet lett nedover - ca 70 meter - mot et kanalsystem som var gravd opp med mange, små dammer. Lettløpt eng mellom de små dammene. I bakkant av dammen - beitemark - skrånende oppover. Det gikk en markering i området ved kanalene som hunden ikke skulle ha. Den skulle så sendes nedover jorde, over kanal/dammene, og videre oppover beitemarken. Jeg kan anslå avstanden til 400 meter - i hvertfall! Det som også utløste vår måpende tilstand, var at hundene skulle løpe på den rette linjen - hele veien. De ble korrigert med fløyte og armsignal hele veien utover, og når jeg sier at de gikk på en rett linje, gjorde de det - uansett om det var land eller vann... For å være ærlig fikk vi en litt uggen følelse av å se på, og lusket hjem - om ikke med halen mellom bena, så ikke så høye i hatten lenger!
Men, de som kjenner Bjarne vet jo at konkurransegenene er litt under middels til stede - og etter noen timer i bilen lød det; Det blir vel ikke start på field trial i år da, men neste år! Søkke ta - vi skal slå de skithunda (eller noe lignende trønders kraftuttrykk). Javel, sier jeg...
Så, er vi blitt deprimerte! Neimen om vi er. Men, vi har vel funnet ut at det er ikke på field trial vi skal ta dem, men på Hunting Tester (mer som våre prøver), og selvfølgelig skal vi prøve oss på en field trial neste år, men det blir vel heller på Qualifying-nivået enn Open-nivået Man får kjenne sin begrensning, men også sette pris på hunder med logrende haler!
/Heidi
fredag 28. september 2007
Tannlege = dritt
Nå har vi vært her en hel uke - jeg må si det føles mye lenger! Mye skjer hver eneste dag og det er mange ting å sette seg inn i. For meg har det i tillegg til alle de naturlige tingene å ordne opp på et nytt sted, vært nødvendig med et besøk hos tannlegen... Etter å ha kjent noe en god stund som ikke bør kjennes på når det gjelder tenner, måtte jeg bite i det sure eplet og besøke tannlegen i dag. Kort fortalt; kan bli VELDIG dyrt - i beste fall bare en vanlig fylling. Artig!!
For å forklare litt for dere hvor vi bor, kan dere besøke denne linken som viser litt av den lille byen vi bor i; http://www.visitingnorthfield.com/pages/. Byen har ca. 17.000 innbyggere, og har to store universiteter på stedet. Det preger nok en del av bybildet, og sentrum har flere restauranter, puber og kafeer. Veldig koselig og litt luksus for oss å bo i gangavstand til en kald øl eller et godt måltid!! Vi har ikke prøvd så mye av det ennå, men det blir nok.
Ellers er det flere store parker som er kjempefine å lufte hundene i. Enorme områder, og veldig mange runder i fine områder. Ettersom elven Cannon River omkranser byen, er det også mange bademuligheter for de firbente. Så langt virker det veldig bra å ha hund her!
I dag har vi vært og besøkt en enorm jakt/fiske/friluftslivbutikk ca. 45 minutter kjøring fra Northfield. Butikken heter Cabelas - besøk hjemmsiden her; www.cabelas.com. Her kan man tilbringe MYE tid hvis man vil! Men, en forutsetning er at man er glad i kamo Kamo i alle farger og varianter - og på ALT! Vi måtte bite i det sure eplet og kjøpe kamo-stoler!! Ha-ha! Ingen sittesekker eller stoler som ikke var i kamo... Mye retrieverutstyr - både dummyer og andre greier. Vi innser at vi har kommet til et land hvor en retriever faktisk er en jakthund og ikke noe annet
Grunnen til innkjøpet av stoler at vi i morgen skal dra og se på vår første Field Trial! Det gleder jeg meg til; skal bli spennende og se hvor ekstremt det er. Men, det er mange klasser - både for valper, nybegynnere, amatører (bare eier kan stille egen hund), åpen osv. osv. Tror det er åpenklasse i morgen. Det er en labradoroppdretter vi har mailet med som bor her i Northfield som tipset oss, så jeg håper vi kan prate mer med han og få litt oppklaring i regler osv. Mer om field trial og prøver finner dere på kennel klubbens sider; http://www.akc.org/events/field_trials/retrievers/index.cfm
Ellers leser jeg for harde livet til teori og oppkjøring, men har funnet ut i løpet av dagen at vi må stille med egen bil på oppkjøringen. Ettersom Bjarnes firmabil er en Ford Excursion - ekstra LANG, er ikke det en issue og kjøre opp med den (se for dere lukeparkeringen...). Derfor tenker vi å kjøpe bil til meg før vi kjører opp, men for å kjøpe en bil må vi antagelig ha et gyldig førerkort, og for å få det må vi ha et social security no. osv. osv.... Det skal vel ikke være helt enkelt - men alt løser seg vel for snille gutter og jenter!?
Inntil videre...
/Heidi
For å forklare litt for dere hvor vi bor, kan dere besøke denne linken som viser litt av den lille byen vi bor i; http://www.visitingnorthfield.com/pages/. Byen har ca. 17.000 innbyggere, og har to store universiteter på stedet. Det preger nok en del av bybildet, og sentrum har flere restauranter, puber og kafeer. Veldig koselig og litt luksus for oss å bo i gangavstand til en kald øl eller et godt måltid!! Vi har ikke prøvd så mye av det ennå, men det blir nok.
Ellers er det flere store parker som er kjempefine å lufte hundene i. Enorme områder, og veldig mange runder i fine områder. Ettersom elven Cannon River omkranser byen, er det også mange bademuligheter for de firbente. Så langt virker det veldig bra å ha hund her!
I dag har vi vært og besøkt en enorm jakt/fiske/friluftslivbutikk ca. 45 minutter kjøring fra Northfield. Butikken heter Cabelas - besøk hjemmsiden her; www.cabelas.com. Her kan man tilbringe MYE tid hvis man vil! Men, en forutsetning er at man er glad i kamo Kamo i alle farger og varianter - og på ALT! Vi måtte bite i det sure eplet og kjøpe kamo-stoler!! Ha-ha! Ingen sittesekker eller stoler som ikke var i kamo... Mye retrieverutstyr - både dummyer og andre greier. Vi innser at vi har kommet til et land hvor en retriever faktisk er en jakthund og ikke noe annet
Grunnen til innkjøpet av stoler at vi i morgen skal dra og se på vår første Field Trial! Det gleder jeg meg til; skal bli spennende og se hvor ekstremt det er. Men, det er mange klasser - både for valper, nybegynnere, amatører (bare eier kan stille egen hund), åpen osv. osv. Tror det er åpenklasse i morgen. Det er en labradoroppdretter vi har mailet med som bor her i Northfield som tipset oss, så jeg håper vi kan prate mer med han og få litt oppklaring i regler osv. Mer om field trial og prøver finner dere på kennel klubbens sider; http://www.akc.org/events/field_trials/retrievers/index.cfm
Ellers leser jeg for harde livet til teori og oppkjøring, men har funnet ut i løpet av dagen at vi må stille med egen bil på oppkjøringen. Ettersom Bjarnes firmabil er en Ford Excursion - ekstra LANG, er ikke det en issue og kjøre opp med den (se for dere lukeparkeringen...). Derfor tenker vi å kjøpe bil til meg før vi kjører opp, men for å kjøpe en bil må vi antagelig ha et gyldig førerkort, og for å få det må vi ha et social security no. osv. osv.... Det skal vel ikke være helt enkelt - men alt løser seg vel for snille gutter og jenter!?
Inntil videre...
/Heidi
mandag 24. september 2007
Ikea er digg
I dag har vi vært på Ikea og kjøpt inn det meste vi må ha for at huset skal bli beboelig. Vi følte oss litt som førstegangs-samboere, og løp rundt med 2 vogner og kjøpte startpakker all mass! Men, det ble noen "luksus-møbler" ettersom min kjære mormor har bidratt med en meget gledelig pengegave og det må jeg si kom godt med
Akkurat nå driver Bjarne og skrur sammen et TV-bord, mens jeg allerede er ferdig med min oppgave (ta på et trekk på en lenestol)... Man må velge møbel med omhu når det gjelder å skru sammen ting fra Ikea. Spørsmålet er vel alltid hvilke skruer som mangler.
Tidligere på dagen gjorde vi et besøk på den lokale dyreklinikken, og fant fort ut at de vaksinerer mot det samme som oss. Glad det ikke var noe mere mas med mange nye vaksiner. Den eneste forskjellen er behandlingen mot hjerteorm, men behandlingsmetoden mot dette har tydeligvis gått framover og nå er det kun en tablett pr. måned i vår/sommer/høst-perioden som gjelder. Alt i alt var det et bra besøk og vi følte oss letta når vi gikk ut! Og for å ikke glemme vår viktigste investering etter besøket; rosa bæsjeposer med hjerter på.... Javel! Ikke noe svarte greier her altså. Bjarne sier han nekter å bruke dem, og det kan jeg i og for seg forstå Han skal likevel være glad jeg ikke kjøpte posene med tilbehør; en liten beholder til posene som var formet som et bein MED LYKT - til bruk på mørke kvelder!! Veldig fint å feste til fleksibåndet eller ha rundt armen... Ha-ha!! Noen som er interessert; vi sender hjem.
Ellers har vi registrert oss på Skype; internett-telefon. Gratis å ringe til og fra og helt genialt! Hvis noen vil, kan dere klikke inn på linken her og registrere dere som brukere; http://filehippo.com/download/e917a73472af8df23221d275c6f799ec/download/ Vi tar gjerne imot telefon , og går under navnet "heidiogbjarne". Vi har også fått oss et webkamera, men det er ikke noe must for å bruke Skype. Litt rart da og sitte og prate med folk i Norge på den måten.
/Heidi
Akkurat nå driver Bjarne og skrur sammen et TV-bord, mens jeg allerede er ferdig med min oppgave (ta på et trekk på en lenestol)... Man må velge møbel med omhu når det gjelder å skru sammen ting fra Ikea. Spørsmålet er vel alltid hvilke skruer som mangler.
Tidligere på dagen gjorde vi et besøk på den lokale dyreklinikken, og fant fort ut at de vaksinerer mot det samme som oss. Glad det ikke var noe mere mas med mange nye vaksiner. Den eneste forskjellen er behandlingen mot hjerteorm, men behandlingsmetoden mot dette har tydeligvis gått framover og nå er det kun en tablett pr. måned i vår/sommer/høst-perioden som gjelder. Alt i alt var det et bra besøk og vi følte oss letta når vi gikk ut! Og for å ikke glemme vår viktigste investering etter besøket; rosa bæsjeposer med hjerter på.... Javel! Ikke noe svarte greier her altså. Bjarne sier han nekter å bruke dem, og det kan jeg i og for seg forstå Han skal likevel være glad jeg ikke kjøpte posene med tilbehør; en liten beholder til posene som var formet som et bein MED LYKT - til bruk på mørke kvelder!! Veldig fint å feste til fleksibåndet eller ha rundt armen... Ha-ha!! Noen som er interessert; vi sender hjem.
Ellers har vi registrert oss på Skype; internett-telefon. Gratis å ringe til og fra og helt genialt! Hvis noen vil, kan dere klikke inn på linken her og registrere dere som brukere; http://filehippo.com/download/e917a73472af8df23221d275c6f799ec/download/ Vi tar gjerne imot telefon , og går under navnet "heidiogbjarne". Vi har også fått oss et webkamera, men det er ikke noe must for å bruke Skype. Litt rart da og sitte og prate med folk i Norge på den måten.
/Heidi
søndag 23. september 2007
Test og første hilsen fra USA
Da er vi framme og har begynt på vårt nye liv i USA! Alt kjennes litt skremmende og man føler seg litt bortkommen med alt som er nytt, men vi regner med at det kommer seg etterhvert...
Vi skal prøve å skrive noen linjer og holde alle som er interessert oppdatert på vårt spennende liv (vel, vel...) og håper vi kan bidra med noen gode historier undervei
Første utfordring; Kjøre opp på nytt og ikke minst; ta teoriprøven. Ha-ha!! Det kan virkelig bli en utfordring.
Første investering; TV (flatskjerm)
Første terreng oppdaget; County Park rett utenfor Northfield. Ingen mennesker å se og fantastisk fin natur med en elv som bikkjene badet og koset seg i.
Nærmeste mål; kjøpe en bil til Heidi (helt avhengig av det her i landet har vi skjønt).
Og så; begynne i jobb og med studier.
/Heidi
Vi skal prøve å skrive noen linjer og holde alle som er interessert oppdatert på vårt spennende liv (vel, vel...) og håper vi kan bidra med noen gode historier undervei
Første utfordring; Kjøre opp på nytt og ikke minst; ta teoriprøven. Ha-ha!! Det kan virkelig bli en utfordring.
Første investering; TV (flatskjerm)
Første terreng oppdaget; County Park rett utenfor Northfield. Ingen mennesker å se og fantastisk fin natur med en elv som bikkjene badet og koset seg i.
Nærmeste mål; kjøpe en bil til Heidi (helt avhengig av det her i landet har vi skjønt).
Og så; begynne i jobb og med studier.
/Heidi
Abonner på:
Innlegg (Atom)