mandag 28. januar 2008

Kettle River Retriever Group

På søndagen var det uoffsiell Hunt Test et par timers kjøring unna, og vi benyttet anledningen til å ta en tur for å kjenne på kroppen hvordan det blir å starte på de riktige prøvene til våren! På forrige møte informerte de om opplegget, og det virket som en veldig god mulighet til å bli kjent med prøveformen, reglene og bedømmingen.


Kettle River Retriever Group stod for arrangementet, og det var bare å møte opp og betale på plass. Etter at vi ankom litt i seneste laget (GPS'en ville ha oss et helt annet sted...), ble vi møtt av hyggelige folk som forklarte oss de ulike klassene. Etter en kort diskusjon, meldte vi på Munti i Junior, Robin i Senior og Tiril i Master. Kort fortalt bestod Juniorklassen av 2 enkle markeringer, Senior av en dobbelt markering og en dirigering, og Master av en trippel markering, samt 2 dirigeringer. Markeringene falt på samme plass i alle klassene, og varierte fra 40 - 70 meter. ca. (jeg er dårlig på avstander!) Seniorhundene fikk de samme markeringene som Juniorhundene, bare som en dobbelt. Masterhundene fikk den samme doble som Seniorhundene pluss en tredje som var lengre. Greit opplegg på papiret! Dirigeringene kom til slutt, men kunne visstnok i Masterklassen komme som en forstyrrelse i forbindelse med markeringer. Litt forskjellig fra gang til gang.

Det som var annerledes ved første øyekast var alle lokkefuglene som var plassert rundt omkring. I tillegg bruk av lokkefløyte (and) før skudd og ved startsignalet for prøven (dommeren blåste i fløyta for å sette i gang bedømmelsen). Jeg regnet med at Munti kom til å bli overrasket over både lokkefløyta, lokkefuglene OG skuddene, så tjohei! - er det noen som har pratet MYE om gradvis tilvenning og være godt forberedt til alle hun har hatt på kurs....??!! (Til dere; gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør!)

Munti reagerte vel omtrent som forventet; kastet hodet rundt og kikket på dommeren med STORE øyne når han blåste i fløyta. Løp bort til flere av lokkefuglene (kanadagjess) ved den første markeringa for å sjekke ut hva i all verden det var! Men, satt rolig og oppmerksomt ved skudd og kast. Litt lam i munnen med fuglene, men det får vi trene videre på. Etter første markering, var det slutt på å oppsøke lokkefulger og kikke på dommeren, så jeg er fornøyd med hvordan han oppførte seg. Vi hadde en fin dag i sola, og Junior roet seg bra og kikket på alle hundene og hørte x antall skudd uten å stresse seg opp av den grunn. Fin gutt!

Tiril sjarmerte selvfølgelig alle! Bjarne satset jo høyt og debuterte i Master. Damen spikret like godt alle 3 markeringene, før hun lett som en plett hentet begge dirigeringen uten noe særlig mas. Tilskuerne var veldig; "Uauhhh, great! Beautifuuuuul dog! Excellent job!" osv. osv. Dommerne ble blide de også, og gav Bjarne gode tilbakemeldinger og råd. En del andre ting som gjelder ved handlingen er det, og hvordan de vil at hundene skal gå på dirigering osv. Å hjelpe på markeringen er NEI. Da er sjansen veldig liten for at man får bestått (ingen premiegrad, kun bestått / ikke-bestått). At andre posten for dagen ikke gikk like bra, tar vi med en klype salt! Dette er oppnåelig!

Robin var fin på første posten, med litt hjelp på den ene markeringen (måtte innom lokkefuglene han også). Dirigeringen gikk bra. På den andre posten viste han sitt Mr. Hyde, som han ganske ofte kan ta fram. Ikke markerte han, og ikke tok han signalene på dirigeringa... Jaha! Vi får se hvor mye jobb jeg skal legge i han, men jeg skal absolutt gi han en sjanse for det er lenge siden han har fått skikkelig trening. Nå skal vi trene mye signaler en god stund! Neste test blir siste helgen i februar.

Vi er virkelig imponert over alle mulighetene for treninger og uoffisielle prøver som finnes. Dommere setter av en hel dag og kommer med gode råd og tips. Varm mat kan kjøpes for en slikk og ingenting. Og påmeldingsavgiften for 3 hunder; 200 kr. Og fint vær var det også - endelig!


Debuten over for Munti



/Heidi

torsdag 24. januar 2008

Ekspresstrening

I dag holder vi oss inne - minus 25 grader frister ikke å gå ut i! Hermetikk er kjøpt inn for en god stund framover. Vel nesten da... Ikke akkurat Lars Monsen-gener på undertegnede, så det blir ikke så lange turer på hundene nå. Til helgen skal det VISSTNOK bli litt varmere, og vi krysser fingre for at det nettopp skal skje. Kan ikke huske at jeg har vært så opptatt av gradestokken på lang tid, og irritasjonen over at værmeldingen ikke holder mål minner sterkt om de følelsene jeg har om sommeren (men da med motsatt fortegn!).


Siden været setter visse begrensninger, har vi innført en ny type trening; ekspresstrening. Oppskrift; Planlegge på forhånd (innendørs) hva vi skal gjøre. Kjøre bil tett opp til treningsstedet. Løpe ut i terrenget som vi har lokalisert på forhånd. Trene effektivt i 10 minutter. Løpe tilbake til bilen og kjøre FORT hjem. Funker ganske bra med varmedress og polvotter

Hadde en bra ekspresstrening på mandag. Vi har begynt å trene markeringer og har fine områder for det. Tiril har kvittet seg med "jeg skal dø-modusen" som best kan forklares med hengende hode og store, fortvilte øyne 24 timer i døgnet . Kommer etter hver løpetid, så det er vel et kjent begrep for flere! Hun jobbet bra og har begynt å spikre ganske bra i vanskelig terreng også. Munti hadde en fin økt med markeringer inn i et og samme område. Farta og intensiteten hans tar litt pusten fra meg, men så lenge han sitter solidstøtt og ikke har antydning til å bli lett i rompa skal det vel gå...

Til helgen blir det hundehelg. Lørdag blir det prøve-trening for typen "Upland Hunt test". Tiril er meldt på en type prøve vi ikke vet så mye om første helgen i februar, så det hadde vært kjekt og sett hva det dreier seg om? Prøven er arrangert av en retrieverklubb som hører under United Kennel Club som er motstykket til American Kennel Club. UKC har selvfølgelig sine egne jaktprøver som er annerledes enn de under AKC. Forvirra?? Vi også!

På søndag er det jakprøvetrening for de "vanlige" hunt testene som AKC arrangerer. De lager opplegg og man kan komme til dekket bord. Vi drar dit og målet er at Munti skal få prøve seg på en sånn samlig for første gang. Skal bli spennende og se hvordan han takler trening sammen med mange andre hunder og sikkert en god del skudd også.



/Heidi

søndag 20. januar 2008

Pheasant Fest og annen moro

Fredag var vi på Pheasant Fest i St. Paul. Kort fortalt er det en jakt og hundemesse med stands, seminarer og oppvisninger. Ettersom vi hadde hørt mye om messa, hadde vi rimelige høye forventninger til besøket! Det var like før vi skrev handleliste, for noe MÅ man jo kjøpe når det er sånne messer. Men, vi ble vel litt skuffa etter å ha gått rundt en times tid for det var nesten ikke noe hundeutstyr å få kjøpt? En del klær, men ikke så mye av det heller. Derimot var hundetrenerne godt representert, sammen med de som selger jaktreiser og jaktopplevelser av ymse slag. Det virker nesten som om mannen i gata ikke trener så mye hund selv, men heller bruker tid på jakta. Får man et problem med bikkja leveres den bare inn til et par ukers oppfriskningstrening... Merkelige greier, men vi lærer stadig hvordan ting funker.


Det ble da et par handleposer med hjem, deriblant et neoprendekken til Robin. Vi hadde med hundene inn i starten, for det er kjekt å prøve dekkenet på før man kjøper har vi skjønt! Jeg aner ikke hvor mange som stoppet oss på pga av hundene, men det er altså overveldende. "Is that a flat coated retriever? Beautiful dogs!" eller mer originale spørsmål; "Is that a Black flat lab?" eller "Is ithat a black setter" eller mye annet i den duren. Flatter er altså ikke vanlig!

Andre ting som gjorde at vi trakk på smilebåndet og tok fram kameraet var "hvordan trene apportering med valper". Et av seminarende tok for seg dette, og det yret av små springer-valper der. Jeg fikk knipset et bilde av en liten stakkar som fikk seg et lynkurs.

Ellers måtte jo Bjarne prøve den amerikanske måten å trene med vilt på; Dokken's treningsfugl og lukt av and, fasan, rapphøns osv. på boks som skal sprøytes inn i fuglen... Ha ha!! Det er utrolig hva man finner på, men nå er det innkjøpt og prøvd. Bjarne sprøytet like godt guffa inn noen tennisballer også. Lukta død og fordervelse etterpå, men hundene synes det var storveis

Bjarne kikker på diverse treningsfugler. Skal det være en and, eller en due eller...?

Og her er altså fasanlukt på boks!

Ellers har helgen vært brukt mye innendørs. Gradestokken har sneket seg på minussiden (Farenheit, altså!) og det frister ikke så mye å være ute. Halve lørdagen ble brukt til å lage en video for Omegn Apport og Trekkhundklubb. Jeg vet ikke helt om medlemmene visste at de hadde bestilt en slik video, men nå er det i hvertfall gjort! Godt å få det unna... Resultatet kan sees på hjemmesiden vår!



/Heidi

onsdag 16. januar 2008

Språktest

I dag har jeg hatt språktest på universitetet i Minneapolis. Får svar på fredag om hvilke kurs som jeg kan ta videre. Kursene er mest rettet mot de som skal studere eller ta en doktorgrad, men tror det skal være noen å velge mellom som ikke bare fokuserer på det å skrive vitenskapelige artikler.... Hmmmm! Testen gikk bra, tror jeg. Det mest kompliserte med turen til universitetet var å komme seg derfra! Jeg er glad jeg har GPS i bilen, men hva hjelper det når de driver veiarbeid i stort omfang? Motorveien som på papirer skulle føre meg rake veien hjem, var erstattet av - ingenting! "Turn left" ble plutselig litt vanskelig å gjennomføre... Den engelske dama i boksen og jeg sleit en del, men ble enige etterhvert og fant en annen vei hjem. Puhhh! Fikk tilbake litt av den samme følelsen når jeg tok kjøretimer i Oslo sentrum.


Ellers har det vært en periode nå med skikkelig kaldt vær. Når Farenheit-skalaen viser minusgrader er det kaldt! De siste dagene har vi vært litt mer heldig, men til helgen melder de KALDT igjen. Vi hadde store planer om å være med på en apportering til søndag, men jeg tror vi ser det an litt. For de som kjenner meg, vet jo at kulde og Heidi ikke går særlig godt i sammen! Når jeg var liten var det mamma jeg med jevne mellomrom måtte bytte votter med for å ikke bli grønn på fingrene. De siste årene har Åse hatt den jobben... Skikkelig tøff, ja!

Til helgen er det Pheasant Fest i St. Paul. Jeg antar det kan sammenlignes med villmarksmessa eller noe i den stilen. Messa skal være på River Centre, som brukes mye til konserter (Bruce kommer i mars) og andre utstillinger. Bjarne og jeg har planlagt å dra dit på fredag. Vi kommer sikkert til å finne ut at vi trenger noe! Jeg vet ikke helt hva det skal være, men vi kommer nok på det når vi er der! Vi har allerede fått noen bestillinger, men det er bare å si i fra hvis det er noe dere er på jakt etter!

Munti og mitt treningsprosjekt "gripe over HELE fasanen" går fint. Siste trening hadde vi 3 fine apporteringer med skikkelige grep. Jeg passer på å stappe fuglen langt inn under et tre eller inne i høyt gress eller noe. Junior har respondert bra på det, så jeg regner med det skal løsne skikkelig om kort tid.

Nei, nå er det på tide å gå en tur med dyra


/Heidi

søndag 13. januar 2008

The Challenge Hunt

Jeg må innrømme at jeg var litt spent når vi kjørte ut til området lørdag morgen, lett skulende på Heidi som egentlig hadde presset meg litt til å melde meg på noe ikke hadde vært med på tidligere. Kunne ha tenkt meg en litt annen introduksjon til ”gjengen” enn å drite meg fullstendig ut på noe jeg og bikkja aldri hadde vært med på tidligere. Hvor dårlig er jeg egentlig til å skyte?


Bakteppet her er at vår alles kjære Heidi hadde tent på ideen om at jeg og Tiril skulle delta på The Full Chocke Memorial Hunt. Uten helt å ha full oversikt meldte jeg meg min interesse på forrige medlemsmøte. The Full Choke Memorial Hunt er for lag bestående av to personer og to hunder. Totalt 6 fasaner blir plantet på et ca 35-45 dekar stort område og hvert lag har 20 min til å lokalisere, flushe, skyte og apporter alle seks med så få skudd og på så kort tid som mulig. Fullstendig regler kan leses på http://www.lcretrieverclub.org/ under Challenge Hunts.

Min makker for dagen, Steve, var også fersk i gamet. Han hadde heller aldri deltatt på noe lignende, men stilte med godt mot ettersom hunden kom direkte fra 14 dager hos hans profesjonelle trener. Mmmmm - Tiril da, vært med på ski annenhver dag siden jul ... Ikke sikkert det hjelper akkurat.

Mens våre fugler ble satt ut la Steve og jeg en plan om hvordan vi best skulle dekke området og hvordan vi skulle jobbe med hundene. Mål for dagen ble satt til å ikke komme helt sist!



Så var vi i gang. Tiril og jeg dekket venstre flanke og Tiril lokaliserte kjapt en høne som lå og trykket under snø og gress etc. Høna kom seg aldri på vingene og Tiril tok den uten at skudd ble avfyrt. I henhold til regelverket kan 3 av 6 fugler tas slik uten at man mister poeng. Kort tid etter tok makkerhunden stand. Første gang jeg har sett en labrador spikre en stand. Steve måtte jobbe med bikkja for å få den til å flushe. Men også denne gangen kom aldri fuglen på vingene før hunden fikk tak i den. Så skjedde det litt av hvert. Labradoren la ned fuglen foran eieren og fasanen tok til vingene. Siden Steve hadde knekt hagla for å ta i mot fuglen, tok det litt tid før han fikk skutt etter fuglen. To skudd, men ingen treff.



Vi jobbet oss så videre mot enden av området. Hundene jobbet ganske godt, men fløy noe raskt over deler av området. Fasanene var plantet godt inn under høyt gress dekket med snø, så erfarne hunder tok seg bedre tid til å virkelig sjekke av området bedre. Tiril begynte nå imidlertid å skjønne hva dette dreide seg om, så effektiviteten tok seg gradvis opp. Steves lab flushet enda en fasan og Steve slengte av gårde to skudd uten å treffe. Vi hadde nå under 7 minutter igjen, og planen vi hadde lagt før vi gikk inn om hvordan vi skulle jobbe oss gjennom området var for lengst glemt. Så lettere uorganisert jobbet vi oss tilbake igjen der vi hadde kommet fra. Tiril hadde nå fanget enda en fasan som ikke hadde kommet seg på vingene. Vi hadde dermed to av seks fugler i bagen og to som hadde fløyet ut av området. Det skulle dermed være to igjen. Jeg ser så at Tiril får vitring av noe, og jeg beveger meg raskt nærmere. I det Tiril stuper inn under en busk kommer en høne ut og flyr rett opp og bort fra meg. Jeg slenger av gårde et skudd og på en eller annen måte treffer jeg faktisk høna.

Den siste fuglen fant vi aldri før tiden gikk ut, så 3 av seks fugler på 5 skudd var vår beholdning. Spente ruslet vi tilbake til standplass for å se om vi nådde dagens mål – unngå sisteplass. På resultattavla kunne vi fornøyd lese at etter 7 par lå vi på delt 5. plass. Det ledende paret hadde fått alle seks fuglene på seks skudd og bruk 8:47. Et stykke opp til de!

Men moro var det! Så moro at Steve og jeg har meldt oss på neste greie som er noe det samme men på rapphøns. Og før det, altså neste helg, er det svær jaktmesse i Minneapolis på lørdag og apportering på en ny European Shooting på søndag.

Moro å være utflyttet trønder - rene barneskirennet :-)

onsdag 9. januar 2008

Jeg overlevde....

...ridetimen! Det ble ikke noe sprangtrening på oss denne gangen, bare jobbing med volter i trav og galopp. Kjempegøy å ri litt på "ordentlig" igjen Bjarne var med og tok tilfeldigvis med seg kameraet. Han hadde vel en skjult agenda og hadde nok ønsket noen bilder av Heidi flaksende over hinder! Det fikk han altså ikke... Bildet under er av "verden eldste hest" på ridesenteret. Skal forsøke å legge ut en videosnutt av henne også.



Ellers har temperaturforandringen ført til litt uønsket vilttrening! Vi har hatt alt viltet liggende i garasjen så langt, for varmt vær har vi ikke akkurat vært plaget av. I helgen begynte det derimot å dryppe fra taket, og fuglene i garasjen ble litt myke i kantene Jeg fikk pakket ned det meste og stappet det inn i fryseren inne, men lot to fugler bli treningsobjekter for Munti. Det gikk sånn "så der". Han har et stort ønske om å apportere, så det er fine greier. Når fuglene derimot blir litt større enn hans personlige ønske er (små duer, f.eks.!) blir han ganske så lam i munnen! Etter mange forsøk på å gripe over hodet eller halsen på en and gikk det jo fint til slutt. Jeg måtte flire når han holdt på; han TENKTE så det knakte når han drev og sirklet rundt den anda for å finne et godt grep. Tilslutt kom han med et godt grep over kroppen - med verdens løseste munn Jeg er ikke direkte lei meg for det jeg, altså! Myke grep er en lykke, og alt blir bedre med trening og mer erfaring.



I går kveld var det møte i retrieverklubben igjen. I lokalene på Trigger's Pub tror jeg flere hadde likt seg. Stor bar, skikkelig amerikansk burger/biff-meny og dyrehoder på veggen. Øyvind ville f.eks. sklidd rett inn! Særlig med tanke på at det er i de lokalene man går inn og varmer seg i etter apporteringer eller jakter. Jeg må si det igjen; det er noe annet enn tørre kjeks på stolsekken! Bjarne ble overtalt til å bli med på en uhøytidelig konkurranse til lørdag. Kort fortalt; to skyttere og to hunder på hvert lag. 6 utsatte fasaner og 20 minutter til rådighet. Jeg får nok vurdere å ta jegerprøven... Det hadde vært kult og vært med, må jeg innrømme. Det får heller bli jeg som blir med som tilskuer denne gangen, MED kamera!

/Heidi

mandag 7. januar 2008

Utstilling i St. Paul

Selv om resultatene fra utstillingen ikke var så veldig mye å skryte av, må jeg rapportere litt likevel! Munti fikk to 1. premier, men plasserte seg som sagt ikke. På lørdagen viste han seg ikke særlig bra, men på søndagen gikk han fint. Dommeren kikket en god del på han, men ettersom de ikke skriver kritikker på noen av hundene er det vanskelig å vite hva de ser etter. Nå skal jeg ikke være kritisk på vegne av de amerikanske flattene, men noe særlig jevn standard er det i hvert fall ikke! Vel, vel - neste mål blir å dra med Robin på noen utstillinger. Tror han er en type som kanskje kan passe her, ettersom hundene generelt er mindre og mer kvadratiske enn hjemme.



Jeg fikk snakket en god del med Karen som jeg har mailet med. Vi avtalte en tur på en utstilling i mars, så det får bli mitt første skritt til en hundevenn i USA! I tillegg er hun veldig interessert i å trene hundene på den norske måten Hun har importert to hunder fra Danmark som har en del av samme slekt som Munti. Sjekk hjemmesiden hennes her.

Vi kjøpte også et par bøker på utstillingen. Bra stand med veldig stort utvalg. Bjarne fant en bok som inneholdt to viktige ord i tittelen; Hunting Test og Success. Kan det bli bedre?! Etter å ha skummet fort gjennom, fant Holm ut at vi må trene på markeringer for å gjøre det stort her borte. Helst triple, og man skal ikke hjelpe på markeringene her. Da er det kjørt! Vi har altså en jobb foran oss Får litt assosiasjoner til treningen av Balder og Nadia i stort grad. På den tiden stod vi med hendene på ryggen og fikk ofte triple markeringer på prøver. De klarte det de, så vi må vel kunne trene opp markeringsevnen til Tiril og Robin også...

Jeg kjøpte den første boken i en serie på tre som tar for seg atferd hos hund. Første boken tar for seg læringsteorier og grunnleggende atferd. Spennende! Godt å ha noe å lese på ved siden av økonomistudier..



/Heidi

fredag 4. januar 2008

Opprykk

Godt nytt år til alle!


Vi hadde den mest rolige nyttårsaften i historien. Og den lengste?? Ettersom telefonene fra Norge begynte ved 5-tida, slo vi liksom følge fra den tiden vi også. Det var veldig koselig og snakke med alle sammen, men også litt sånn som å være sjåfør på by'n? Siden vi begynte så tidlig, og avsluttet kvelden med vin og sjømat så kan jeg røpe at undertegnede la seg noen minutter inn i det nye året Jeg tror vi hørte 2 raketter, så noen festmennesker er amerikanerne definitivt IKKE. Hundene synes det er like bra, tror jeg!

Inn i det nye året har det skjedd litt av hvert. Jeg føler at det klart viktigste er opprykket mitt på rideskolen Fra neste mandag skal jeg begynne på nytt kurs. Vi snakker om sprangtrening, altså! Hvis man kan bruke det uttrykket om 20 cm høye hinder... Uansett, så trodde ridelæreren at det ville passe for meg. Eller som hun uttrykte det; de fleste er som deg der. Damer som har ridd mye som unge, men som har hatt et langt opphold. Altså; definert inn i kategori "middelaldrende kjerrring" Jeg er egentlig skrekkslagen, men den som intet våger intet vinner! Rapport følger...

Ellers begynner hverdagen og ta form. Neste uke skal jeg til St. Paul og universitetet og ta en språktest. Resultatet av testen avgjør hvilke kurs jeg kan ta videre. Etter mye om og men, har jeg funnet ut at det blir engelsk på meg fram til sommeren. Selv om det koster skjorta... Samtidig blir det økonomikurs på BI. Siste fag i lederutdannelsen. Jeg har inne en søknad på konsulatet i Minneapolis om å ta eksamen der, men snakk om å jobbe norsk sommertid HELE året rundt. Så langt har det tatt flere uker "å diskutere saken med mine kollegaer". Jeg lurer på hvor lang tid det kan ta å snakke med 5 personer (jeg har sjekket hvor mange som jobber der...). Man slutter aldri å bli overrasket over lang behandlingstid i det offentlige?

Etter en lang periode med mye snø og kaldt vær, har det blitt så som så med trening av hundene. Den siste uka har vi hatt et par korte økter, men når det er 15 minus og vind blir det ikke rare treninga... Men, det er håp i sikte; det skal bli varmere i helgen, og mange plussgrader er meldt. Jeg håper det skal resultere i flere treninger.

Så har valget i USA begynt. Første nominasjonsvalget var i går, og vi så en del på CNNs dekning. Det skal bli spennende å følge med, selv om amerikanerne driver valgkamp i et helt år, og ikke noen fattige uker som hjemme... Vi får se om vi fortsatt er like interessert om 5-6 måneder

Til helgen er det utstilling i St. Paul. Jeg har meldt på Munti. Siste gang i Puppy, så det var for dumt å ikke melde på. Hvis det går bra, hører dere mer



/Heidi