fredag 28. november 2008

Thanksgiving

Jeg overlevde, men det var bare så vidt. Feiret Thanksgiving sammen med stor-fammilien til en kollega i går, og det var heftige greier. Nesten som et sammenhengende måltid fra kl 12 til kl 21, kun avbrutt av soving på gulvet. Jeg fikk heldigvis lurt meg ut og lånt meg en hest slik at jeg fikk ridd en time. Det var en godt voksen araber med samme innstilling til livet som Lille My - livet er for kort til å stå i ro!


Tiril er nå i Norge med Heidi, og forstår på Heidi at de har tenkt å stille på en prøve eller to i Sverige hvis de kommer med. Blir spennende å se om Tiril husker gamle kunster eller har blitt helt ødelagt av for mye cowboy jakt. Det ble ialle fall veldig stille i huset uten hund.

Nå over helga kommer det fem kollegaer fra Norge som skal være her i over en uke. Det blir moro. Den 12. desember reiser jeg så hjem til Norge igjen og blir der til godt over jul :-)

Dagens link: www.meneo.no

lørdag 8. november 2008

De 5 små

Mange har sikkert hørt om å jakte på de fem store. Vel, i går og i dag ble jakt på de fem små innført. På to dager har det blitt en and, en rype, en kalkun, en jack-rabbit (stor hare) og en liten hjort. Veldig moro. Tiril hadde i går også nærkontakt med et porcupine (http://www.nhptv.org/NatureWorks/porcupine.htm). I en liten bekkedal ble hun borte i den tette vegetasjonen, og jeg kunne høre at det ble yppet til bråk med et eller annet der inne i vasset. To sekunder etterpå kom hun ut med snuten, munnen og haka fulle av 15-20 cm lange pigger. Noen av de satt så lang inn at leppa var spikra fast til gummen. Takk og pris fikk hverken hund eller undertegnede panikk, og ved hjelp av mine egne tenner fikk jeg trukket ut alle piggene. Etterpå rista Tirl på hode og vi fortsatte jakta. 2 timer etterpå hadde hun apportert en and og en kalkun. Haren og rypa fikk vi i dag. Hjorten ble skutt med armbrøst i går kveld i skumringa. Det var da ikke jeg som skjøt den, men var med for første gang på jakt med "pil og bue". Utrolig spennende å snike seg inn, passe på vind og lyd for å kunne komme nærme nok. Og Heidi - ingen fare, hjorten døde momentant. Pila gikk igjennom både hjertet og lungene og faktisk ut på den andre siden.

torsdag 6. november 2008

Værfast

Ting snurt raskt er i USA - også været. På tirsdag var det 22 varmegrader og sol. I går kveld snudde det imidlertid, og det noe voldsomt. Minus 5 grader, storm, underkjølt regn, is og snø og lyn og torden !!! Helt sykt. Alt av veier er stengt, strømmen er borte på store deler av prærien (vi har aggregat her på ranchen) og det er det de kaller "white out conditions" ute. Nå kommenterer de også været her på CNN.


Så, enda godt oppvarmingen er basert på gass og kjøleskapet er fult med mat og øl. Den planlagte jaktturen til Aberdeen er lagt på is - bokstavelig talt. Været skal bli bedre igjen på lørdag, så krysser fingre for at vi kommer oss ut og får skremt opp litt frossen fugl da .-)

søndag 2. november 2008

Verdens beste hund

Beklager alle dere andre, men jeg har nok verdens beste hund ja. Tiril slutter aldri å overraske meg. Nå har vi jaktet fasan på "prærien" ganske intensivt en periode, og hun har virkelig skjønt hva dette dreier seg om. Nå på søndag var vi invitert med ut på en kjøpejakt på en game farm i Iowa, dvs. det er en del plantet fugl der i tillegg til vill fasan (les mer om stedet og hundene hans her: http://www.okobojigamefarm.com/) Han som drev stedet fungerer også som såkalt profesjonell trener og drev med oppdrett og salg av en type jaktlabrador (han solgte faktisk en voksen hund til en av de som var med i helga der og da!). Denne fyren er en ivrig NARA entusiast (http://www.nahranews.net/) og trener og avler aktivt for denne typen jakt med retrievere. Det som var moro da var at Tirl, i alle fall i mine øyne :-), grusa alle de andre hunden som var med den dagen. Fem timer konstant jobbing – fult kjør hele tiden. På en fugl var hun så sliten at hun når hun apporterte den og var på vei hjem, så la hun seg ned 10m foran meg med fuglen i munnen. Men etter å ha fått igjen pusten så var det rett ut igjen. Hun jobber intenst og er utrolig dyktig til å holde seg sånn nesten innen for skuddhold hele tiden. Samtidig så må jeg si at vår bakgrunn med samarbeid og kontakt gjør det ganske lett å få de andre til å se ut som idioter der de står og skriker og strømmer hundene sine. Selv om hun ikke tar stand så viser hun nå veldig tydelig at hun har fugl foran seg og gjør skytter i stand til å være forbredt.


Åkke som - utrolig moro både for meg og Tiril. Nå er det tre rolige jobbedager ute i Sør Dakota for meg og spising og soving for Tiril. På torsdag reiser vi på en tre dagers jakt lengre nordøst i Sør Dakota ved en by som heter Aberdeen. Skal jakte der sammen med en annen som faktisk har en flat og noen venner av han.