Social security no

Når man flytter til et nytt land er det mye nytt å lære seg! Vi har funnet ut at social security no er en svær greie her. Ikke vet vi helt hva det er, men noe har vi lært på denne korte tiden; har vi det åpner det seg en rekke snedige og ikke minst nødvendige muligheter! Kort fortalt trenger vi dette for å åpne en konto, få førerkort, kjøpe bil og mobil!! Ikke så lett å være her uten alle disse tingene, men det er godt vi har VISA og snille arbeidskollegaer hos Bjarne som kjøper bil og mobil i firmaets navn




Vi skulle ordne dette social security no i dag, og det var i en by ca. 1 times kjøring herfra (vi kjører i god tro at internasjonalt førerkort gjelder også her inntil vi får et gyldig et!!). Vi tropper opp på kontoret, og får raskt plass hos en dame som tar i mot passet til Bjarne og vi aner at dette går veien; bare fylle ut alle mulige personlige opplysninger om familie, adresse osv. osv. Damen sier at kortet med nummeret kommer i posten om 10-14 dager. OK - alt vel så langt! Så er det Kvans tur, og damen fortsetter å hakke inn opplysningene om hennes familie osv. Når prosedyren skulle være over, får heller damen en nype mellom øyenbrynene enn det forventede smilet... Jaha! Hva er feil nå? Har dere med vielsesattest, spør damen. Nei, det har vi jo ikke. Prøver å forklare at vi måtte gifte oss for å få det gyldige visumet begge to. Altså; har vi fått visumet som er stemplet inn i passet, betyr det jo at alt er i orden, eller...? Neida, selvfølgelig ikke (alle har vel opplevd byråkrati på nært hold?). Nei, damen måtte ha ORIGINAL vielsesattest - på norsk (jada, ingen problem det) i hånda.... Så da blir det nok en tur til kontoret da - artig å kjøre bil da!



Ellers har alle pakkene vi sendte rett før vi dro kommet. Etter å ha ventet et par dager på pakke nr. 5 (var litt engstelig for at den hadde kommet bort), kunne vi i går gjenforenes med mange av tingene våre! Det var stas, men også litt nedtur ettersom alle pakkene i større eller mindre grad så ut som de var havnet i slåsskamp på veien over... Ettersom Holm og Kvan ikke er de største praktikerne heller, hadde Bjarnes kjære fat (ca 10 kg omtrent ) blitt lagt i samme eske som Heidis kjære bilder... Trenger jeg si noe mer?! Ikke vet jeg hvor dyrt det er å ramme inn de bildene på nytt, for det har jeg fått av mamma i diverse bursdager. Sorry mamma, men jeg skal få ordnet det!



I en av pakkene kom også dummiene. Juhu! Både hundene og vi var ganske glade for at utstyret hadde kommet fram. Vi tok med alle hundene og gikk bort til parken i går kveld, og børstet støv av både to og firbente! Litt rustne etter en del uker uten noe særlig trening i det hele tatt. Men, gøy var det - og gøy er det med junior som selv i en tåketid hvor testosteron tyter ut av alle åpninger, viser at dette er han lagd for! Alt er greit med den gutten når vi plukker fram en dummy.



Bjarne og Tiril konsentrerte seg mest om å - nettopp - løpe rett fram. Litt å gå på enda da, eller som Åse sier det; bare 300 meter igjen da...! Herlig, vet du. Tenkte jeg skulle lese meg opp på target-trening og klikkerbruk. Hvorfor ikke - har funka før med den klikkern



Nei, nå skal vi ut og måle opp hagen. Skal kjøpe inn gjerde i morgen, og håper å få det opp i løpet av helgen. Blir ikke akkurat noe gjerde á la Skogbygda, men litt mer mobilt og ikke minst vedlikeholdsfritt!! Ikke sant, Magnus?



/Heidi