tirsdag 29. april 2008

Første jaktprøven

Da er debuten over for Robin og Tiril - og ikke minst Bjarne og Heidi! I helgen dro vi på vår første offisielle prøve, og kort fortalt gikk det fint med begge hundene. Robin stilte i Juniorklassen som gikk begge dager, og Tiril stilte i Seniorklassen som gikk på søndag. Begge to fikk godkjent, så nå har vi begynt den møysommelige jobben mot Hunt-titler! Robin mangler 2 godkjente prøver for å få Junior Hunter-tittelen (JH), mens Tiril som vi stiller rett i Seniorklassen, må ha 5 godkjente prøver totalt for å få Senior Hunter-tittelen (SH). Hvis man allerede har en Junior Hunter-tittel, slipper man unna med 4 godkjente Seniorprøver for å få den tittelen. Heidi tenker derfor taktisk med Mr. Hyde og stiller for JH først, for det kan bli et problem med markeringsarbeidet til den fyren i Seniorklassen .


Opplegget i Juniorklassen er ingen hokus-pokus; enkle markeringer på land og vann. Hundene bedømmes etter Marks, Style, Perseverance (kan forklares med mot, arbeidsegenskaper), Trainability (passivitet, piping, lydighet, avlevering). Punktet om "Perseverance" tar også for seg at hunden går den berømte linja som vi har skrevet mye om. Hunden skal forsere vanskelig terreng ut og inn fra/til fører, og om hunden følger f.eks. vannkanten og går ut der det er lettere - trekkes man i poeng. Man må ha 7 poeng i gjennomsnitt totalt (alle postene og alle egenskapene som det dømmes etter), for å få godkjent (10 poeng er max). Hvis man er over 5 poeng i snitt etter første post, går man videre til andre post. Vanligvis kjøres det kun 2 poster i løpet av en prøve.

Opplegget i Seniorklassen er mer variert. Når Bjarne og Tiril gikk, startet den første posten med en dobbel markering, før de fikk en dirigering. På andre posten skulle hundene først søke av et begrenset område hvor det lå ute en fugl. Mens hunden søkte, gikk det et skudd. Når fuglen på søket var hentet, skulle dirigeringen inn. Til slutt var det en dobbeltmarkering i forbindelse med vann (ikke svømbart). I tillegg må man sitte bisitter etter at jobben er unnagjort. I denne klassen kan man hjelpe på en markering, og likevel få godkjent - hvis alt det andre er bra. Det de fleste hundene ryker på her, er fotgåing eller knalling. Ingen har problemer med avstander eller den berømte linja - hundene bare går og går. Ganske heftig, og ganske sykt... På papiret skal det jo slås ned på lyd, urolighet og knallingsforsøk - men, mye tolereres.

Et annet eksempel på merkelig tolkning av regelverket i Juniorklassen, er avlevering. Hundene kan leke med viltet, slippe viltet x antall ganger, men likevel få godkjent, bare de leverer viltet i hånden! Levere i HÅNDEN er nok greia her, men logisk... NOT!

Etter helgen våknet Bjarnes berømte konkurranseinstinkt, så nå ser jeg for meg at halve sommeren går med på å reise på prøver... Prøver er det nemlig nok av! I forhold til prisnivået på alt annet her borte, ligger prisen på deltageravgiften på en jaktprøve som hjemme - litt over 300 (altså dyrt). Amerikanerne bruker derfor dette som et vanlig argument for å ikke kjøre hunden sin gjennom klassene; det blir for dyrt å få en tittel på hunden. Vi som er norske, tenker jo ikke så mye på det - her er det mer "meld på!" Neste sjanse er 17. mai-helgen, tror vi!

/Heidi



Bilder kommer.... Ting tar bare litt tid!

onsdag 23. april 2008

Besøk

Når jeg kom hjem fra utstillingen på søndag fikk jeg en STOR overraskelse! Broren min, Torkil, satt i sofaen!! Etter at det største sjokket hadde lagt seg hos meg, brukte vi resten av uka på å spise masse god mat, være litt turister og nyte de første sommerdagene. Har ikke hatt mye tide til å skrive, men under er et knippe bilder av ukas "utskeielser" Takk for en veldig hyggelig uke!!




Munti og "sutte-puta" som vi kan kalle den offisielt. Innenfor husets fire vegger, og ovenfor godt kjente, heter den puta noe helt annet - men, det er en annen historie...



Robin og Munti herjer i bekken som renner gjennom parken til Carlton College. Årets første skikkelige sommerdag!


Heidi og Painthorsen "Sammy" på den ukentlige ridetimen



Utsikt over Missisippi river



Og et glimt av en ørn så vi også, selv om det ble litt langt unna!



Noen klapperslanger så vi heldigvis IKKE!



Munti bader i Mississippi etter en tur rundt i parkområdet

onsdag 16. april 2008

Fellestrening

I går var vi på vår første trening i regi klubben. Vi dro til området som Horse and Hunt klubben eier, der hvor apporteringene holdes. Terrenget var supert! 3 vann til rådighet, åpne jorder med både høy og kort vegetasjon. Kuppert og flatt. Alle muligheter, med andre ord.


Bjarne og jeg begynte å trene Tiril og Munti med litt lydighet , før noen av de andre kom og spurte om vi kunne hjelpe til med å kaste markeringer. Klart vi kunne kaste, ingen problem. Vi skjønte fort hvorfor alle hundene i klubben har problemene med lyd og knalling; all trening de gjør er akkurat det som skjer på en prøve. Markeringer med skudd!! Vi visste ikke helt om vi skulle le eller grine. Først ble jeg irritert, men etter en stund så jeg det tragikomiske i situasjonen. Markeringene ble lagt opp som på en prøve; kastet skal gå inn i terrenget hvor det er mest unaturlig for hunden å gå. Skjønner? Altså hvordan legge opp på en måte som gjør sjansen størst for at hunden skal gjøre feil. Ganske logisk? Not! Lurer på hvor bratt læringskurven er for de uerfarne hundene som hver uke blir tatt med på markeringer de ikke fikser...

Jeg puttet Munti atter en gang i bilen, og de andre i klubben må begynne å lure på om jeg i det hele tatt gjør noe med den hunden... Bjarne var med og kastet en stund, Tiril og Robin fikk hente noen enkeltmarkeringer etterpå. Vi stilte oss på hver side av det ene vannet som hadde mye vegetasjon og høyt siv. Fine muligheter der altså.

På veien hjem ble vi enige om at vi i framtiden skal vi dra dit tidligere og trene ferdig på vår måte, og så kan vi være med å kaste for de andre etterpå. Tror det er den beste løsningen!

I morgen har jeg planer om å ta med Robin alene på det andre området klubben disponerer. Dummykasteren skal med, og da skal det brytes forventninger til den store gullmedaljen!


/Heidi

søndag 13. april 2008

Seminar - the gentle?? way

I helgen var jeg på et seminar i regi av klubben vi er medlem av. "Understanding canine behavior" var den fristende tittelen som gjorde at jeg meldte meg på. Foredragsholderen, Marc Christopher, drev med hest og gjeterhunder, så jeg ventet mange metoder som er kjent brukt på hest. Forventningene mine til det ble innfridd. Etter å ha vært på diverse seminarer i forbindelse med jobben, så var de fleste teoriene han serverte kjent for meg fra tidligere kurs. Hovedteorien om å "snakke" med hester går ut på å sette på et visst press, til du får en reaksjon fra hesten, og dermed løse opp på presset - som er belønningen. Man snakker også om at du må både kunne lede og sende hesten og hunden fra deg, dvs. ha full styring på rattet, for å ha en fullkommen kommunikasjon.


Teoridelen var interessant, men det gikk fort opp for meg at Christopher var av den gamle, tøffe skolen som ikke akkurat gav ut ros i tide. Presset som ble lagt på test-hundene ble gjort på en HARD måte, og Christopher hadde en innstilling som gikk mer på å korrigere hva som var feil enn å sette fingeren på hva hunden gjorde riktig. En ganske gammeldags holdning, som er nødt til å føre til en lengre vei mot målet, tenker jeg da.

Stort sett alle hundene som ble tatt fram i løpet av helgen hadde de samme problemene; piping, knallingsforsøk og en dårlig fotgåing. For meg var det jo åpenbart hva som ligger bak; alt for høye forventninger og 0 variasjon i treningen. Korrigeringene som ble gjort for disse problemene ville ikke akkurat sklidd gjennom hos dyrevernsnemnda hjemme, for å si det sånn .

Det er forsåvidt en ting å korrigere hardt, men det som gjør meg mest oppgitt er den totalt fraværende kunnskapen om læringsteorier hos medlemmene i klubben. Å rose en ønsket handling synes å være totalt fraværende, og alt dreier seg om å korrigere feil hunden gjør. Ingen spør seg selv hvorfor hunden har begynt å pipe, eller hvorfor den er hysterisk når den skal apportere. Jeg prøvde å spørre noen om hvordan de trener for å forhindre den atferden, men det spørsmålet skjønte de ikke så mye av....

Jaha, så hva fikk jeg ut av helgen? Vel, man utvikler seg vel som instruktør ved å forstå andre innlæringsmetoder og læringsteorier, eller hva? Ingen ting er bortkastet av lærdom, får bli siste ord i denne saken!


/Heidi



p.s. Munti var påmeldt kurset, men han pakket jeg fort bort i bilen på lørdag! Han ble igjen hjemme på søndag

tirsdag 8. april 2008

Mekler og charmør

Tiril er deltidsansatt i Norsvin USA, og er i dag på oppdrag for firmaet.


Stilling: mekler/charmør
Lønn: etter avtale
Stillingsinstruks: myse opp på amerikanere med stort omfang og cowboyhatt/jaktklær og logre med halen. Hente noen dummier som Bjarne kaster på parkeringsplasser utenfor møtesteder. Bli sendt på idiotiske oppgaver som fete ender i badedammer, og stoppe når Bjarne blåser i fløyta. IKKE STILLE SPØRSMÅL!

Godtgjørelser: jakt! (hvis avtalene går i boks)

søndag 6. april 2008

Entry Express

Nå har vi meldt på vår første jaktprøve, og det er jo forsåvidt ingen stor happening. Men, grunnen til at jeg skriver om det, er hvordan nettsiden Entry Express fungerer. Her er alle prøver listet opp, og man kan melde på alt over nettet og betale med kredittkort. Man registrerer hundene under sitt private brukernavn, og kan be om varsling når påmeldingsfrister nærmer seg osv. Alle resultater overføres elektronisk inn til AKC. Sjekk linken! Noe for retriever-Norge?

lørdag 5. april 2008

Handlerseminar + noe og se fram til!

Har vært en pause i skrivinga nå, og det skyldes at jeg jobber litt for min gamle arbeidsgiver om dagen. Som vanlig dreier det seg om produksjon av diverse kataloger og bøker som skulle vært ute i går, type. Derfor har dagene stort sett gått med til å hakke på maskinen av helt andre årsaker. Greit med litt ekstra inntekt da!


Nå har våren virkelig kommet, og det er godt! Etter et siste tilbakeslag forrige mandag, går nå alt riktig veien. Jeg må derimot jobbe litt med min norske innstilling med hensyn til å kle godt på seg! De innfødte her hopper i shortsen så fort det blir plussgrader, mens jeg fortsatt går tur i min allværsjakke. Jeg mener de alle må ha Trøndere i 5 ledd eller noe , mens Bjarne mener jeg bare er en fisefin Oslo-berte som må ha 30 grader før det er sommer. Diskusjonen er ikke helt avsluttet enda! Uansett har vi tilbragt mange timer ute i dag med strålende sol og 17 grader, og det er helt greit for meg.

Dagen har vi altså tilbragt på skolebenken. Timeplan; hunting test - regler og prosedyrer. 3 dommere dukker opp og bruker halve lørdagen på grønnskollinger som oss. Pris: gratis. Helt fantastisk den klubben vi er medlem i; her har hunde-Norge virkelig noe å lære. Etter noen timer inne med teori og 100 spørsmål fra vår side, fikk vi oppklart en god del. Vi hadde begge to samme tanke etter seansen inne; kunstig og lite fleksible opplegg som ikke helt tiltaler oss, men som vi tidligere har konkludert med; vi får ta det som en erfaring og oppleve noe nytt. Hundene skjøtte seg fint; Munti og Tiril ble tatt fram og kjørt gjennom en post.

Terrenget vi var på er leid av klubben, og som medlem der kan man trene 3 dager i uka. Kjempefine områder; "øyer", høy vegetasjon, trær, åpne jorder. Masser av muligheter. I tillegg kan man bestille fugler til trening; levende eller døde. Og ikke minst; bruke dummykastere og startpistoler hele sesongen. Det eneste som ikke finnes er vann, men det er det på klubbens andre treningsområde. Vi blir litt bortskjemte. Folkene som er medlem i klubben er også veldig hyggelige, og det er alltid hjelp og få med praktiske ting.

Så, terminlista i første omgang ser slik ut; siste helg i april debuterer Robin i Junior og Tiril i Senior. Munti skal få litt mer trening på vann osv. først. Har ikke dårlig tid med han. Planen var å debutere med han i begynnelsen av mai når klubben vår arrangerer sin første prøve i sommer, men da kan vi ikke. Vi skal nemlig til NEW YORK!! Uæææ! Gleder meg bittelitt! Skal gi dere flere detaljer om den saken. Ja, jeg regner med at når mai endelig kommer, er dere så dritt lei og høre om denne turen at det er en lettelse at vi blir borte noen dager

I kveld tenkte vi oss en tur på kua (altså puben), og i morgen blir det hagedag. Har kjøpt inn blomsterløk og skal prøve å gjøre det litt fint rundt huset. Egentlig burde jeg lese, men det er en annen historie...

Fortsatt god helg!

/Heidi