Da er debuten over for Robin og Tiril - og ikke minst Bjarne og Heidi! I helgen dro vi på vår første offisielle prøve, og kort fortalt gikk det fint med begge hundene. Robin stilte i Juniorklassen som gikk begge dager, og Tiril stilte i Seniorklassen som gikk på søndag. Begge to fikk godkjent, så nå har vi begynt den møysommelige jobben mot Hunt-titler! Robin mangler 2 godkjente prøver for å få Junior Hunter-tittelen (JH), mens Tiril som vi stiller rett i Seniorklassen, må ha 5 godkjente prøver totalt for å få Senior Hunter-tittelen (SH). Hvis man allerede har en Junior Hunter-tittel, slipper man unna med 4 godkjente Seniorprøver for å få den tittelen. Heidi tenker derfor taktisk med Mr. Hyde og stiller for JH først, for det kan bli et problem med markeringsarbeidet til den fyren i Seniorklassen .
Opplegget i Juniorklassen er ingen hokus-pokus; enkle markeringer på land og vann. Hundene bedømmes etter Marks, Style, Perseverance (kan forklares med mot, arbeidsegenskaper), Trainability (passivitet, piping, lydighet, avlevering). Punktet om "Perseverance" tar også for seg at hunden går den berømte linja som vi har skrevet mye om. Hunden skal forsere vanskelig terreng ut og inn fra/til fører, og om hunden følger f.eks. vannkanten og går ut der det er lettere - trekkes man i poeng. Man må ha 7 poeng i gjennomsnitt totalt (alle postene og alle egenskapene som det dømmes etter), for å få godkjent (10 poeng er max). Hvis man er over 5 poeng i snitt etter første post, går man videre til andre post. Vanligvis kjøres det kun 2 poster i løpet av en prøve.
Opplegget i Seniorklassen er mer variert. Når Bjarne og Tiril gikk, startet den første posten med en dobbel markering, før de fikk en dirigering. På andre posten skulle hundene først søke av et begrenset område hvor det lå ute en fugl. Mens hunden søkte, gikk det et skudd. Når fuglen på søket var hentet, skulle dirigeringen inn. Til slutt var det en dobbeltmarkering i forbindelse med vann (ikke svømbart). I tillegg må man sitte bisitter etter at jobben er unnagjort. I denne klassen kan man hjelpe på en markering, og likevel få godkjent - hvis alt det andre er bra. Det de fleste hundene ryker på her, er fotgåing eller knalling. Ingen har problemer med avstander eller den berømte linja - hundene bare går og går. Ganske heftig, og ganske sykt... På papiret skal det jo slås ned på lyd, urolighet og knallingsforsøk - men, mye tolereres.
Et annet eksempel på merkelig tolkning av regelverket i Juniorklassen, er avlevering. Hundene kan leke med viltet, slippe viltet x antall ganger, men likevel få godkjent, bare de leverer viltet i hånden! Levere i HÅNDEN er nok greia her, men logisk... NOT!
Etter helgen våknet Bjarnes berømte konkurranseinstinkt, så nå ser jeg for meg at halve sommeren går med på å reise på prøver... Prøver er det nemlig nok av! I forhold til prisnivået på alt annet her borte, ligger prisen på deltageravgiften på en jaktprøve som hjemme - litt over 300 (altså dyrt). Amerikanerne bruker derfor dette som et vanlig argument for å ikke kjøre hunden sin gjennom klassene; det blir for dyrt å få en tittel på hunden. Vi som er norske, tenker jo ikke så mye på det - her er det mer "meld på!" Neste sjanse er 17. mai-helgen, tror vi!
/Heidi
Bilder kommer.... Ting tar bare litt tid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar