onsdag 16. mai 2012

Flat coated retriever, en jakthund?

Et tilbakevendende tema om hvorvidt flatten er en jakthund eller ikke, synes å være på sin plass. Det er vel et drøyt år siden sist jeg tok opp temaet, og jeg kan vel glatt innse at vi er på status quo. Statistikk pr. 15. mai 2012; 8 kull født, 3 hunder med jaktpremiering (høyest 2. AK). 5 kull ventes, 1 hund premiert (2. AK). Og hvis vi ser på hvilke hunder som er premiert; 1 svenskregistrert- og svenskeid hannhund og 1 danskregistrert- og danskeid hannhund. Det får oss ned til den nette sum av 1 norskeid tispe som har blitt premiert på jaktprøve (1. BK). Og man tenker da at de andre hundene står med andre resultater som tilsier at de kan bruke hodet sitt til noe fornuftig? Men, neida. 1 hund er NVCH. Alle de andre; nada, nothing. Og, nå er det vel en del som kommer til å reise seg og rope høyt at "hunden min kan apportere", eller "hunden min brukes på praktisk jakt", eller noe i den duren. Men, det er jo rett og slett ikke poenget, eller hva? Så lenge flatten er en apporterende jakthund, har vi kun en prøveform som kan dokumentere verdien av avlsdyrene, og det er jaktprøve for retrievere.



Dette innlegget er ikke rettet mot alle de flattene som går omkring i Norges land uten å kunne vise til et eneste resultat på en jaktprøve, det er rettet mot de som avler på dem. Flatten er en jakthund. Det skal hverken ties i hjel, eller snakkes bort. Om oppdretterne ikke er interessert i å trene sine hunder, eller ikke har evnen til å få det til, kunne man jo diskutere om flatten er den rette rasen for dem? Skal en hel rases utvikling lide under av at oppdrettere ikke kjenner sin besøkelsestid eller finner det interessant å bevare rasens standard? Har vi rett til å neglisjere en stor del av de egenskapene som det står at rasen skal inneha? Jeg mener nei.

De senere årene har vi opplevd i større og større grad valper som ikke takler miljøpåvirkninger som behøves for å fungere i det daglige liv. Vi opplever valper som er redde for nye miljøer, og vi opplever valper som reagerer på høye lyder. Vi opplever på jaktkurs hunder uten lyst til å apportere, vi opplever hunder som ikke vil svømme, men mest av alt opplever vi hunder som ikke evner å samarbeide med eieren og fokusere på jobben de blir satt til. Interessen for andre hunder eller lukter er større enn interessen for å gjøre en jobb. Vi har ikke statistikk på dette, men etter å ha holdt på aktivt med rasen i over 20 år og på kursfronten de siste 15 årene er det den følelsen vi i stor grad sitter igjen med. Så forferdelig synd for rasen, for det skal faktisk ikke være så fryktelig vanskelig å få en 1. BK på hunden sin. Tross alt bedømmes hundens egenskaper i størst grad i denne klassen, og mindre hundens lydighet og samarbeid.



Er det ikke et paradoks når man må sende folk som henvender seg til oss for å få råd om å kjøpe en hyggelig hund de kan trene med, til svenske oppdrettere? Pr. i dag går det ikke an å anbefale folk å kjøpe en flat hos norske oppdrettere, for de holder ikke mål. Man kan prate mye om at hunden har gjort det så bra, fordi eieren er så flink, men det er jo ikke slik det er. En hund med egenskapene på plass, gjør det bra i stor grad. Da snakker jeg ikke om tunga på vektskålen, om den blir NJCH eller vinner et mesterskap, men om en hund som uten de store problemene oppnår 1. AK. Man skal ikke behøve å slite år etter år for å oppnå det, da er det hundens manglende egenskaper som er faktoren. Og det er dette som er kjernen; argumentet om at "hadde du eid Fido, så hadde den vært jaktchampion", er mer en dårlig skjult unnskyldning for at hundematerialet ikke holder mål. Såpass ærlige må vi være.



Dette innlegget handler ikke om at en hund som ikke blir NJCH ikke er bra nok. Dette handler om å neglisjere at flatten er en jakthund. Om å ikke ta sin del av ansvaret når man er oppdretter. Man kan argumentere seg blå om hvorfor man ikke trener sine hunder eller stiller dem på prøver. Jeg kjøper ingen av dem så lenge man har tatt et bevist standpunkt om å være oppdretter av en jakthundrase. Har du ingen interesse av å gå på jakt eller stille på jaktprøve, finnes det mange andre hunderaser som gjør seg godt i utstillingsringen.







tirsdag 17. april 2012

Jaktprøve, bursdag og nytt familiemedlem

Vinterdvalen er over når det gjelder hundeaktiviteter, og vi har allerede vært på årets første prøve. Som mange år tidligere, var det Rogaland som åpnet prøveåret. Munti og Pete gjorde sine saker bra, og viste at de er godt i rute mot de neste målene i sesongen. Framover blir det start på Elmia Game Fair i Sverige (begge to), og IWT i Sveits (Munti).

Pete i Rogaland

Ellers har Tirils yngste avkom rukket å bli 2 år! Tiden går... Lykka og Todd har deltatt på en uoffisiell AK-prøve, og fått med seg hver sin 1. premie. En lovende oppvarming før de virkelige prøvestartene utover i sesongen :-)

Pete 2 år

Waternuts flatcoats har dessuten supplert flokken i form av labradoren Mack! Vi må innrømme at det er en stor overgang å få en korthåret liten firbent i familien, men antar vi veldig snart blir vant til det ;-)

Mack 8 uker


fredag 10. februar 2012

Tirilbarna 5 år

Det er visst noen som har glemt en 5 års dag her. Jeg beklager...
Gratulerer til Tirils førstefødte! Tiden går.

onsdag 8. februar 2012

Valpeplaner banket!

Tirils arv er sikret gjennom herlige Carmen! Vi planlegger valper februar 2013 etter engelske Gowran Indigo Extra. Mer info om kombinasjonen på hjemmesiden.

lørdag 28. januar 2012

Gowran Indigo Extra


Hjemme fra Englandstur og snusing på framtiden! Et kjærkomment avbrekk fra vinteren med + 10 grader og grønne plener. I tillegg til å kikke på hund, la vi inn et besøk hos Jonna og Knut. Et år går fort, og plutselig løper Nora omkring og har blitt 2 år, og et stk. Vincent (flat-valp) på 15 uker tøffer omkring i The Ridge House. Sjansen for at fam. Vassbotn blir engelske er vel relativt stor. DnB begår en brøler som forlenger permisjonen til den svenske frøken, men det er jo kort vei over dammen for et besøk også da ;-) Innlagt ridetur i Richmond Park toppet helgen, bortsett fra spagettilår i flere dager etterpå. 

Hannhunden vi kikket på da? Joda, ingen tvil om at han innehar mange av de egenskapene vi leter etter hos en blivende far til et framtidig Waternuts-kull, og arbeidsmessig ligner han mye på Woody. Sterk fysisk, mentalt stabil, stor jaktlyst og arbeidskapasitet. I lys av at han er på shoot's et par dager i uka hele sesongen gjennom, var han fremdeles såpass følsom at vi ikke tror hans tidligere meritter er en tilfeldighet ;-) 

De siste årene har det blitt et lite helvete å finne gode hannhunder. Vi kan himle med øynene over at utstillingsfolket velger snevert når det gjelder hannhundvalg, men sannheten er at det er akkurat det samme i jaktmiljøet. Flere oppdrettere har gitt seg, en del har avlet med hodet under armen og snevret inn avlsbasen sin - for å få raskere framgang? Hva vet jeg. Uansett er det mye korttenkt avl rundt omkring. Det synes som om man avler for seg selv, og ikke for rasen. Og da går det jo rakt nedåt, for å si det rett ut. Vel, vi har ikke gitt oss riktig ennå! Håpet er at vi kan få fram noen gode generasjoner til, så får vi heller reise litt lenger når vi skal finne hannhunder.

Planene framover blir vel presentert utover våren, tenker jeg. Inntil da; fortsatt god vinter!


fredag 27. januar 2012

 I lys av min skrivesperre er det godt å ha venner som både har språket i sin makt, og er en kløpper med kameraet. God lesing, folkens! Karen er en multikunstner; hun er veterinær, flat-eier, svensk, og forstår ironi (vel, det kommer nok av at hun er halvt dansk...). Nok om det!

http://lisager.blogspot.com/2010/04/att-stalla-ut-sig.html

mandag 2. januar 2012

Funderinger og snusing på framtiden

Vi har begynt å snuse på framtiden, og skal snart avgårde og hilse på en velrenommert engelsk herremann på fire bein med svart pels. Nå håper vi at han er like bra som ryktene sier han er! Mer følger etter turen til UK :-)