fredag 24. desember 2010

Nordisk flatmesterskap 2011

Nordisk flatmesterskap 2011 blir arrangert 29. og 30. otkober i Norge. Terminlista ble lagt ut av NKK i går, og de har godkjent to B-prøver som vi søkte om. Første dag; lagkonkurranse, andre dag; individuell konkurranse.

Planleggingen starter for fullt i januar!

mandag 20. desember 2010

A-prøve Ormstrup

Vibeke, Timian, Munti og undertegnede dro på vinner A i midt-Jylland i helgen, og vi kan vel konkludere med at det ble en givende tur med mange opplevelser! Reisen i seg selv er et kapittel for seg selv, ettersom vi valgte å reise den helgen hvor det kom mest snø i omtrent hele Europa. Litt spenning i hverdagen er aldri galt, men det er greit å være norsk og ha nye vinterdekk i en sånn situasjon. Å gå fra kjerring med stor K på vinterføre, til semiproff rallysjåfør gjør jo også noe med selvbildet. I Danmark, med andre ord...

Prøven vi skulle være med på, var årets store takke-jakt på Ormstrup, så vi fikk beskjed om at det skulle kjøres 7 såter og det var nødvendig at alle var med hele dagen uansett hvordan det gikk på prøven. Lang dag, altså.. Snøvær hele dagen, 15 hunder til bedømming, og 3 dommere. Jeg trakk startnr. 1, så endelig var den delen på min side. Jaha, ingen ting å skylde på! Jeg kom i samme gruppe som bl.a. Frodo, Leias utvalgte partner.

Første såt ble det lite fugl, og når hegnen var drevet av var det kun skutt 2 fugler som var tiltenkt oss. Begge hadde derimot falt på andre siden av viltgjerdet. Dommeren valgte å ta oss med rundt gjerdet, og jeg fikk beskjed om å dirigere ut til fuglene. Samme hvem som ble plukket inn. Munti gjorde en fin jobb, og løp rett ut i rett område. Fant fuglen raskt, og en bra start. Skuldrene mine senket seg to hakk, og dermed var vi i gang ;-)

Andre såt foregikk ved et jorde hvor skytterne stod plassert bortover foran en høy granhekk. De fleste fuglene vi skulle hente i vår gruppe landet inn blant den tette hekken. Vi fikk et par apporter inn i det området, og Munti fant fort fuglene. Når de hadde blåst av ble jeg bedt om å ta med Munti i enden av hekken og sende på en høne som var skadeskutt. De visste ikke helt hvor den var, så det var bare sende - og lykke til! Etter noen minutter med venting og relativt høy puls, kommer Munti rundt hjørnet med fuglen. Herlig følelse, og klapp på skulderen av dommeren!

3. såt skjedde på et stort, kupert jorde. Vi stod en godt stykke unna skytterne, men hadde relativt god oversikt over hvor fuglene falt, selvom vi ikke så nedslagsområdet på de fleste. Munti fikk først en fugl som lå på toppen av jordet, og siden en som falt ned bak toppen. Begge fant han direkte uten at jeg behøvde blande meg inn. Følelsen var derfor god så langt!

4. såt var mer inni skogen, og skytterne stod relativt nærme. Fuglene falt blant trærne, og jeg fikk første apport som var en kort markering. Munti hentet direkte en skadeskutt. Siden Munti hadde gjort et arbeid fritt for feil så langt, lå det vel i kortene at jeg skulle ødelegge det hele? Nja, enden på visa var i hvertfall at jeg stod og avlivet fuglen mens det falt et par skadeskutte fugler rett foran oss som flakset fælt. Et lite nonsjalant "bli" holdt ikke helt, og Munti hoppet fram mot den ene... Jaha! Med dommeren rett bak ryggen, var det "snoren på" og takk for i dag.

Summert; superfornøyd med Muntis innsats. Rolig og konsentrert, fin viltbehandling. Mindre fornøyd med meg selv, men en erfaring rikere. Been there, done that. Skal ikke gjentas!

Vibeke og Timian kommer nok til å bli en farlig ekvipasje på A-prøve framover. Litt mer erfaring og flere turer til Pelle kommer til å fikse den biten, tror jeg! Vibeke fikk beskjed etter 4. såt at leken var over, etter at søksjobben i etterkant av såten ikke var bra nok. Trenbart!

Vi avsluttet med å være apportører på de siste såtene, og for en lykke; vi havnet i et område hvor det haglet fugl på kort hold. Lett å trene på å ikke hoppe etter fugl som ligger og flakser noen meter unna da! Kunne ikke blitt bedre.

Frodo viste seg som en stabil fyr som antagelig vil passe Leia midt i prikk. Han gjorde mye bra arbeid, men røyk ut etter 6. såt. Trivelig bekjentskap både hund og fører!

Veien hjem til Norge ble en opplevelse med snøstorm og kolonnekjøring. Vi brukte LITT lenger tid hjem enn ned, men etter en liten diskusjon på båten til Gøteborg ble vi enige om å ta en ekstra overnatting før vi kjørte helt hjem. Tror det var ganske lurt..

Nå er det jul og treningsfri! Neste tur til Danmark blir til flat-prøven 15. januar. Sesongens siste fasanjakt.

onsdag 8. desember 2010

Vinteren er her fortsatt...

Ikke at jeg har tenkt å fortsette med samme tittel gjennom hele vinteren, men jeg hadde nok et ørlite håp at det var et forbigående tilfelle sist gang jeg skrev. Ha! Det er det nok ikke. Jeg har resignert; vinteren har kommet for å bli - og ja; det blir en lang én... Det er stabilt da! Med 15-20 blå hver dag. Forutsigbart i det minste. Jeg leste at vår kalde vinter kan skyldes over gjennomsnittet varme somre på polene. Herlig. Jeg gleder meg til fortsettelsen, inntil blant andre the great nation, junaiten, tar til fornuften og slutter å produsere Ford over en lav sko. Eller Norge endelig forstår at oljen er en et endt kapittel. Kan vi håpe? Nja, som den evige pessimist er jeg vel, som noen sier, skeptisk. Inntil da; varmedress og polvotter.

Man kan jo glede seg over små ting. Som å reise litt sørover, og kun ha -10 ute og en fornuftig trening full av kvalitet. Det er jo noe. Eller de små vidunderne; hand warmer, som fint får plass inne i en vott. Jada, ikke kom å si at jeg ikke kan glede meg over små ting.

De små ting er også en tur til London. Å sykle rundt i en enorm park omgitt av vakre hester på tur, beitende hjort og løse hunder i alle former og farger. Etterfulgt av et pubbesøk med god mat og hyggelig selskap. Det er glede det også.