Beklager alle dere andre, men jeg har nok verdens beste hund ja. Tiril slutter aldri å overraske meg. Nå har vi jaktet fasan på "prærien" ganske intensivt en periode, og hun har virkelig skjønt hva dette dreier seg om. Nå på søndag var vi invitert med ut på en kjøpejakt på en game farm i Iowa, dvs. det er en del plantet fugl der i tillegg til vill fasan (les mer om stedet og hundene hans her: http://www.okobojigamefarm.com/) Han som drev stedet fungerer også som såkalt profesjonell trener og drev med oppdrett og salg av en type jaktlabrador (han solgte faktisk en voksen hund til en av de som var med i helga der og da!). Denne fyren er en ivrig NARA entusiast (http://www.nahranews.net/) og trener og avler aktivt for denne typen jakt med retrievere. Det som var moro da var at Tirl, i alle fall i mine øyne :-), grusa alle de andre hunden som var med den dagen. Fem timer konstant jobbing – fult kjør hele tiden. På en fugl var hun så sliten at hun når hun apporterte den og var på vei hjem, så la hun seg ned 10m foran meg med fuglen i munnen. Men etter å ha fått igjen pusten så var det rett ut igjen. Hun jobber intenst og er utrolig dyktig til å holde seg sånn nesten innen for skuddhold hele tiden. Samtidig så må jeg si at vår bakgrunn med samarbeid og kontakt gjør det ganske lett å få de andre til å se ut som idioter der de står og skriker og strømmer hundene sine. Selv om hun ikke tar stand så viser hun nå veldig tydelig at hun har fugl foran seg og gjør skytter i stand til å være forbredt.
Åkke som - utrolig moro både for meg og Tiril. Nå er det tre rolige jobbedager ute i Sør Dakota for meg og spising og soving for Tiril. På torsdag reiser vi på en tre dagers jakt lengre nordøst i Sør Dakota ved en by som heter Aberdeen. Skal jakte der sammen med en annen som faktisk har en flat og noen venner av han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar