Nordisk flatmesterskap 2011

Nordisk flatmesterskap 2011 blir arrangert 29. og 30. otkober i Norge. Terminlista ble lagt ut av NKK i går, og de har godkjent to B-prøver som vi søkte om. Første dag; lagkonkurranse, andre dag; individuell konkurranse.

Planleggingen starter for fullt i januar!

A-prøve Ormstrup

Vibeke, Timian, Munti og undertegnede dro på vinner A i midt-Jylland i helgen, og vi kan vel konkludere med at det ble en givende tur med mange opplevelser! Reisen i seg selv er et kapittel for seg selv, ettersom vi valgte å reise den helgen hvor det kom mest snø i omtrent hele Europa. Litt spenning i hverdagen er aldri galt, men det er greit å være norsk og ha nye vinterdekk i en sånn situasjon. Å gå fra kjerring med stor K på vinterføre, til semiproff rallysjåfør gjør jo også noe med selvbildet. I Danmark, med andre ord...

Prøven vi skulle være med på, var årets store takke-jakt på Ormstrup, så vi fikk beskjed om at det skulle kjøres 7 såter og det var nødvendig at alle var med hele dagen uansett hvordan det gikk på prøven. Lang dag, altså.. Snøvær hele dagen, 15 hunder til bedømming, og 3 dommere. Jeg trakk startnr. 1, så endelig var den delen på min side. Jaha, ingen ting å skylde på! Jeg kom i samme gruppe som bl.a. Frodo, Leias utvalgte partner.

Første såt ble det lite fugl, og når hegnen var drevet av var det kun skutt 2 fugler som var tiltenkt oss. Begge hadde derimot falt på andre siden av viltgjerdet. Dommeren valgte å ta oss med rundt gjerdet, og jeg fikk beskjed om å dirigere ut til fuglene. Samme hvem som ble plukket inn. Munti gjorde en fin jobb, og løp rett ut i rett område. Fant fuglen raskt, og en bra start. Skuldrene mine senket seg to hakk, og dermed var vi i gang ;-)

Andre såt foregikk ved et jorde hvor skytterne stod plassert bortover foran en høy granhekk. De fleste fuglene vi skulle hente i vår gruppe landet inn blant den tette hekken. Vi fikk et par apporter inn i det området, og Munti fant fort fuglene. Når de hadde blåst av ble jeg bedt om å ta med Munti i enden av hekken og sende på en høne som var skadeskutt. De visste ikke helt hvor den var, så det var bare sende - og lykke til! Etter noen minutter med venting og relativt høy puls, kommer Munti rundt hjørnet med fuglen. Herlig følelse, og klapp på skulderen av dommeren!

3. såt skjedde på et stort, kupert jorde. Vi stod en godt stykke unna skytterne, men hadde relativt god oversikt over hvor fuglene falt, selvom vi ikke så nedslagsområdet på de fleste. Munti fikk først en fugl som lå på toppen av jordet, og siden en som falt ned bak toppen. Begge fant han direkte uten at jeg behøvde blande meg inn. Følelsen var derfor god så langt!

4. såt var mer inni skogen, og skytterne stod relativt nærme. Fuglene falt blant trærne, og jeg fikk første apport som var en kort markering. Munti hentet direkte en skadeskutt. Siden Munti hadde gjort et arbeid fritt for feil så langt, lå det vel i kortene at jeg skulle ødelegge det hele? Nja, enden på visa var i hvertfall at jeg stod og avlivet fuglen mens det falt et par skadeskutte fugler rett foran oss som flakset fælt. Et lite nonsjalant "bli" holdt ikke helt, og Munti hoppet fram mot den ene... Jaha! Med dommeren rett bak ryggen, var det "snoren på" og takk for i dag.

Summert; superfornøyd med Muntis innsats. Rolig og konsentrert, fin viltbehandling. Mindre fornøyd med meg selv, men en erfaring rikere. Been there, done that. Skal ikke gjentas!

Vibeke og Timian kommer nok til å bli en farlig ekvipasje på A-prøve framover. Litt mer erfaring og flere turer til Pelle kommer til å fikse den biten, tror jeg! Vibeke fikk beskjed etter 4. såt at leken var over, etter at søksjobben i etterkant av såten ikke var bra nok. Trenbart!

Vi avsluttet med å være apportører på de siste såtene, og for en lykke; vi havnet i et område hvor det haglet fugl på kort hold. Lett å trene på å ikke hoppe etter fugl som ligger og flakser noen meter unna da! Kunne ikke blitt bedre.

Frodo viste seg som en stabil fyr som antagelig vil passe Leia midt i prikk. Han gjorde mye bra arbeid, men røyk ut etter 6. såt. Trivelig bekjentskap både hund og fører!

Veien hjem til Norge ble en opplevelse med snøstorm og kolonnekjøring. Vi brukte LITT lenger tid hjem enn ned, men etter en liten diskusjon på båten til Gøteborg ble vi enige om å ta en ekstra overnatting før vi kjørte helt hjem. Tror det var ganske lurt..

Nå er det jul og treningsfri! Neste tur til Danmark blir til flat-prøven 15. januar. Sesongens siste fasanjakt.

Vinteren er her fortsatt...

Ikke at jeg har tenkt å fortsette med samme tittel gjennom hele vinteren, men jeg hadde nok et ørlite håp at det var et forbigående tilfelle sist gang jeg skrev. Ha! Det er det nok ikke. Jeg har resignert; vinteren har kommet for å bli - og ja; det blir en lang én... Det er stabilt da! Med 15-20 blå hver dag. Forutsigbart i det minste. Jeg leste at vår kalde vinter kan skyldes over gjennomsnittet varme somre på polene. Herlig. Jeg gleder meg til fortsettelsen, inntil blant andre the great nation, junaiten, tar til fornuften og slutter å produsere Ford over en lav sko. Eller Norge endelig forstår at oljen er en et endt kapittel. Kan vi håpe? Nja, som den evige pessimist er jeg vel, som noen sier, skeptisk. Inntil da; varmedress og polvotter.

Man kan jo glede seg over små ting. Som å reise litt sørover, og kun ha -10 ute og en fornuftig trening full av kvalitet. Det er jo noe. Eller de små vidunderne; hand warmer, som fint får plass inne i en vott. Jada, ikke kom å si at jeg ikke kan glede meg over små ting.

De små ting er også en tur til London. Å sykle rundt i en enorm park omgitt av vakre hester på tur, beitende hjort og løse hunder i alle former og farger. Etterfulgt av et pubbesøk med god mat og hyggelig selskap. Det er glede det også.

Vinteren har kommet

17 kalde grader i dag. En sjokkartet opplevelse etter en langhelg i London med grønne plener og som kaldest -2. Pytt, pytt, det er vel bare å heve hodet og prøve å tenke positivt selvom jeg må innrømme det er et tungt løft...

Selv skåningene fikk oppleve vinteren i helgen, og årets svenske retrievermesterskap ble avholdt i drivende snø. For Anna-Lena og Leia ble det en kort opptreden, men sånn er og blir A-prøver. Les mer om mesterskapet på deres hjemmeside her.

Leia har kommet med på det svenske Retrievermesterskapet førstkommende helg. Sjekk den imponerende startlista her;
http://www.ssrksodra.com/RM_2010.html

Tiril - very good på ICC

Tiril gjorde en riktig fin innsats på ICCs første dag og fikk med seg en very good! Dessverre for Bjarne og Tiril var det mange hunder med excellent, og dermed får de ikke bli med i morgen. Korte telefonsamtaler på dårlig linje gjør at detaljene om jakten er heller dårlig, men vi kommer tilbake med fyldigere referat.

Heia Tiril!

Off to ICC

Foto: Andreas Fälth

Tiril, Bjarne, Irma og Øyvind har startet den lange veien til Tyskland og ICC (individual challenge cup). Første stopp på turen er Johnny i Helsinge før turen går videre til Tyskland i morgen.

Fredag seminfinaler, og lørdag finaler. Jaktene foregår på fasan, rapphøns og kaniner. Vi hjemme ønsker lykke til! Les mer her.

Tilbakeblikk

Pete 6 uker

Bilder NC 2010 - A-prøve

Tiril

Kenneth og Zomby

Pål og Gina

Finale; Bjarne, Hans Jørgen og Annica

Guns choice: Tiril

Vinnere! Hans Jørgen med sin fantastiske Alma - 1. vinner m/CERT og svensk champion

Annica og Enya - 2. vinner m/CK

Dommere; Søren Norén, Lasse Johnson, Anders Carlson og Søren Swärd

Alle foto: Andreas Fälth
Alle bildene fra helgen, samt resultater finner du her!

Bilder NC 2010 - B-prøve

Pål m/Gina, Kenneth m/Zomby, Heidi m/Munti og Bjarne m/Tiril

Munti - walk up

Munti - walk up

Det norske laget!

Holm og Kvan

AL og Leia

Maik

Norge SKAL arrangere NC neste år!!

BIF-premien

Alle foto: Andreas Fälth

NC 2010

Årets nordiske flatmesterskap er historie, og vi kom oss vel hjem etter en hyggelig og innholdsrik helg i Halland. Sammen med Kenneth og Pål utgjorde Holm/Kvan det norske laget. Erfaring og høy gjennomsnittsalder preget det norske laget (!), så Munti var reine barnet i denne sammenheng med Zombys 6 år, Ginas 7 og Tirils 8 som en motvekt. Vi satset på at erfaring var viktig i denne konkurransen...

Lørdagens B-prøve var en reell arbeidsprøve hvor hundene ble utprøvd i det meste. En innholdsrik og utfordrende prøve som bestod av en walk up med 4 hunder, før gruppa ble delt i to for å fortsette med henholdsvis feltsøk (i et sivområde/våtområde) og markeringer/dirigeringer på land og vann. Hver pulje bestod av en hund fra hvert land, og det gjorde at vi fikk fulgt med på det meste av lagkameratenes innsats.

Kort fortalt gjorde både Kenneth og Pål fine innsatser, mens Bjarne og Tiril sleit fælt med landdirigeringen i tillegg til å være litt unøyaktig på en del av landmarkeringene. Heidi og Munti som liksom skulle være det sikre kortet på laget, gjorde en dårlig prøve og Munti var virkelig dårlig på dirigeringer som pleier å være hans styrke. Kjekt med hunder som har ligget brakk i 3 år (les: Gina), og kommer tilbake og leverer varene da!

Summen ble 2. premie på Zomby og Gina, mens Tiril og Munti fikk hver sin 3. premie. Norge ble nr. 3 i lagkonkurransen, og jeg tror vi snuste på 2. plassen. Vi får heve oss til neste år!

Om vi hadde en rimelig dårlig laginnsats på lørdagen, må jeg jo si at vi gjorde oss gjeldende på søndagens A-prøve. Bjarne og Kenneth (3. premie tilslutt) var med inn i semifinalen, og Bjarne videre inn i finalen. I tillegg var Pål med i alle de innledende såtene, men 2 minusapporter gjorde at han ikke ble tatt med videre og fikk en 3. premie. Munti hadde vel max uflaks med de innledende apportene og han kom aldri inn i konkurransen. Sånn er A-prøver!

Tiril viste fin innsats hele veien, og bortsett fra én bemerkning på en dirigering hadde hun bare plussapporter. Spenningen var derfor til å ta og føle på i finalen når Tiril sammen med Hans Jørgens Alma og Annicas Enya stod side ved side på den siste driven.

Kort fortalt var ikke marginene på vår side, og Tiril røyk ut på lyd helt i siste sekund. Fra å lukte på certet, ble i stedet resultatet 0... At vi reiste hjem med VP for Guns choice hjalp liksom ikke, selvom det sies å være en ære å få denne prisen. Tanken på at dette antagelig var dronningas siste sjanse til å oppnå en slik premie, gjorde det ekstra tungt for Bjarne.

Vel, for dronninga er gårsdagen glemt og på dagens tur gikk det i hundre rundt i skogen. Godt humør vitner om en dame som er fornøyd med tingenes tilstand! Og det får vel bli siste alvorsord i denne omgang ;-)

P.S! Flere bilder kommer nok, ettersom det var engasjert fotograf under hele helgen. Da pakker man liksom ned sitt lille kompaktkamera...

BIF = Maik

Best i familien ble Maik og Veijo etter deres 3. premie på søndagens A-prøve. En premie som dokumenterer innsatsen behøves derfor!

Waternuts-hundene gjorde en fin innsats i helgen, og både Maik og Leia fikk hver sin 2. premie på lørdagens B-prøve. Tiril og Munti fikk 3. premie.

Dagens reparasjon

Visse paralleller dras til den repareringen som finner sted etter en 2 dagers fasanjakt. Første runde utført. Hvor mange timer til må settes på regninga??

1 plass ledig til unghundkurset 6. og 7. november

Det er fortsatt 1 ledig plass på jaktkurset til en reell unghund! Jeg har venteliste på kurset med eldre hunder, men holder døra åpen for en ekvipasje som er i målgruppen :-)

Påmeldingsfrist 28. oktober!

Enkelttimer Oslo

Mandag 18. oktober er full, men jeg planlegger å ta en tur til Oslo ONSDAG 20. også. Timene vil holdes på Manglerud. Send meg en mail om du er interessert!

Nordisk flatmesterskap

NC blir et skikkelig familieoppgjør! Leia er på det svenske laget, Maik på det finske og Tiril og Munti på det norske. Kriteriene for å komme med i Sverige og Finland er nok noe helt annet i Norge; der er det hard konkurranse om å komme med. Dessverre står det heller dårlig til i Norge når det gjelder høyt meritterte flatter og det er utrolig synd. Vi kan jo spøke om det ved laguttak, men for rasen som helhet er det et skikkelig varsku.

Fødes det ikke flatter i Norge da? Joda, det popper ut kull på kull, og ved nærmere ettersyn er det pr. dags dato 15 kull som er født, og 5 kull som ventes (i motsetning til Sverige hvor det er født 3 kull og ventes 3). Av 40 foreldredyr har 5 av av dem premiering på B-prøve. Den høyeste premieringen er 2. AK, resten av hundene har premieringer i BK. Det er selvfølgelig deprimerende lesing for en oppdretter som bryr seg om de jaktlige egenskapene. En premiering i BK sier ikke så veldig mye om kapasiteten til en hund. En premiering i EK sier derimot noe om en del av de viktige egenskapene man er ute etter i avlssammenheng.

At man ikke tar seg bryet med å trene fram og premiere hundene sine på jaktprøve er én ting, men en annen ting er alle de egenskapene som forsvinner på veien fordi man ikke vektlegger dem i avlsarbeidet sitt. Når man ikke vektlegger de eksteriøre egenskapene i stor grad forandres fenotypen, og man kan med det blotte øyet se mangler etter relativt få generasjoner. At genotypene som bidrar til stor apporteringslyst og myke grep forsvinner er jo derfor en like stor selvfølgelighet hvis man ikke legger vekt på dette ved sitt avlsarbeide. Det bare synes ikke i like stor grad.... Er det derfor oppdrettere som vektlegger eksteriøre detaljer mer enn noe annet kan reklamere med at foreldredyrene "innehar en enorm will to please og er tyst i sitt arbete"?? Det er kanskje det... Jeg synes dog det er juks og bedrag, og ingen ting annet. Det er jo bare å snu det hele på hodet og spørre seg selv om hvorfor oppdrettere som vektlegger de jaktlige egenskapene mest ikke da bare produserer NUCH'er så langt øyet kan se?

Nei, skal man ha en retriever å jobbe med, må man kjøpe seg hund fra en oppdrettere som kan dokumentere at foreldredyrene har noe å vise til på jaktprøver. Så enkelt er det! Har de ikke det, kan man selvfølgelig ikke vite at de rette egenskapene er på plass. Så enkelt, og så vanskelig!

En dame som kan dokumentere de jaktlige egenskapene, så vel som de eksteriøre

Greit med "utekontor"

I dag var det helt OK med utejobb. I går var det ikke det! Tok med hundene og gikk en tur på jordet. Flotte farger og med en sol som varmet. Ikke dårlig!

Pete, Tiril, Munti og Robin

Går det an å tren her da? Ja, det gjør jo det

Her også!

Piraya-Munti og en forskrekket Pete som innser han har gått laaaaangt over streken

Litt til høyre for den ene bjerka, vet du... Der ligger det en tøypose. Hvor da, sa du??

Vi trener og trener - episode 24.598.000

Ja, sånn går no dagan. Gjør man noe annet? Nja... Tar det aldri slutt? Nei, gjør vel ikke det. Alltid er det noe som lyser langt der framme. Når skal man sette inn formtoppen? Når skal man fokusere på de store målene? Sliten bare av å tenke i de store baner. Altså må man ta seg selv i nakken og finne svarene selv! Privat coaching - det var vel det man skulle drevet med, eller hva ;-) Rart at det skal være umulig å coache seg selv... Men, bloggen gjør jo nytten. Jeg leser innlegget i morgen, og får noen ideer. Eller, rettere sagt; jeg går ned i kjelleren og finner fram neoprendekkenet til unge lovende M, setter meg i bilen og finner et vann. Sånn var det!

Tidlig krøkes...

Rogalandstur

I helgen har jeg vært i Rogaland og holdt jaktkurs. En kjempehyggelig og inspirerende helg med gode hunder, flott terreng og ikke minst trivelige kursdeltagere. Etter år med deltagelse på prøver i området, var det fint å være der en helg med mindre stress og mer kos. Tove disket opp med sengeplass og god mat, og Annette fikset DEN middagen lørdag kveld. Kan man ønske seg mer? Lørdagens økt ble holdt på Tananger og søndagen på Bore. Etter endt kurs tok Tove, Space og jeg en tur på Borestranda. Min sterke Danmarksfølelse gjorde seg gjeldende igjen! Jeg er så fascinert av det landskapet, og kanskje en gang i framtiden blir det enten en hytte eller et fast bosted i nærheten av sjøen. Håpet er der i hvertfall! Takk for en super helg - vi sees i april :-)

Bilder fra helgen kan sees her (copyright Kjerrbergliå)

Fine Maik

Rappet et bilde av Maik fra en finsk resultatside...

Trening med valpene i helgen var hyggelig og ikke minst givende for en oppdretterspire. Fokus for helgen var å bli oppdatert hvor langt i treningen hver enkelt hadde kommet, se på vilthåndteringen og ikke minst mye skravling på hvordan ting har gått de første månedene.

Valpene var veldig like hverandre i type og mentalitet. De fant hverandre fort, og de rollene som fantes før levering, oppstod ganske fort denne helgen også. Lykka og Toker dro på oppdagelsesferd sammen, Pete og Toker løp to-spann, rivende i en eller annen leke. Den eneste forskjellen var at Lykka hadde begynt å bli mer en liten frøken og snart voksen, istedenfor å holde alle gutta i øra som hun gjorde mens hun var her.

Pete er fortsatt den som er mest rolig og avbalansert, mens de andre viser mer intensitet og større iver i alt de gjør. Vilthåndteringen var flott hos alle. De plukket spontant opp alle viltslag, og bar hjem med fine grep. Kaninen var spesielt fin, synes alle! Nå er det bare treningen videre som skal vise seg gjennom ulike måter å håndtere dette på; alt ligger altså til rette! Glad jeg ikke er den som skal prestere denne runden ;-)

Vi snakket en del om trening videre, og alle fikk et stort mål å jobbe videre mot til våren. Da planlegger vi treningshelg med de to kullene, og valpene som da har blitt unghunder skal vise seg fram for første gang.

Vi takker for en hyggelig helg, og setter pris på at alle kom! Noen fordeler skal det være å ha et lite kull :-)

Valpetrening

W. Eager Beaver - Todd

Todd

Tone og Todd

W. Hold Your Horses - Toker

Toker

Susanne og Toker

W. Happy Go Lucky - Lykka

Lykka

Therese og Lykka

W. High And Mighty - Pete

Heidi og Pete

Tiril, Tone m/Todd og Pete, Therese m/Lykka, Susanne m/Toker og Hanna m/Flamma