torsdag 28. februar 2008

Herlig!

Besøk fra Norge. Sjefen til Bjarne på noen dagers opphold. Vi hadde lagt inn en bestilling på norske aviser og bøker, og i går kom det altså en svær ladning! Lang frokost i dag med en tekopp og en avis i fanget Det blir ikke helt det samme med avisen på nettet, så dette var digg! Små gleder...


Trening med Munti og de voksne i går. Munti ble drilla på klokka som første hund, før de voksne ble tatt fram. Etter å ha trent de voksne en god stund, fikk Munti prøve seg på undertegnedes "se hvor langt du har kommet"-trening. Det lå igjen en dummy til venstre i klokka som ikke hadde blitt plukket inn, så jeg bestemte meg for å prøve ut hvor bra signalene sitter. De satt bra! Pekte rett fram. Han sprang rett fram. Blåste i fløyta når han var i midten av klokka. Han stoppa. Gav signalet til venstre. Han løp til venstre. HERLIG!!! Julekvelden og rett hjem

/Heidi

p.s. Dere får bære over meg med mitt litt "høye" innlegg om hundetrening i dag! Måtte bare få det ut for å få konsentrasjonen over på de "viktige tingene" i livet akkurat nå; Nullpunktanalyse...







Munti kikker på hvordan det skal gjøres. Under NM-helga 2007.

onsdag 27. februar 2008

Framover!

Nå ble det ikke noe av den fantastiske hundehelgen jeg skrøt av. En kombinasjon av og stå opp tidlig og litt dårlig form førte til at vi ble hjemme og trente på egenhånd. For de av dere som kjenner meg godt, så er det vel ingen nyhet at jeg valgte senga framfor å stå opp tidlig til til et hundearrangement... Ja, ja - det kommer flere muligheter! Allerede til lørdag, faktisk! DA skal jeg stå opp Klubben vår arrangerer uoffisiell prøve, og det er luksus; bare 20 min. å kjøre dit. Det må jeg vel klare!


Vi har vært ganske flinke til å trene den siste tiden. Vi bygger stein på stein med Munti, og ting begynner å falle på plass, absolutt! Moro når unge hunder begynner å forstå betydningen av ting, og Junior gir meg mange gleder om dagen. De gamle drilles på markeringer - doble og triple. De er ikke helt på høyden ennå, men det kommer seg. Jeg har igjen adoptert mitt gamle treningsregime med et håp om at det skal føre til bedre markeringsevne. Jeg trener alene med Robin, og går ut selv og kaster markeringer. Siden jeg er elendig til å kaste langt, blir det mye venting på hovedpersonen. Jeg håper både forflytningene og ventetiden skal føre til at konsentrasjonsevnen øker... Man kan jo alltid håpe! Bra jeg er tålmodigheten selv og den evige optimist

Ellers leses terminlista nøye om dagen. Sesongen nærmer seg med stormskritt, og det er mange prøver i nærheten fra slutten av april og utover. Jeg teller på knappene hvordan jeg skal gjøre det med Robin. Enten kan jeg starte han direkte i Senior klassen, men da kreves det 5 prøver med godkjent for å oppnå tittelen Senior Hunter. Et annet alternativ er å kjøre han gjennom Junior klassen og få den tittelen først. Da behøver han "bare" 4 prøver med godkjent i Senior klassen for å få tittelen. Javel, det kan vel høres ut som alt dette er lekende lett, men det er nok ikke det. Særlig når man ikke kan hjelpe på noen markeringer for å få godkjent... Etter det Robin har vist på markeringsfronten den siste tiden, blir man jo litt usikker! Det er aldri noe midt i mellom med den gutten; enten helt glimrende eller helt ræva.

Med Munti er fortsatt målet å debutere i mai, men vi får se hvor fort vi får startet treninga i vann. Det er en jobb å gjøre der før alt er på plass. Tiril og Bjarne trener også for harde livet, vet jeg - så får vi se hvilken klasse de melder på i april...

En annen terminliste som undersøkes flittig, er terminlista over rodeoer! Siste helgen i april blir en travel helg, ettersom det både er Horse Expo og rodeo i St. Paul - og ikke minst jaktprøve. Her blir det elle melle! Her finner dere info om rodeo-touren i 2008.

/Heidi

torsdag 21. februar 2008

Et lite stykke Norge..

... i form av en Norsk Elghund kom på besøk her forrige dagen. Ikke vet jeg hvor han hadde tenkt seg videre, men han hadde med seg en gul labrador-venninne på slep. Munti øynet håp for en liten kjapp én som han i disse dager prøver på alle kjente og ukjente på 4 ben. Et lite stykke Norge var ikke med på den leken, så Junior ble psyket grundig ut... Ikke på den måten man kanskje hadde forventet, men ved bruk av Elghund-taktikk; sammenhengende bjeffing ca. 5 cm fra ansiktet LEEEEEEENGE. Han ble litt mindre kjekk av dette overraskelsesmomentet, så man kan jo håpe at alt som står skrevet om betinget læring faktisk stemmer...


Ellers da? Ikke så mye som skjer om dagen. Vinteren holder seg krampaktig fast, og turene er ganske korte, men effektive. Én skikkelig tur pr. dag får holde, for å kle på seg lag på lag begynner vi å bli ganske lei. NÅ vil vi ha vår! Hundene synes det er bare fint, bortsett fra dronninga som blir kald på labbene når gradestokken kryper litt nedover. Da hinkes det fælt på 3 ben, alt ettersom hvilket ben hun synes mest synd på...

Til helgen blir det hundehelg igjen. Uoffisiell hunt test på søndag, samme sted som sist. Jeg har trent Robin ganske mye i det siste, og hadde ønsket meg framgang siden forrige måned. Med den gutten er det derimot veldig usikkert hvordan ting utarter seg fra gang til gang. Stabilitet eller konsentrasjon? Ja takk, begge deler! Munti får være med og bli enda noen erfaringer rikere. Siden sist har han fått vært med på en apportering og apportert flere skadeskutte duer, så om han fortsatt husker at han måtte være RASK i opptaket for at fuglene ikke skulle flakse av gårde er det jo et håp om framgang, eller hva?! Godt at hundetrening bare er en lek da...

/Heidi

søndag 17. februar 2008

Ingen utstilling, og gode nyheter!

Jeg hadde meldt på Robin på utstilling i Des Moines i dag, og hadde ØRSMÅ forhåpninger med totalt 3 påmeldte flatter... Men, uværet har slått til igjen litt lenger sør, og det rapporteres om underkjølt regn, vind og stengte veier. Det ble en lett avgjørelse å bli hjemme, men også ganske irriterende å gå glipp av en meget god sjanse for Robin! Ja, ja - det blir vel flere muligheter.


Etter å ha surmulet en god del på morgenen, datt det inn to mailer fra henholdsvis Maik i Finland og Tea i Sverige. Da ble det glede i Northfield!

Maik har nettopp vært på sin første fasanjakt og oppført seg helt eksemplarisk, forteller Veijo! Kjempegøy og lese om hvordan det går med treningen og videre planer. Hvis alt går etter planen, kan dere som skal til Rogaland og jaktprøven der knytte bekjentskap med de to finske herrene.

Tea hadde vært på sin første WT i dag og hvilken debut! 18, 20, 20, 18 = 76 av 80 mulige poeng og 1. plass!! Vi sender store gratulasjoner til Magnus, Mikaela og ikke minst hovedpersonen Tea Lykke til videre!

fredag 15. februar 2008

Jeg haaaaaaater BI!!!!

Aaaaarggghhhhhh!!! Makan til selvopptatt, navlebeskuende blåsnipp-skole finnes ingen andre steder i HELE verden! Det er jeg helt sikker på!!


I kapittel XX om eksamen i utlandet, kan vi oppsummere følgende; Heidi har fortsatt ikke fått noen tilbakemelding fra konsulatet i Minneapolis. Medarbeideren der som jeg pratet med har sendt videre en forespørsel til UD?? Ettersom UD sikkert ikke har andre viktige ting og ta seg av, regner jeg med at Jonas snart er på tråden og gir klarsignal om at jeg kan ta eksamen på konsultatet...! Nei, jeg gjør vel egentlig ikke det. Og ikke vet jeg helt hva medarbeideren på konsulatet tror om den saken, men altså; inntil videre skjer det ikke så mye på den fronten.

Så, derfor; ny strategi fra undertegnedes side. Finner diverse universiteter som har norsk-studier og forelesere som beherkser norsk BRA. Men, først en liten telefon til BI og med et håpfullt spørsmål om kanskje det kan gis dispensasjon for å flytte eksamen en time fram... Ettersom samtalen fører fram aner jeg at personen i andre enden synes spørsmålene mine er ganske håpløse, men jeg fortsetter uanfektet og høflig! Og så - til slutt, når jeg i en bisetning kommenterer at St. Olaf ikke ville være eksamensvakt, utbryter personen; Men, du kan da ikke ta eksamen på en AMERIKANSK skole, skjønner du vel! Det er bare NORSKE skoler godkjent av UD (med trykk på UD) som du kan oppsøke!! Jeg prøver jo selvfølgelig å komme med en innvending at det ikke dreier seg om en redneck med en norsk glosebok i hylla, men store universiteter med egne norsk-studier og ofte norske lærere jeg har vært i kontakt med... Men, neida! Dette holder ikke for personen i telefonen. Denne viktige oppgaven med å passe på en norsk idiot som skal ta en 3 timers økonomi-eksamen er nok ikke forbeholdt annet enn norske diplomater...

Sukk! Jeg har nesten mistet troen på at fornuften en gang vil seire... Men, det hjalp litt og blåse ut!

/Heidi

mandag 11. februar 2008

Ikke akkurat spennende dager...

Det har vært en stund siden vi hadde noe spennende å fortelle om, og det blir ikke akkurat en thriller dette innlegget heller! Årsaken er nok kulda. Det har vær kaldt, vind og snø. Alt dette samtidig, fører ikke til de helt store utskeielsene for de tobente - og dermed de firbente. Korte turer og mye innetid bidrar ikke til de store hendelsene Helgens "Chukarmania" ble avlyst pga været, men er utsatt noen uker. Vi satser på bedre tider!


Den største hendelsen forrige uke var en tur på kino fredag kveld. På veien dit stoppet vi på en grill/bar, og tok et par øl (litt mer romslige regler for promillegrensen her). Mens innholdet i flaskene ble mindre, blir ofte motet større som kjent. Holm gikk for en STOR meny med popcorn og brus når vi ankom kinoen (og ja; amerikanske menyer er STORE). Resultat: Holm måtte sluke 1,5 liter med brus i løpet av filmen etter et internt veddemål. Oppå 2 øl gikk det bare sånn passe... Filmen kan forøvrig anbefales om man liker filmer type "dystert og håpløst". No country for old men. Løp og se!

Ellers blir det mindre trening med hundene enn planlagt, så vi ligger litt etter skjemaet... Hørt det før?! Siste helgen i måneden er det på nytt en uoffisiell prøve, og jeg har som mål at Robin skal vise langt bedre takter enn sist. Vi har fokusert på klokka i x antall varianter og fløytesignaler de siste ukene. Tenkte vi skulle preppe han med en del markeringsarbeid fram mot "prøven". Vi får se! Junior følger bare den langsiktige treningsplanen. Testen i slutten av hver måned får bare fungere som et ledd i utdannelsen!

I dag og i morgen er det Westminster utstillingen for de av dere som er interessert i det. Gruppene sendes på TV, og i morgen er det retrievernes tur. Skal benke meg foran skjermen. Så litt i kveld også etter jeg kom hjem fra ridetimen. En helt fantastisk Australian Sheperd vant Herding Group. Hadde jeg bare skulle hatt en hund, kommer den rasen høyt på lista. Bjarne tror jeg har blitt sprø, men det bryr meg ikke....

I morgen ser det ut som det skal bli European shooting igjen. Vi satser på at det ikke blir avlyst det også...! Har veldig lyst til at Munti skal få lov til å gå et ettersøk og apportere en del fugler. Det hadde nok gjort seg. Vi får se, vi holder forventningene litt lavt inntil videre.

Dagens bilde viser Bobben mens han funderer over livet. Det blir ikke stort bedre enn en slik sommerdag på fjellet.


/Heidi

søndag 3. februar 2008

Tiril - 2. beste jaktretriever 2007

Avslutningen på 2007 holdt ikke helt inn, men å bli nr. 2 på lista over beste jaktretriever er ikke så veldig dårlig det heller! Etter en fantastisk sesong med Norgesmesterskapet og Flatmästerskapet som de to store høydepunktene i prøvesammenheng, var vel den største prestasjonen å bli mor til 9 i februar


Grattis Tiril!

lørdag 2. februar 2008

Upland Hunt Test

Lørdag morgen dro vi nordover til Pine City og Upland Hunt Test. Arrangører var Land of Lakes Hunting Retriever Club, som hører under United Kennel Club. Som tidligere fortalt, har denne klubben andre typer prøver enn AKC, og vi møtte opp litt uforberedt (for å si det pent!).

Upland Test er en litt annen type prøve som jeg tror blir arrangert mest om vinteren, og beødømmes hvordan hunden jager sammen med føreren. Hunden skal søke etter fugl, støkke opp og forbli rolig i oppflukt. Altså, mer en jobb som vi er vant til at spanielen tar seg av, men som er jaktformen mange bruker retrieveren til her.

Føreren går med hagle (med blanks-skudd) på linje sammen med to skyttere. Både hund og eier er under bedømming, og dårlig håndtering av hagla kan også føre til diskvalifisering. Her gjelder det å ha tunga rett i munn! Når hunden lokaliserer og støkker fugl, skal føreren fyre av et blanks-skudd i retning fuglen og sørge for at hunden stopper. Treffer de andre skytterne fuglen, skal føreren sende hunden etter å ha vist at hunden har forholdt seg rolig i oppflukt.

Det som så ganske lett ut som tilskuere, viste seg å være mer vanskelig i virkeligheten (må være første gang det da...) Kort fortalt kokte det litt i hodet på unge, lovende Holm ved første fuglen og han glemte å holde øye med Tiril mens han "skøt" fuglen. Dermed sprang dronninga ganske langt etter fuglen før Bjarne begynte å blåse i fløyta... Dett var dett! Men, Tiril hadde jo en grom dag da Når første fuglen var funnet, skjønte hun virkelig hva hun var på jakt etter og sprang fælt og jagde videre etter flere. Neste gang gikk det fint for både hund og fører, og da verdens korteste "walk up" med en tilsvarende kort apportering var unnagjort - var prøven over.

Noe for oss? Nja.... Ikke akkurat det vi skal trene for, tror jeg! Men, en artig opplevelse. Bjarne fikk med seg en fin caps på kjøpet og vi fikk trent Munti med nyskutt fugl, og det er jo alltid bra trening.

Folk stilte med både spaniels og retrievere. Flere av retrieverne var trent som "pointing dogs" - artig å se på. Flere golden enn vi har sett i andre sammenhenger.

/Heidi