torsdag 11. desember 2008

Full fart fremover

Alt for sjelden innom denne siden, men det har sine grunner. Jobber veldig mye for tiden, så det er lite utenom jobb å skrive om. Har nettopp vært på reisefot i 11 dager - kan skrive under på at det å bo på hotell er sterkt overvurdert. Hadde besøk av 5 kollegaer fra Norge i en uke, og vi tilbakela over 450 mil sammen i bil. Var innom byer som Minneapolis, Omaha, Kansas City og St Louis. Mye jobb men også mye moro.


Nå pakker jeg igjen snippesken og reiser hjem til Heidi og hundene. Denne gangen skal jeg være i Norge i 4 uker :-) Kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til fjelltur, jul i Oslo og romjul i Trøndelag med Heidi og hundene.

Nå, en siste tur til Cabela's - Veel og Co trenger skudd til sitt nye leketøy.

fredag 28. november 2008

Thanksgiving

Jeg overlevde, men det var bare så vidt. Feiret Thanksgiving sammen med stor-fammilien til en kollega i går, og det var heftige greier. Nesten som et sammenhengende måltid fra kl 12 til kl 21, kun avbrutt av soving på gulvet. Jeg fikk heldigvis lurt meg ut og lånt meg en hest slik at jeg fikk ridd en time. Det var en godt voksen araber med samme innstilling til livet som Lille My - livet er for kort til å stå i ro!


Tiril er nå i Norge med Heidi, og forstår på Heidi at de har tenkt å stille på en prøve eller to i Sverige hvis de kommer med. Blir spennende å se om Tiril husker gamle kunster eller har blitt helt ødelagt av for mye cowboy jakt. Det ble ialle fall veldig stille i huset uten hund.

Nå over helga kommer det fem kollegaer fra Norge som skal være her i over en uke. Det blir moro. Den 12. desember reiser jeg så hjem til Norge igjen og blir der til godt over jul :-)

Dagens link: www.meneo.no

lørdag 8. november 2008

De 5 små

Mange har sikkert hørt om å jakte på de fem store. Vel, i går og i dag ble jakt på de fem små innført. På to dager har det blitt en and, en rype, en kalkun, en jack-rabbit (stor hare) og en liten hjort. Veldig moro. Tiril hadde i går også nærkontakt med et porcupine (http://www.nhptv.org/NatureWorks/porcupine.htm). I en liten bekkedal ble hun borte i den tette vegetasjonen, og jeg kunne høre at det ble yppet til bråk med et eller annet der inne i vasset. To sekunder etterpå kom hun ut med snuten, munnen og haka fulle av 15-20 cm lange pigger. Noen av de satt så lang inn at leppa var spikra fast til gummen. Takk og pris fikk hverken hund eller undertegnede panikk, og ved hjelp av mine egne tenner fikk jeg trukket ut alle piggene. Etterpå rista Tirl på hode og vi fortsatte jakta. 2 timer etterpå hadde hun apportert en and og en kalkun. Haren og rypa fikk vi i dag. Hjorten ble skutt med armbrøst i går kveld i skumringa. Det var da ikke jeg som skjøt den, men var med for første gang på jakt med "pil og bue". Utrolig spennende å snike seg inn, passe på vind og lyd for å kunne komme nærme nok. Og Heidi - ingen fare, hjorten døde momentant. Pila gikk igjennom både hjertet og lungene og faktisk ut på den andre siden.

torsdag 6. november 2008

Værfast

Ting snurt raskt er i USA - også været. På tirsdag var det 22 varmegrader og sol. I går kveld snudde det imidlertid, og det noe voldsomt. Minus 5 grader, storm, underkjølt regn, is og snø og lyn og torden !!! Helt sykt. Alt av veier er stengt, strømmen er borte på store deler av prærien (vi har aggregat her på ranchen) og det er det de kaller "white out conditions" ute. Nå kommenterer de også været her på CNN.


Så, enda godt oppvarmingen er basert på gass og kjøleskapet er fult med mat og øl. Den planlagte jaktturen til Aberdeen er lagt på is - bokstavelig talt. Været skal bli bedre igjen på lørdag, så krysser fingre for at vi kommer oss ut og får skremt opp litt frossen fugl da .-)

søndag 2. november 2008

Verdens beste hund

Beklager alle dere andre, men jeg har nok verdens beste hund ja. Tiril slutter aldri å overraske meg. Nå har vi jaktet fasan på "prærien" ganske intensivt en periode, og hun har virkelig skjønt hva dette dreier seg om. Nå på søndag var vi invitert med ut på en kjøpejakt på en game farm i Iowa, dvs. det er en del plantet fugl der i tillegg til vill fasan (les mer om stedet og hundene hans her: http://www.okobojigamefarm.com/) Han som drev stedet fungerer også som såkalt profesjonell trener og drev med oppdrett og salg av en type jaktlabrador (han solgte faktisk en voksen hund til en av de som var med i helga der og da!). Denne fyren er en ivrig NARA entusiast (http://www.nahranews.net/) og trener og avler aktivt for denne typen jakt med retrievere. Det som var moro da var at Tirl, i alle fall i mine øyne :-), grusa alle de andre hunden som var med den dagen. Fem timer konstant jobbing – fult kjør hele tiden. På en fugl var hun så sliten at hun når hun apporterte den og var på vei hjem, så la hun seg ned 10m foran meg med fuglen i munnen. Men etter å ha fått igjen pusten så var det rett ut igjen. Hun jobber intenst og er utrolig dyktig til å holde seg sånn nesten innen for skuddhold hele tiden. Samtidig så må jeg si at vår bakgrunn med samarbeid og kontakt gjør det ganske lett å få de andre til å se ut som idioter der de står og skriker og strømmer hundene sine. Selv om hun ikke tar stand så viser hun nå veldig tydelig at hun har fugl foran seg og gjør skytter i stand til å være forbredt.


Åkke som - utrolig moro både for meg og Tiril. Nå er det tre rolige jobbedager ute i Sør Dakota for meg og spising og soving for Tiril. På torsdag reiser vi på en tre dagers jakt lengre nordøst i Sør Dakota ved en by som heter Aberdeen. Skal jakte der sammen med en annen som faktisk har en flat og noen venner av han.

tirsdag 28. oktober 2008

Kjempedag!!

I dag har vi hatt en av de beste dagene på veldig lenge. Våknet til strålende sol og -3 grader. Et en kort økt på kontoret så var det bare å kaste seg i bilen og kjøre 3 timer vestover. Møtte en kunde av jobben til lunch kl 12 i en liten by kalt Clarkfield på grensen mellom Minnesota og Sør Dakota. Etterpå var det rett ut på noen helt fantastiske jaktområder. Vanskelig å beskrive, men ganske tett vegetasjon med en liten elv som slynget seg gjennom landskapet. Her og der var det plantet en del mais og annen "fuglemat". Ken hadde med seg sin erfarne pointing lab og jeg stilte med en mer uerfaren svenskfødt flat.


Kort fortalt, etter 5 timer og masse skuddsjanser, så hadde vi begge våre to fasaner (bag-limit er to haner pr skytter per dag). Kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har sett Tiril så sliten noen gang - har aldri sett henne så høy tidligere heller. Virker som det er et enormt adrenalin kick å få jage på denne måten. Enda godt vi har gjort vårt på norske B-prøver :-)

Neste runde blir på søndag i Iowa sammen med en ny gruppe kunder. Og det er på en fasan farm :-)

PS: Labradoren spikret stand flere ganger - moro å oppleve. Et par ganger hjalp det dog ikke med verdens beste stand, når han i neste sekund ble løpt over av en apporteringskåt flat ...

lørdag 18. oktober 2008

John Deere - here I come

På vei hjem fra Sør Dakota tidligere denne uka så var faktisk Tiril i så pass god form at vi tok en liten jakttur. Faktisk fikk vi jaget opp en hare som jeg faktisk traff - faktisk på ganske langt hold og i fart. Synes jeg hører Øivind Veel mumle "Flaks!". Selv tror jeg det kan ha litt å gjøre med noen timer foran skytesimulatoren til Kristin og Trond. Åkke som - Tiril var fornøyd som bare det og de resterende timene østover gikk så lett som en plett!


I dag skal jeg, hvis været holder seg, hjem til en kollega av meg og kjøre (i alle fall få prøve litt) en av verdens største John Deer tresker. For de av dere som skjønner hva jeg snakker om (det gjelder i alle fall de på Nortura kontoret i Steinkjer) vet hvor stort det er. Jeg skal ta på meg John Deer t-skjorta, John Deer klokka og John Deer capsen.

D henne bli vara ja!!

mandag 13. oktober 2008

Enøyd hund

Tiril og jeg ankom ranchen i Sør Dakota tidlig lørdag etter å ha kjørt nesten hele natta - hadde noen timer på øyet halvveis. På ettermiddagen dro vi så ut sammen med to kollegaer for å jakte grouse og fasan. Etter over 5 timer i yr, vind og 2 grader var vi tilbake med 4 ender. Ikke verst det når vi jaktet fasan. På søndag morgen var Tiril ikke helt i form. Det ene øyet fullstendig igjennklistret - kunne ikke engang se øyeeplet når jeg prøvde å åpne det. Ettersom ranchen bokstaveligtalt ligger midt på prærien og eneste veterinær i nærheten var ute på jakt også, fikk vi ikke sett skikkelig på det før i dag. Vi stod derfor og ventet når den lokale cowboy veterinæren åpnet skuret han holder til i kl 7 i dag tidlig. Enden på visa var at Tiril måtte dopes ned og etter noe fomling i øyet fant han et lite men veldig skarpt frø som hadde satt seg fast innenfor den tredje øyelokket.


Så, dagen i dag har gått med til å sitte inne og jobbe og se ut på det fine været . Blir ikke mye fugl av det. Tiril er imidlertid mye bedre nå i kveld og hvis hun er frisk og rask i morgen så kan det hende det blir en time eller to i morgen på vei tilbake til Minnesota. Kan være godt for oss begge å stykke opp den 10 timer kjøreturen litt.

torsdag 9. oktober 2008

Litt kjedelig kanskje

Det er litt kjedelig å være her etter at Heidi dro. Det blir lissom ikke helt det samme. Begynner imidlertid å komme inn i en rutine: stå opp, gi bikkja mat og kort tur, jobb, løpe i lunsjen, jobb, trene hund eller noe annet halveis sosialt, jobb og tv (til tider litt mye tv kanskje).


Sjefen var her i helga og da var det nesten så vi dro og kjøpte Xbox 360 eller noe lignende + en lenestol av en annen verden. Hadde jeg gjort det så hadde både bikkja og jeg komme til å legge på oss - raskt - og det vil vi jo ikke.

I morgen kveld skal jeg hente "varer" (les: rånesæd) på flyplassen og kjøre 10 timer rett vest til vår besetning i Sør Dakota. Det betyr imidlertid også at lørdag ettermiddag og søndag vil bli brukt til jakt. Det gleder vi oss til - Tiril og jeg.


:-)

torsdag 2. oktober 2008

Det å kjøpe våpen i USA

Det å kjøpe våpen i USA har vist seg vanskeligere enn først antatt. Og med våpen mener jeg så kun en hagle, ikke noe mer dramatisk enn det (kunne imidlertid sikkert fått kjøpt hva som helst hadde jeg oppsøkt de rette miljøene, men etter at Heidi dro har jeg prøvd å holde meg unna gettoene).


Så, i går var jeg innom en kjempe bra våpenbutikk hvor de hadde et godt utvalg av både nye og brukte våpen. Virket som man egentlig kunne få kjøpt alt fra kamofarga sprettert til tanks. http://www.ahlmans.com/

Men åkke som, selv om jeg stilte med pass, visum, amerikansk personnummer, amerikansk førerkort og forsikringsbevis på bilen (?? - ja, for å vise at jeg hadde en fast adresse som jeg hadde bodd på i mer enn 90 dager) - så hjalp det ikke. Det hele bunnet ut i at jeg ikke kunne oppdrive noe de kalte 'alien number', og ingen viste heller ikke hvor dette nummeret skulle komme fra. Satt en time i telefon med forskjellige byråkrater før jeg ga opp. Ikke lett å hoste opp et nummer når ingen kan fortelle meg hvor det skal stamme fra.

Så, i dag har jeg lånt meg en hagle fra en kollega - ferdig med den saken.

søndag 28. september 2008

Back in the US

Da er undertegnede, dvs. Bjarne, tilbake i USA etter fire intense uker i Norge. Fikk heldigvis med oss et fantastisk NM, en kjempefest for Heidis bror og en veldig avslappende og herlig hyttetur med Pär og Victoria.


Det er litt mer stille i huset her nå enn tidligere og det har sin forklaring i at Heidi og gutta fortsatt er i Norge. Tiril derimot svikter aldri og har nå rykket opp til samtalepartner og sengekamerat. Hun er suveren i å ikke argumentere like mye imot som Heidi har en tendens til å gjøre :-)

Jakta begynner nå snart for fult her borte, og i går ble diverse jaktlisenser for Sør Dakota og Minnesota sikret. Til uka blir det en tur ned til en våpenbutikk for å kjøpe hagle. Første utflykt blir ganske langt vest i Sør Dakota over neste helg. Da skal det jaktes prærierype.

lørdag 23. august 2008

Tiril har landet

Tiril har ankommet Norge i god behold og er i skrivende stund på vei hjem til Manglerud sammen med mamma. Ettersom den firbente damen bestemte seg for at løpetid og flyreise passet bra sammen, valgte vi og sende henne i forveien. De tobente i familien har hatt lettere angst i hele natt og sovet til sammen 3 timer, mens hovedpersonen har tatt det hele med stor ro. Bra hunder lever i nuet, og ikke får stressanfall av byråkrater på den norske grensa...


Stor takk til mamma som hentet Tiril og kastet bort halve lørdagen på papirarbeid og innfortolling osv. osv. Ting skal ikke alltid være så lett! Nå gjør vi andre oss klare for å reise hjem på mandag. Vi krysser fingrene for at det også går bra!

tirsdag 12. august 2008

48 timer i døgnet, takk!

Her går det unna ser jeg! Lenge siden jeg har skrevet i bloggen, og jeg ber om unnskyldning for det (eller gjør jeg det...?). Det har ikke skjedd de store tingene den siste tiden, men Heidis studenttilværelse for ta skylda for at det ikke skjer så mye på bloggen. Dagene går med til å sitte foran pc'en og svare på mer eller mindre fornuftige topics og ikke minst lese all litteraturen som følger med... Ting tar definitivt mer tid på engelsk, men det begynner å skli ganske lett med skrivinga nå selv om man ikke akkurat skriver så variert som man kanskje hadde ønsket seg. Vel, små ting i den store sammenhengen!


Siden sist jeg skrev har vi vært på et par jaktprøver, og det har gått bra og dårlig. Den siste turen vi tok begynte veldig bra! Vi dro nemlig innom et county fair i byen Albert Lea på turen ned, og der var det rodeo! Endelig fikk jeg overvært det også (ny avkrysning på lista!). Sjekk bilder under all teksten. Diverse klasser og høy underholdningsfaktor gjorde rodeoen til en høydare. Folk er jo gale som driver med det der, i hvertfall virker jobben som klovn for å avlede oksen som et regelrett dødsønske... Godt for klovnene på denne rodeoen at noen av oksene var litt tunge i sessen!

Jaktprøveturen denne helgen fortsatte vel ikke så veldig bra. Kort fortalt; ingen av hundene ble godkjente, men gikk selvfølgelig gjennom første posten sånn at vi var der hele dagen. Det var den varmeste dagen i hele sommer, jevnt over 33 grader og stekende sol. Prøven var selvfølgelig på åpne jorder uten muligheter for særlig skygge. Vi ødela AC'en i bilen fordi vi lot bilen stå og gå for lenge på tomgang (tenker på hundene, ikke sant...) og måtte kjøre hjem 4 timer uten AC i bilen. Herlig! LITT solbrente og svette kom vi hjem sent på kvelden. og da var stemningen høy kan dere tenke dere. NOT.

Vel, etter å ha vært på jaktprøver hver helg i hele sommer hadde vi denne helgen fri. Det var digg! Vi fikk imidlertid ikke gjort så mye fornuftig, for tiden gikk stort sett med til å vente på telefon eller snakke med folk som var på FM i Sverige. Kort fortalt så ble det en spennende søndag og jubelen stod i taket når Blomma og Tea plasserte seg begge to i UK! At Anna-Lena fikk et lite hjernedrypp under en av postene på lørdagens grunnomgang og 0 seg vekk fra finale gjorde ikke så mye for oss, men vi vet det sitter en tjej i Mølndal med røyk ut av ørene - antagelig enda. Vi vet at AL og Leia kommer sterkt tilbake, kanskje allerede under NM-helgen!?

Ellers er det jo ikke de store begivenhetene. Vi nyter sommeren, og har herlig kvelder. Langbukse har jeg knapt brukt i hele sommer, men har slitt ut desto flere par sandaler (med litt hjelp av Munti). Vi benytter anledningen til bra og utfordrende hundetrening i elva som har krympet inn til et minimum pga lite regn. Der det skulle ha vært masse vann, er det nå sandgrunner som stikker fram og det lager mange muligheter for variert trening.

Hundene har også fast jobb hver uke med å tømme skogen bak tennisbanene for tennisballer. Vi tenkte kanskje at vi skulle begynne et lite firma; AS Tennisplukking. Få tilbake dine tennisballer til en lav pris. Ettersom sekken er fyllt opp for lenge siden, har vi begynt og legge alle ballene i en haug ved siden av banen når hundene er ferdig. Men, det tar jo aldri slutt. Jeg regner med at det kan ha noe med kvaliteten på tennisspillerne??

Håper alle har hatt en god sommer, for nå er det vel snart tilbake på jobb og skole osv. osv. Ja, ja, synd at sommeren alltid føles så utrolig kort og at vinteren varer fra august til mai (eller noe!).

/Heidi





Wrangler jeans og blå skjorter så langt øyet kan se!









Man skulle jo hatt orange chaps...





Pauseunderholdning: førstemann til å få tak i rosetten på kalven.

onsdag 30. juli 2008

Batman ruler!

I går var vi endelig på den siste Batmanfilen "The Dark Knight"! Jeg har gått og gledet meg til den som en liten unge siden i vinter når vi så traileren fra filmen Og for en film! Den har alt en superheltfilm skal ha, og ganske mye mer. Løp og se NÅ!!


Undertegnedes Batman interesse startet i 1989 når "Batman" kom på kino, og dette resulterte i Balders offisielle navn "Just Call Me Batman" når han ble født året etter. Balders ører stod rett ut som på Batmans maske når han kom til verden, derav navnet... Når jeg senere skulle beholde en sønn etter Balder, sa jo navnet seg selv; det måtte bli Robin, etter filmen "Batman and Robin".

At Munti ble hetende Munti, og ikke Joker, var pga av hans charmerende vesen og ikke så mye annet! Noen dager er det vel en Joker i han også, og i det siste har han vel hatt flere dager enn det som er vanlig! Sånn er det vel når hormonene raser i kroppen...
Typisk eksempel på pøbeltendenser! Denne gangen fra i sommeren 2007 (sønn til høyre, mor til venstre)

lørdag 19. juli 2008

Varmt, varmt, varmt!

Sommeren holder grepet fortsatt i Minnesota. Vi går tur med hundene tidlig og sent og det fungerer forsåvidt bra, men en hytte ved sjøen hadde gjort seg for tiden... Siden jeg verken spiller lotto eller har giftet meg til penger får det fortsatt være en drøm!


Vi trener jo en del selvom det er varmt, og det går fortsatt fint det! Robin og Tiril finpusser formen for tiden mens prøvesesongen er i gang, Junioren trenes fortsatt langsiktig med mye fokus på tegn og fløyte. Etter helgens prøve slo noen på undertegnedes konkurransegen igjen, så nå skal det trenes "cheating" som er FY, FY, FY!! - i følge amerikanerne da Hunden skal ALLTID samme vei hjem som ut, dvs. FY og løpe rundt vannet hjem. Mmmm, tenkte og fikse det på tirsdag He he! Bra man har tro på seg selv og hunden... Planen er altså og starte på en ny prøve til helgen. Opplegg; hente Bjarne på flyplassen lørdag kveld, kjøre nordover og overnatte. Starte på prøve søndag. Lang dag - over 70 hunder i klassen - med 2 dommere... Bra plan på papiret - blir sikkert helt forferdelig i praksis med Bjarnes jetleg og en prøve som er ferdig sent på kvelden!

Ellers er den lesefrie perioden over, så jeg sitter og sliter over bøkene og prøver å skrive fornuftige caser hver eneste uke. Her er jenta som liker og plage seg selv! Noen år siden jeg skrev på denne måten, og nå på engelsk... Jada, hvem snakket om ferie??

Mer siden! Ha en fortsatt god ferie

Amerikansk jaktprøve i praksis; venteplass bak "the blind"

To flåsete nordmenn som er lei og har vært på prøve HELE dagen resulterer i mer eller mindre lure bilder! Her viser Bjarne fram hvordan "bondebrun" ser ut i praksis. Hvit bein, brune underarmer!

fredag 4. juli 2008

Valley Fair - 4. juli

Siden det ikke ble noe hyttetur på oss i forbindelse med 4. juli (det er den STORE feriehelgen i året - alt er booket), dro vi på Valley Fair i Cannon Falls - eller Martna om dere vil. Her var det alt som skal være på et slikt arrangement; tivoli, 4H-utstilling, boder med mat, drikke, is osv., salgsboder med ymse ting, sauer, kuer, hester, kaniner, høner, gjess - ja, dere vet...


På fredag 4. juli var dette programmet;
11:30 am Grande Day Parade
1 pm Harness Racing - Grandstand
5 pm Antique Tractor Pull - Grandstand
Dusk Fireworks

Vi satset selvfølgelig mest på travløpet, og gjorde faktisk stor suksess! Dealen var som følger; man betalte 12 $ for å komme inn. Spilte på vinner i hvert løp, og var med i potten om diverse premier. Undertegnede studerte programmet med lupe og trakk ut vinnerne på løpende bånd. Bjarne synes jeg godt kunne brukt travkunnskapene min til noe mer fornuftig; som å dra på noen skikkelige løp og ikke bare på en lokakjøring hvor 1. premien på vinnerspillet var 5 $... Ja, ja - vi vant begge to da! Og det skal jeg love dere; det skjer nesten aldri!


Under følger noen bilder fra dagen;

Saueutstilling er ikke så annerledes enn hundeutstilling. Puddelklipp på sau. Og den sauen var RIMELIG misfornøyd med å stå der!

Og når de var ferdig grooma, var det på med dekken for å ikke møkke til ulla...

Le grande parade!

Og diverse originaler fikk tydeligvis delta i paraden. Vi tok ikke bilder av de verste tilfellene, men her er altså et bluesband som spilte seg gjennom gatene... Og John Deere-traktor da!

Nasjonalsang og oppstilling og diverse! 4. juli er svære greier.

Vinneren av travløpet! Resten av løpene gikk med pacere - dvs. hester som løper i passgang og ikke trav. Den sporten er desidert størst i USA i forhold til travløp som vi har hjemme.

Og der gikk starten! Bildet er tatt fra tribunen. Mye folk og stor stemning.

lørdag 28. juni 2008

June Bug Festival

Vår favorittpub, The Contented Cow, arrangerer First Annual June Bug Festival denne helgen, og vi kunne jo ikke la dette gå fra oss! Her kan dere se diverse bilder fra fredagens konsert, og hvis dere ser VELDIG godt etter er to stk. nordmenn linseluser på et par av bildene (dog bakfra...). Kvelden var en høydare med fint og varmt vær, kald øl og bra musikk! Puben er et stykke godt engelsk innslag, idyllisk liggende ved elva Cannon River som renner tvers gjennom byen. Åååå! Så godt med ferie!! Vi kose oss, sju


I dag har dagen vært deretter, for som en ekte inntrønder kan man ikke la det stå igjen en eller fem øl... Oslodama er derimot litt mer erfaren og har vært ganske overlegen trønderen når det gjelder form og freshnes denne dagen derpå.. Ja, ja, det der kan vel slå begge veier, men i dag; på topp altså!

Ellers planlegger vi å reise ut av byen til helgen. 4. juli betyr fyrverkeri, og det som det spares på ved nyttårsfeiringen her tas igjen ganske bra denne dagen - har vi hørt! Vi håper å få napp på en hytte litt utenfor allfarvei i håp om å gi Tiril en rolig kveld...

Mer senere!



Heidi

tirsdag 17. juni 2008

Sommeren fortsetter

Sola forfølger meg, og det er jeg ikke lei meg for! 25 grader og lett bris gjør dagene perfekte - ikke for varmt å ligge i sola, og ikke for varmt for de på fire ben og svart pels. Jeg har sommerferie akkurat nå; eksamen er over, og neste runde med lesing starter ikke før 1. juli. En haug med bøker som har ligget på vent i eksamensperioden blir nå fortært på løpende bånd - digg!


Jeg har meldt på Munti til helgens doble jaktprøve, og det var vel kanskje å gape litt høyt - for vilttrening har ikke akkurat vært prioritert på en god stund. Vel, vel, det har bare vært og brette opp ermene, og stupe inn i frysern. Ikke akkurat min favoritt-trening, men det må jo gjøres det også. I dag skal vi trene sammen med en annen i området som har flatter (det er omtrent bare vi og han som stiller flatter i hele Minnesota...), og han har visst et bra området med vann og greier. Skal bli OK det. Ellers går treningen bra. Junior vokser både med oppgavene og i hodet? Vel... En gang blir han vel voksen!

Var på ridinga i går, og etter å hatt fri i flere uker ble det en brå start. 3 stykker i timen = mye jobbing på hver enkelt. Vi fikk kjørt oss ganske bra, ja. I tillegg hadde jeg med meg mine kjære ridestøvler som jeg fant under en rydderunde mens jeg var hjemme. Oj, der var de, liksom! Ridestøvelene min som jeg brukte når jeg var rundt 15-16. Kjempefint, tenkte jeg og tok de på i går. Satt som støpt, vet dere. Helt til de skulle av... Noe har skjedd med leggene siden jeg var en sprek fjortis. Hvis ikke Bjarne hadde vært hjemme i går kveld, hadde jeg enten måtte ha lagt meg med støvler på eller funnet fram en kniv... Jeg sier ikke mer!

Nei, ut i sola igjen!

/Heidi

onsdag 11. juni 2008

Hold dere fast!

Bloggen er oppdatert...!


Ja, ja - jeg merker at tempoet på blogging synker proporsjonalt med antall varmegrader ute Fint vær = ute for meg. Skriving og nettbruk blir et minimum. I tillegg har jeg jo vært hjemme i 14 dager, og det har vært deilig! I hele perioden jeg var hjemme skinte sola fra skyfri himmel, og det må vel være kryss i taket osv. for min del. Er det noe som aldri pleier å være på min side, er det været. Dagene har rast avgårde, og jeg har fartet rundt hit og dit. En hel helg på Farmen var en høydare, hilse på Filla likeså! I tillegg ble det også en Sverigetur, og Unghundsderby - kan også anbefales. Kvalitetstid med niesene Maren og Mina var også utrolig hyggelig. Man kan lure på hvor tiden blir av, for Maren på 9 har blitt en stor jente med mobiltelefon og kvikke replikker. Jeg må ta meg i det og ikke prate til henne som hun fortsatt er 5. Sukk!

Inne i mellom all farting rundt omkring hadde jeg eksamen, så nå er forhåpentligvis økonomi et tilbakelagt kapittel... I hvertfall i den forstand med lesing og oppgaveløsning! Bøkene ble igjen i Norge, så jeg satser hardt på at eksamen gikk veien.

Turen til Sverige var pga av Tirilbarn i katalogen til Unghundsderby. Rett før mesterskapet begynte to av tispene og løpe, så jeg gikk glipp av Leia og Blomma - igjen! Jeg lurer på når jeg kommer til og få se de to frøknene der, men jeg håper det blir en mulighet til høsten. Tea og Happy som startet, hadde ikke helt dagen. Vanskelige værforhold (null vind), gjorde at både nese og øyne måtte brukes aktivt på hver markering, og det ble litt for vanskelig for de to denne dagen. Bedre lykke neste gang! Jeg er sikker på at de kommer sterkt tilbake. Men, gledelig var det at Agneta og Bengts første labradorkull plasserte seg med 2 stykker blant de 6 beste! Både Agnetas egne Brix og søsteren hans Brixi (her kan man lett gå i surr!) gikk til finalen, og Brixi ble best av de to med en 3. plass! Veldig gøy, og ikke minst imponerende (130 startende hunder).

Vel tilbake i USA, var det veldig hyggelig og se både mann og hunder! Det kriblet fælt når jeg kikket på alle hundene i unghundsderbyet, så nå blir det en del trening framover. Inspirerende og se så mange dyktige hunder! I tillegg har jeg blitt oppdatert av Åse og om deres reise til Østerrike og IWT mens jeg har vært hjemme. Man blir jo sugen på å starte på det meste etter alt dette!

Rolige dager venter. Skal sjekke terminlistene igjen, og se om det blir prøvedebut på Junior om ikke lenge.

Hei og hopp,



/Heidi

onsdag 28. mai 2008

Turistrapport

Etter flere dager som turist i Sør Dakota, kommer det her et knippe bilder av ulike ting vi fikk sett. Mesteparten av bildene er fra nasjonalparken Badland. Vilt og vakkert! Ønsket om å ri i dette landskapet er stort, og jeg håper vi kan få det til i løpet av høsten.



Først noen bilder fra jaktprøven i Minnesota!


Fam. Kvan på amerikansk jaktprøve. Man behøver selvfølgelig aldri parkere bilen langt unna prøveområdet!


Robin etter første post på lørdag

Og så var vi i Sør Dakota! Området Badland sprekker plutselig opp av ingen ting, og etter å ha kjørt på den uendelige prærien en hel dag, framstår dette spesielle terrenget veldig fascinerende!

Mer imponerende natur! Synd at bildet ikke klarer å vise hvor dypt terrenget strekker seg

Bison er et relativt vanlig syn i nasjonalparken. Dyrene skal ikke forstyrres, og kan opptre aggressivt om man kommer for nære. Denne flokken beitet rett ved en rasteplass hvor vi luftet hundene. Avstand; ca. 50 - 70 meter. Wow! (som en amerikaner ville sagt det...)

Bjarne og pappa poserer foran bisonflokken. Bevis, altså!

Og overalt myldret det av disse små præriehundene

Og til slutt; fam. Kvan i Mont Rushmore! Nok et turistmål kan krysses av på "been there, done that-lista"


/Heidi

tirsdag 20. mai 2008

Mye skjer - lite rapportering!

Det har vært tyst fra Waternutserne på en god stund, og det er ikke for at det ikke skjer noe - heller hvert om! På løpende bånd har det vært besøk fra bror, tur til New York, jaktprøve hele helgen og besøk fra foreldrene mine. Midt oppe i det hele driver jeg med innspurten til økonomieksamen, og en case som skal løses før eksamen. Casen setter grå hår i hodet på meg, og det er godt jeg sitter alene når jeg holder på med det her... Reine Norlendingen i målet om dagen


Ellers ble barna til Tiril avkomsbeskrevet i helgen, og i går hadde jeg telefon fra Agneta med strålende tilbakemeldinger! Maken til hunder, og maken til eiere var dommen. Veldig gøy og høre, og veldig kjedelig at vi ikke fikk vært med på det. Dette blir siste gang med valpekull, for så og reise vekk fra hele greia! Bilder av alle hundene og eiere kommer fra Agneta om kort tid. Jeg skal legge ut mer om beskrivelsen da. Enn så lenge kan dere lese litt om avkomsbeskrivelsen hos Anne Lise.

I helgen var vi altså på nok en jaktprøve. Robin stilte 2 dager og ble godkjent begge dagene. Dette betyr tittelen Junior Hunter, og opprykk til Seniorklassen. Tiril stilte i Senior, men tok saken i egne hender på dobbeltmarkeringen. Det ble derfor bare en post, og takk for i dag. Mål framover; Robin opp i Senior, men først er det Muntis tur. Nå skal vi jobbe med sluttfinishen, og trene en god del vilt og teste han litt i prøvesituasjon med andre kastere og skudd. Vi fikk trent med han i vannet etter prøven på søndag, og det gikk fint.

Om et par dager reiser vi til Sør Dakota og skal være turister. Presidentene i fjellet og nasjonalpark er et par av målene. Vi skal ta bilder - lover!

Vi hørs - Heidi

onsdag 14. mai 2008

New York!

I mangel av ord, legger jeg heller ut en link til et fotoalbum fra turen vår til New York. Oppholdet kan oppsummeres slik; DRA DIT - NÅ!! En hel verden samlet i en by - helt fantastisk!


Sjekk noen bilder her!

Datageniet fikk litt trøbbel med web-fotoalbumet, men nå håper jeg dere ser alle bildene

tirsdag 29. april 2008

Første jaktprøven

Da er debuten over for Robin og Tiril - og ikke minst Bjarne og Heidi! I helgen dro vi på vår første offisielle prøve, og kort fortalt gikk det fint med begge hundene. Robin stilte i Juniorklassen som gikk begge dager, og Tiril stilte i Seniorklassen som gikk på søndag. Begge to fikk godkjent, så nå har vi begynt den møysommelige jobben mot Hunt-titler! Robin mangler 2 godkjente prøver for å få Junior Hunter-tittelen (JH), mens Tiril som vi stiller rett i Seniorklassen, må ha 5 godkjente prøver totalt for å få Senior Hunter-tittelen (SH). Hvis man allerede har en Junior Hunter-tittel, slipper man unna med 4 godkjente Seniorprøver for å få den tittelen. Heidi tenker derfor taktisk med Mr. Hyde og stiller for JH først, for det kan bli et problem med markeringsarbeidet til den fyren i Seniorklassen .


Opplegget i Juniorklassen er ingen hokus-pokus; enkle markeringer på land og vann. Hundene bedømmes etter Marks, Style, Perseverance (kan forklares med mot, arbeidsegenskaper), Trainability (passivitet, piping, lydighet, avlevering). Punktet om "Perseverance" tar også for seg at hunden går den berømte linja som vi har skrevet mye om. Hunden skal forsere vanskelig terreng ut og inn fra/til fører, og om hunden følger f.eks. vannkanten og går ut der det er lettere - trekkes man i poeng. Man må ha 7 poeng i gjennomsnitt totalt (alle postene og alle egenskapene som det dømmes etter), for å få godkjent (10 poeng er max). Hvis man er over 5 poeng i snitt etter første post, går man videre til andre post. Vanligvis kjøres det kun 2 poster i løpet av en prøve.

Opplegget i Seniorklassen er mer variert. Når Bjarne og Tiril gikk, startet den første posten med en dobbel markering, før de fikk en dirigering. På andre posten skulle hundene først søke av et begrenset område hvor det lå ute en fugl. Mens hunden søkte, gikk det et skudd. Når fuglen på søket var hentet, skulle dirigeringen inn. Til slutt var det en dobbeltmarkering i forbindelse med vann (ikke svømbart). I tillegg må man sitte bisitter etter at jobben er unnagjort. I denne klassen kan man hjelpe på en markering, og likevel få godkjent - hvis alt det andre er bra. Det de fleste hundene ryker på her, er fotgåing eller knalling. Ingen har problemer med avstander eller den berømte linja - hundene bare går og går. Ganske heftig, og ganske sykt... På papiret skal det jo slås ned på lyd, urolighet og knallingsforsøk - men, mye tolereres.

Et annet eksempel på merkelig tolkning av regelverket i Juniorklassen, er avlevering. Hundene kan leke med viltet, slippe viltet x antall ganger, men likevel få godkjent, bare de leverer viltet i hånden! Levere i HÅNDEN er nok greia her, men logisk... NOT!

Etter helgen våknet Bjarnes berømte konkurranseinstinkt, så nå ser jeg for meg at halve sommeren går med på å reise på prøver... Prøver er det nemlig nok av! I forhold til prisnivået på alt annet her borte, ligger prisen på deltageravgiften på en jaktprøve som hjemme - litt over 300 (altså dyrt). Amerikanerne bruker derfor dette som et vanlig argument for å ikke kjøre hunden sin gjennom klassene; det blir for dyrt å få en tittel på hunden. Vi som er norske, tenker jo ikke så mye på det - her er det mer "meld på!" Neste sjanse er 17. mai-helgen, tror vi!

/Heidi



Bilder kommer.... Ting tar bare litt tid!

onsdag 23. april 2008

Besøk

Når jeg kom hjem fra utstillingen på søndag fikk jeg en STOR overraskelse! Broren min, Torkil, satt i sofaen!! Etter at det største sjokket hadde lagt seg hos meg, brukte vi resten av uka på å spise masse god mat, være litt turister og nyte de første sommerdagene. Har ikke hatt mye tide til å skrive, men under er et knippe bilder av ukas "utskeielser" Takk for en veldig hyggelig uke!!




Munti og "sutte-puta" som vi kan kalle den offisielt. Innenfor husets fire vegger, og ovenfor godt kjente, heter den puta noe helt annet - men, det er en annen historie...



Robin og Munti herjer i bekken som renner gjennom parken til Carlton College. Årets første skikkelige sommerdag!


Heidi og Painthorsen "Sammy" på den ukentlige ridetimen



Utsikt over Missisippi river



Og et glimt av en ørn så vi også, selv om det ble litt langt unna!



Noen klapperslanger så vi heldigvis IKKE!



Munti bader i Mississippi etter en tur rundt i parkområdet

onsdag 16. april 2008

Fellestrening

I går var vi på vår første trening i regi klubben. Vi dro til området som Horse and Hunt klubben eier, der hvor apporteringene holdes. Terrenget var supert! 3 vann til rådighet, åpne jorder med både høy og kort vegetasjon. Kuppert og flatt. Alle muligheter, med andre ord.


Bjarne og jeg begynte å trene Tiril og Munti med litt lydighet , før noen av de andre kom og spurte om vi kunne hjelpe til med å kaste markeringer. Klart vi kunne kaste, ingen problem. Vi skjønte fort hvorfor alle hundene i klubben har problemene med lyd og knalling; all trening de gjør er akkurat det som skjer på en prøve. Markeringer med skudd!! Vi visste ikke helt om vi skulle le eller grine. Først ble jeg irritert, men etter en stund så jeg det tragikomiske i situasjonen. Markeringene ble lagt opp som på en prøve; kastet skal gå inn i terrenget hvor det er mest unaturlig for hunden å gå. Skjønner? Altså hvordan legge opp på en måte som gjør sjansen størst for at hunden skal gjøre feil. Ganske logisk? Not! Lurer på hvor bratt læringskurven er for de uerfarne hundene som hver uke blir tatt med på markeringer de ikke fikser...

Jeg puttet Munti atter en gang i bilen, og de andre i klubben må begynne å lure på om jeg i det hele tatt gjør noe med den hunden... Bjarne var med og kastet en stund, Tiril og Robin fikk hente noen enkeltmarkeringer etterpå. Vi stilte oss på hver side av det ene vannet som hadde mye vegetasjon og høyt siv. Fine muligheter der altså.

På veien hjem ble vi enige om at vi i framtiden skal vi dra dit tidligere og trene ferdig på vår måte, og så kan vi være med å kaste for de andre etterpå. Tror det er den beste løsningen!

I morgen har jeg planer om å ta med Robin alene på det andre området klubben disponerer. Dummykasteren skal med, og da skal det brytes forventninger til den store gullmedaljen!


/Heidi

søndag 13. april 2008

Seminar - the gentle?? way

I helgen var jeg på et seminar i regi av klubben vi er medlem av. "Understanding canine behavior" var den fristende tittelen som gjorde at jeg meldte meg på. Foredragsholderen, Marc Christopher, drev med hest og gjeterhunder, så jeg ventet mange metoder som er kjent brukt på hest. Forventningene mine til det ble innfridd. Etter å ha vært på diverse seminarer i forbindelse med jobben, så var de fleste teoriene han serverte kjent for meg fra tidligere kurs. Hovedteorien om å "snakke" med hester går ut på å sette på et visst press, til du får en reaksjon fra hesten, og dermed løse opp på presset - som er belønningen. Man snakker også om at du må både kunne lede og sende hesten og hunden fra deg, dvs. ha full styring på rattet, for å ha en fullkommen kommunikasjon.


Teoridelen var interessant, men det gikk fort opp for meg at Christopher var av den gamle, tøffe skolen som ikke akkurat gav ut ros i tide. Presset som ble lagt på test-hundene ble gjort på en HARD måte, og Christopher hadde en innstilling som gikk mer på å korrigere hva som var feil enn å sette fingeren på hva hunden gjorde riktig. En ganske gammeldags holdning, som er nødt til å føre til en lengre vei mot målet, tenker jeg da.

Stort sett alle hundene som ble tatt fram i løpet av helgen hadde de samme problemene; piping, knallingsforsøk og en dårlig fotgåing. For meg var det jo åpenbart hva som ligger bak; alt for høye forventninger og 0 variasjon i treningen. Korrigeringene som ble gjort for disse problemene ville ikke akkurat sklidd gjennom hos dyrevernsnemnda hjemme, for å si det sånn .

Det er forsåvidt en ting å korrigere hardt, men det som gjør meg mest oppgitt er den totalt fraværende kunnskapen om læringsteorier hos medlemmene i klubben. Å rose en ønsket handling synes å være totalt fraværende, og alt dreier seg om å korrigere feil hunden gjør. Ingen spør seg selv hvorfor hunden har begynt å pipe, eller hvorfor den er hysterisk når den skal apportere. Jeg prøvde å spørre noen om hvordan de trener for å forhindre den atferden, men det spørsmålet skjønte de ikke så mye av....

Jaha, så hva fikk jeg ut av helgen? Vel, man utvikler seg vel som instruktør ved å forstå andre innlæringsmetoder og læringsteorier, eller hva? Ingen ting er bortkastet av lærdom, får bli siste ord i denne saken!


/Heidi



p.s. Munti var påmeldt kurset, men han pakket jeg fort bort i bilen på lørdag! Han ble igjen hjemme på søndag

tirsdag 8. april 2008

Mekler og charmør

Tiril er deltidsansatt i Norsvin USA, og er i dag på oppdrag for firmaet.


Stilling: mekler/charmør
Lønn: etter avtale
Stillingsinstruks: myse opp på amerikanere med stort omfang og cowboyhatt/jaktklær og logre med halen. Hente noen dummier som Bjarne kaster på parkeringsplasser utenfor møtesteder. Bli sendt på idiotiske oppgaver som fete ender i badedammer, og stoppe når Bjarne blåser i fløyta. IKKE STILLE SPØRSMÅL!

Godtgjørelser: jakt! (hvis avtalene går i boks)

søndag 6. april 2008

Entry Express

Nå har vi meldt på vår første jaktprøve, og det er jo forsåvidt ingen stor happening. Men, grunnen til at jeg skriver om det, er hvordan nettsiden Entry Express fungerer. Her er alle prøver listet opp, og man kan melde på alt over nettet og betale med kredittkort. Man registrerer hundene under sitt private brukernavn, og kan be om varsling når påmeldingsfrister nærmer seg osv. Alle resultater overføres elektronisk inn til AKC. Sjekk linken! Noe for retriever-Norge?

lørdag 5. april 2008

Handlerseminar + noe og se fram til!

Har vært en pause i skrivinga nå, og det skyldes at jeg jobber litt for min gamle arbeidsgiver om dagen. Som vanlig dreier det seg om produksjon av diverse kataloger og bøker som skulle vært ute i går, type. Derfor har dagene stort sett gått med til å hakke på maskinen av helt andre årsaker. Greit med litt ekstra inntekt da!


Nå har våren virkelig kommet, og det er godt! Etter et siste tilbakeslag forrige mandag, går nå alt riktig veien. Jeg må derimot jobbe litt med min norske innstilling med hensyn til å kle godt på seg! De innfødte her hopper i shortsen så fort det blir plussgrader, mens jeg fortsatt går tur i min allværsjakke. Jeg mener de alle må ha Trøndere i 5 ledd eller noe , mens Bjarne mener jeg bare er en fisefin Oslo-berte som må ha 30 grader før det er sommer. Diskusjonen er ikke helt avsluttet enda! Uansett har vi tilbragt mange timer ute i dag med strålende sol og 17 grader, og det er helt greit for meg.

Dagen har vi altså tilbragt på skolebenken. Timeplan; hunting test - regler og prosedyrer. 3 dommere dukker opp og bruker halve lørdagen på grønnskollinger som oss. Pris: gratis. Helt fantastisk den klubben vi er medlem i; her har hunde-Norge virkelig noe å lære. Etter noen timer inne med teori og 100 spørsmål fra vår side, fikk vi oppklart en god del. Vi hadde begge to samme tanke etter seansen inne; kunstig og lite fleksible opplegg som ikke helt tiltaler oss, men som vi tidligere har konkludert med; vi får ta det som en erfaring og oppleve noe nytt. Hundene skjøtte seg fint; Munti og Tiril ble tatt fram og kjørt gjennom en post.

Terrenget vi var på er leid av klubben, og som medlem der kan man trene 3 dager i uka. Kjempefine områder; "øyer", høy vegetasjon, trær, åpne jorder. Masser av muligheter. I tillegg kan man bestille fugler til trening; levende eller døde. Og ikke minst; bruke dummykastere og startpistoler hele sesongen. Det eneste som ikke finnes er vann, men det er det på klubbens andre treningsområde. Vi blir litt bortskjemte. Folkene som er medlem i klubben er også veldig hyggelige, og det er alltid hjelp og få med praktiske ting.

Så, terminlista i første omgang ser slik ut; siste helg i april debuterer Robin i Junior og Tiril i Senior. Munti skal få litt mer trening på vann osv. først. Har ikke dårlig tid med han. Planen var å debutere med han i begynnelsen av mai når klubben vår arrangerer sin første prøve i sommer, men da kan vi ikke. Vi skal nemlig til NEW YORK!! Uæææ! Gleder meg bittelitt! Skal gi dere flere detaljer om den saken. Ja, jeg regner med at når mai endelig kommer, er dere så dritt lei og høre om denne turen at det er en lettelse at vi blir borte noen dager

I kveld tenkte vi oss en tur på kua (altså puben), og i morgen blir det hagedag. Har kjøpt inn blomsterløk og skal prøve å gjøre det litt fint rundt huset. Egentlig burde jeg lese, men det er en annen historie...

Fortsatt god helg!

/Heidi

tirsdag 25. mars 2008

Utstillingshelg

I helgen var Robin og jeg på tur til byen Dubuque i Iowa. En veldig charmerende by som ligger rett ved elva Mississippi. Dessverre har ikke våren kommet på denne kanten av verden heller, så utetiden begrenset seg til en tur lørdag formiddag. Hovedgrunnen til å være turist på denne årstiden var en 2 dagers utstilling. Jeg hadde meldt på Robin for første gang her, og resultatmessig gikk det jo bra; han vant vinnerklassen begge dager. Dette betyr poengsanking til championatet. Om økonomen Kvan har beregnet riktig og lest reglene rett, fikk vi 4 poeng etter helgen. 15 poeng = CH. De fleste flattene blir jo champion her borte så det er vel ikke den aller største bragden i seg selv, men pytt!


Det som er mest fascinerende med hele utstillingsopplegget, er hvordan det hele er organisert. Bittesmå ringer, ingen plass rundt ringene til å sitte. Nesten ingen klapper og gratulerer hverandre. Alle utstillerne samles i et grooming-område hvor det står stellebord på stellebord. Nesten uten unntak vaskes og fønes alle hundene før de skal inn i ringen. Uansett rase. 10 minutter før rasen skal bedømmes i ringen ser du ingen hunder utenfor, men så plutselig kommer alle med hundene fra grooming-området og alle står klar og venter utenfor til det er sin tur. Inne i ringen går det virkelig unna. Bedømmingen pr. hund tar kanskje 2 minutter til sammen. Ingen dommere forklarer hvorfor de gjør som de gjør, og ingen kritikker skrives. Alle raser stilles opp veldig. Også flatten. Dommerne er vant til at man holder hunden godt fast ved visningen av tenner, og min litt mer norske handling har gjort flere enn én dommer litt usikker i hvordan håndtere en glad hund! Særlig når de kikker inn i et par kvitte, brune øyne og ser en hale som pendler litt i raskeste laget..

På søndag var vi også veldig tidlig ferdig i ringen, og hoppet raskt inn i bilen for å feire den siste påskedagen sammen med Bjarne. Han hadde disket opp med gresk salat og moussaka og kjøpt inn rødvin til vi kom hjem. Fin avlsutning på påsken, selv med Robins sutrekor som bakkgrunnsmusikk... Nå er vi klare for at Tiril blir ferdig med løpetiden alle sammen! Munti har forresten oppført seg som en drøm hele tiden. Han lar seg ikke vippe av pinnen og kan være sammen med Tiril hele tiden uten noe mas.

Jeg har alltid hatt problemer med at Robin streiker med maten når det nærmer seg toppen på løpetiden, og hadde kjøpt inn boksmat for å få i hannhundene noe mat. Blandet tørrfôret med boksmaten og satte matskåla foran Munti. Han satt og kikket lenge på innholdet, før han listet seg mot skåla og plukket vekk boksmaten og la det på gulvet. Når det var gjort, knasket han i seg alt tørrfôret... Merkelig fyr! Boksmat har han vel egentlig aldri fått, og det smakte altså ikke.

Nå skal vi gå ut en tur - hei så lenge!

/Heidi

tirsdag 18. mars 2008

Påskeferie

Munti og jeg lader opp til påsken med å innta horisontalen i sofaen. Det ser ut som Junior har en framtid som forfatter, måten han fokuserer på fingrene mine som knaster på tastaturet. Ellers går dagene for Munti og Robin stort sett i å oppvarte mor/"storesøster" som har løpetid. Overgangen fra å ha én hannhund til å ha to, merkes godt i denne perioden! Gruppementaliteten er sterk... Det blir nok en tur til en akupunktør for Tirils del når denne perioden er over, ettersom damen har bestemt seg for at 4 måneder er et passende intervall. Hun har nok hatt en diskusjon med seg selv etter at hun ble mor, men både Bjarne og jeg er litt uenige i den konklusjonen hun kom fram til


Ellers har jeg siden sist hatt nok en språktest! Nei, jeg er ikke besatt av denne formen for aktivisering, men hundeuniversitetet krever at man tar en slik test og oppnår x antall poeng. Ettersom den forrige testen jeg tok var piece of cake, har jeg hatt et MEGET avslappet forhold til hva som kom til å møte meg. Men, i et våkent øyeblikk dagen før dagen fant jeg ut at jeg i hvert fall skulle myse litt på hva som kom til å møte meg... Jeg vet ikke helt om det var lurt eller mindre lurt, for jeg fikk en skikkelig nedtur! Vanskelig!!! Smekk på lanken til meg for å ikke ha forberedt meg. Finnes det virkelig så mange verb jeg ikke aner hva betyr??

Vel, en mindre kjekk Heidi møtte opp til testen og slet seg gjennom 4 intense timer med leseforståelse, muntlig, skriftlig og lytting av diverse tekster. Forferdelig konsept, og plutselig var man tilbake på skolebenken á la 12 år; hva var dn favorittleke som barn? Snakk om dette i 30 sekunder fra NÅ! Ikke så veldig inspirerende akkurat.

Nå går jeg derfor rundt og biter negler og håper at jeg oppnår de poengene jeg trenger for å begynne på universitetet! Fortsettelse følger...

Bjarne kom hjem fra Norge med et lass aviser som jeg har jobbet meg gjennom de siste dagene. I tillegg har jeg fullført Drageløperen etter anbefaling fra Tone. Løp og kjøp, sier jeg! Annen påskelektyre som jeg kan anbefale er Arnaldur Indridasons bøker. Krim på sitt beste! Det var dagens personlige lesespalte!

Påskehelgen blir ikke feiret i stor grad her i USA. De har jo ikke fri skjærtorsdag og langfredag, så det eneste som er "hellig" er 1. påskedag. Den vanlig amerikaner går derfor på jobb hele uka, men skolen er stengt denne uka. Påsken er stor i handelsstanden, og påskesjokoladen som blir pusha ut i butikkene hjemme er barnemat i forhold til den overfloden som man finner i butikkene her. Hele seksjoner er fulle av sjokolade og andre typiske påsketing (?). Robin og jeg feirer påskehelgen med utstilling i Dubuque, Iowa. Tror det blir fint for gutten og komme seg litt vekk fra dronninga de verste dagene i løpetiden.

God påske til alle!

tirsdag 11. mars 2008

Kattegener?

Noen ganger lurer jeg på om Tiril har en underlig mix av katte og hundegener. I går var intet unntak! Tiril går under tilnavnet "ekorndødaren", så det er ikke stort vi ser av henne på tur. I parken ved Carlton college er det en enorm ekornfamilie som lever og det preger jo turene i stor grad (ser konturene av 3 hunder i det fjerne). I går forsvant Tiril i sedvanlig rakettfart innover skogen, og når jeg omsider kom gående etter fant jeg henne 2 meter oppe i et tre - speidende opp og opp... Det var vel et stakkars ekorn som hadde unnsluppet ekorndødaren, og gjemt seg inne i et hull i treet noen meter opp på stammen. Jeg kunne jo ikke annet enn å flire, og forbanne meg selv at kameraet ikke var med på turen! Ekorndødaren kom omsider når jeg ropte på henne, men det var med brekket på altså. Ulv i fåreklær er lille damen.


/Heidi

lørdag 8. mars 2008

Paradis på jord

I går var jeg på hestebutikken i Lakeville - vårt nærmeste store shoppingområde. Butikken Pleasant Hills Saddle Shop er paradis på jord hvis man er heste- og westerinteressert! Butikken har bl.a. Minnesotas største utvalg i cowboyboots, i tillegg til westersaler og annet hesteutstyr i alle varianter. Sjekk hjemmesiden her! Jeg har vært der et par ganger nå, og jeg må jo kjøpe meg et par skikkelig boots før jeg reiser hjem, ellers virker oppholdet i cowboy-land noe bortkasta! I går var det ridebukse som skulle kjøpes inn. Våren nærmer seg, i hvert fall i følge kalenderen, så nå er det vekk med stilongs og tjukke chaps.


I dag har jeg brent av et par hundre gærninger på Ikea. Jeg har ikke godt av å være for lenge alene hjemme, det er helt sikkert. Eller; kontoen vår har ikke godt av å være alene sammen med meg er det vel... Jeg ble inspirert av Tove som hadde vært på Ikea denne uka, så jeg tenkte jeg skulle kopiere henne. Jeg sørget for å ikke låse nøklene inn i bilen, så jeg kunne handle mer...

Ellers fikk jeg direkte overføring fra Omegns utprøving av apportkasteren Bjarne hadde med til Norge tidligere i dag. Det hørtes ut som det var suksess, så vi ønsker lykke til videre utover i sesongen!

/Heidi



P.s. Hvis det er noen som er fristet til å kjøpe hesteutstyr i butikken jeg linket til, så si i fra. Vi kjøper gjerne inn og tar det med når vi skal hjem. Alt annet enn sal, kanskje - når jeg tenker meg om!

fredag 7. mars 2008

Mer utdanning

Nei, jeg er ikke gal, eller kanskje litt. Surprise; jeg skal lese enda mer! Denne gangen er det noe jeg har gått og tenkt på en god stund, og nå er avgjørelsen tatt. Jeg har registrert meg som student på American College of Applied Science. Jeg skal ta en del videreutdanningskurs der, med fokus på hunder og problematferd. Skolen har treningscamp i Florida, og det er jo også et godt argument for å bli student der...! Ettersom jeg er naiv nordmann bryr jeg meg fortsatt ikke om tilbakemeldingene om at Florida er forferdelig hele året rundt med unntak av tidlig vår og sen høst Vel, de fleste fagene vil tas over nettet, så det er litt mindre ekstravagant enn det jeg liker å framstille det som!


Ellers hadde jeg en knakende fin ridetime i går! Jeg fikk låne hesten til en jeg vanligvis rir sammen med på mandager. Endelig en hest som ville framover! Det er jo det jeg er mest vant til da, bare at denne samtidig var kontrollerbar. Det er jo en nyhet for meg (unnskyld, Lille My!) Det har ikke blitt noe mer opprykk Erik, men jeg trives godt med det nivået jeg rir på nå. De driver og maser på meg om å begynne på sprangkurset som er på lørdager, men siden det blir mye hund i helgene framover kræsjer det. Hund er fortsatt førsteprioritet!

Til tirsdag er det nok en apportering på Horse and Hunt klubben. Teller på knappene om jeg skal dra. Siden Bjarne er borte tror jeg det bare blir Robin som følger med. De andre to får bli igjen hjemme. Det blir flere muligheter i april også, så KANSKJE jeg skal ta med Munti etterhvert - eller ikke. Vi får se om fornuften seirer...

Sitter og reloader resultatene fra Crufts. Det blir spennende og se hvordan det går med Jonna og Tobias! Det skal vel litt til for å overgå fjordåret, men det er jo lov å være optimist? Krysser fingrene!

/Heidi

tirsdag 4. mars 2008

Green Apple Martini

På fredag dro jeg oppover til Minneapolis. Norsvin skulle ha styremøte i helgen, og jeg fikk joine dem på middagen fredag kveld. Vi spiste god mat på Outback Steakhouse - biffen der kan virkelig anbefales! Vi avsluttet kvelden i baren på hotellet med noen Green Apple Martini - og det kan jeg virkelig IKKE anbefale hvis planen er å være produktiv dagen etter... Ja, ja!


Klokka 7 dagen etter var det en ikke fullt så sprek Heidi som stod opp for å være med på hundetrening... Hundene var derimot helt klare etter å ha tilbragt natten i bilen! Klubben vår arrangerte noe de kaller "fun test" hvor en dommer stiller opp og kommer med gode råd om handling. Jeg stilte med alle tre hundene siden Bjarne fortsatt var på møte, så det ble litt lite fokus om hver hund - men, nyttig trening uansett.

Jeg bombarderte dommeren med alle mulige "hvis jeg gjør..." spørsmål. Nyttige greier, for det er mye som er annerledes når det gjelder handlingen. Munti hadde tatt nok et steg i riktig retning siden sist gang, og nå var det no problemas med grep på viltet. Er fortsatt litt uerfaren ved lange markeringer, men sitter som en prest når andre hunder jobber. Og helt knepp stille. Veldig fornøyd! Tiril og Robin fikk også svingt seg litt, men det var Junior som fikk mest oppmerksomhet denne dagen.

Søndag ble stort sett brukt til å lese på teori for oppkjøring. Vårt mål om å gjøre dette med en gang vi kom hit, har blitt utsatt en GOD stund kan man si (etter at vi fant ut at norsk førerkort var OK!). Men, nå må vi altså til pers pga bilen vi kjøpte. Gleden var derfor stor for oss begge når vi bestod teoriprøven i går! Juhu! Nå gjenstår bare oppkjøringa, men før det blir det nok litt trening på lukeparkering og diverse småting... Når 16 åringer klarer å bestå den testen, må vel vi også gjøre det??!

I dag har jeg kjørt Bjarne til flyplassen. Han skal hjem til Norge en tur - mye jobbing, men også litt tid til familie og venner. Jeg er LITT misunnelig!! Jeg har som mål å finne på noe hver eneste dag den tiden han er borte, for å glemme hvor han er... Vel, jeg skal vel ikke klage, for det blir en hjemreise på meg i slutten av mai. Eksamensprosjektet mitt falt i grus, og eneste utvei er å ta den hjemme.

Nei, nå er det ut på tur!

/Heidi

torsdag 28. februar 2008

Herlig!

Besøk fra Norge. Sjefen til Bjarne på noen dagers opphold. Vi hadde lagt inn en bestilling på norske aviser og bøker, og i går kom det altså en svær ladning! Lang frokost i dag med en tekopp og en avis i fanget Det blir ikke helt det samme med avisen på nettet, så dette var digg! Små gleder...


Trening med Munti og de voksne i går. Munti ble drilla på klokka som første hund, før de voksne ble tatt fram. Etter å ha trent de voksne en god stund, fikk Munti prøve seg på undertegnedes "se hvor langt du har kommet"-trening. Det lå igjen en dummy til venstre i klokka som ikke hadde blitt plukket inn, så jeg bestemte meg for å prøve ut hvor bra signalene sitter. De satt bra! Pekte rett fram. Han sprang rett fram. Blåste i fløyta når han var i midten av klokka. Han stoppa. Gav signalet til venstre. Han løp til venstre. HERLIG!!! Julekvelden og rett hjem

/Heidi

p.s. Dere får bære over meg med mitt litt "høye" innlegg om hundetrening i dag! Måtte bare få det ut for å få konsentrasjonen over på de "viktige tingene" i livet akkurat nå; Nullpunktanalyse...







Munti kikker på hvordan det skal gjøres. Under NM-helga 2007.

onsdag 27. februar 2008

Framover!

Nå ble det ikke noe av den fantastiske hundehelgen jeg skrøt av. En kombinasjon av og stå opp tidlig og litt dårlig form førte til at vi ble hjemme og trente på egenhånd. For de av dere som kjenner meg godt, så er det vel ingen nyhet at jeg valgte senga framfor å stå opp tidlig til til et hundearrangement... Ja, ja - det kommer flere muligheter! Allerede til lørdag, faktisk! DA skal jeg stå opp Klubben vår arrangerer uoffisiell prøve, og det er luksus; bare 20 min. å kjøre dit. Det må jeg vel klare!


Vi har vært ganske flinke til å trene den siste tiden. Vi bygger stein på stein med Munti, og ting begynner å falle på plass, absolutt! Moro når unge hunder begynner å forstå betydningen av ting, og Junior gir meg mange gleder om dagen. De gamle drilles på markeringer - doble og triple. De er ikke helt på høyden ennå, men det kommer seg. Jeg har igjen adoptert mitt gamle treningsregime med et håp om at det skal føre til bedre markeringsevne. Jeg trener alene med Robin, og går ut selv og kaster markeringer. Siden jeg er elendig til å kaste langt, blir det mye venting på hovedpersonen. Jeg håper både forflytningene og ventetiden skal føre til at konsentrasjonsevnen øker... Man kan jo alltid håpe! Bra jeg er tålmodigheten selv og den evige optimist

Ellers leses terminlista nøye om dagen. Sesongen nærmer seg med stormskritt, og det er mange prøver i nærheten fra slutten av april og utover. Jeg teller på knappene hvordan jeg skal gjøre det med Robin. Enten kan jeg starte han direkte i Senior klassen, men da kreves det 5 prøver med godkjent for å oppnå tittelen Senior Hunter. Et annet alternativ er å kjøre han gjennom Junior klassen og få den tittelen først. Da behøver han "bare" 4 prøver med godkjent i Senior klassen for å få tittelen. Javel, det kan vel høres ut som alt dette er lekende lett, men det er nok ikke det. Særlig når man ikke kan hjelpe på noen markeringer for å få godkjent... Etter det Robin har vist på markeringsfronten den siste tiden, blir man jo litt usikker! Det er aldri noe midt i mellom med den gutten; enten helt glimrende eller helt ræva.

Med Munti er fortsatt målet å debutere i mai, men vi får se hvor fort vi får startet treninga i vann. Det er en jobb å gjøre der før alt er på plass. Tiril og Bjarne trener også for harde livet, vet jeg - så får vi se hvilken klasse de melder på i april...

En annen terminliste som undersøkes flittig, er terminlista over rodeoer! Siste helgen i april blir en travel helg, ettersom det både er Horse Expo og rodeo i St. Paul - og ikke minst jaktprøve. Her blir det elle melle! Her finner dere info om rodeo-touren i 2008.

/Heidi

torsdag 21. februar 2008

Et lite stykke Norge..

... i form av en Norsk Elghund kom på besøk her forrige dagen. Ikke vet jeg hvor han hadde tenkt seg videre, men han hadde med seg en gul labrador-venninne på slep. Munti øynet håp for en liten kjapp én som han i disse dager prøver på alle kjente og ukjente på 4 ben. Et lite stykke Norge var ikke med på den leken, så Junior ble psyket grundig ut... Ikke på den måten man kanskje hadde forventet, men ved bruk av Elghund-taktikk; sammenhengende bjeffing ca. 5 cm fra ansiktet LEEEEEEENGE. Han ble litt mindre kjekk av dette overraskelsesmomentet, så man kan jo håpe at alt som står skrevet om betinget læring faktisk stemmer...


Ellers da? Ikke så mye som skjer om dagen. Vinteren holder seg krampaktig fast, og turene er ganske korte, men effektive. Én skikkelig tur pr. dag får holde, for å kle på seg lag på lag begynner vi å bli ganske lei. NÅ vil vi ha vår! Hundene synes det er bare fint, bortsett fra dronninga som blir kald på labbene når gradestokken kryper litt nedover. Da hinkes det fælt på 3 ben, alt ettersom hvilket ben hun synes mest synd på...

Til helgen blir det hundehelg igjen. Uoffisiell hunt test på søndag, samme sted som sist. Jeg har trent Robin ganske mye i det siste, og hadde ønsket meg framgang siden forrige måned. Med den gutten er det derimot veldig usikkert hvordan ting utarter seg fra gang til gang. Stabilitet eller konsentrasjon? Ja takk, begge deler! Munti får være med og bli enda noen erfaringer rikere. Siden sist har han fått vært med på en apportering og apportert flere skadeskutte duer, så om han fortsatt husker at han måtte være RASK i opptaket for at fuglene ikke skulle flakse av gårde er det jo et håp om framgang, eller hva?! Godt at hundetrening bare er en lek da...

/Heidi

søndag 17. februar 2008

Ingen utstilling, og gode nyheter!

Jeg hadde meldt på Robin på utstilling i Des Moines i dag, og hadde ØRSMÅ forhåpninger med totalt 3 påmeldte flatter... Men, uværet har slått til igjen litt lenger sør, og det rapporteres om underkjølt regn, vind og stengte veier. Det ble en lett avgjørelse å bli hjemme, men også ganske irriterende å gå glipp av en meget god sjanse for Robin! Ja, ja - det blir vel flere muligheter.


Etter å ha surmulet en god del på morgenen, datt det inn to mailer fra henholdsvis Maik i Finland og Tea i Sverige. Da ble det glede i Northfield!

Maik har nettopp vært på sin første fasanjakt og oppført seg helt eksemplarisk, forteller Veijo! Kjempegøy og lese om hvordan det går med treningen og videre planer. Hvis alt går etter planen, kan dere som skal til Rogaland og jaktprøven der knytte bekjentskap med de to finske herrene.

Tea hadde vært på sin første WT i dag og hvilken debut! 18, 20, 20, 18 = 76 av 80 mulige poeng og 1. plass!! Vi sender store gratulasjoner til Magnus, Mikaela og ikke minst hovedpersonen Tea Lykke til videre!

fredag 15. februar 2008

Jeg haaaaaaater BI!!!!

Aaaaarggghhhhhh!!! Makan til selvopptatt, navlebeskuende blåsnipp-skole finnes ingen andre steder i HELE verden! Det er jeg helt sikker på!!


I kapittel XX om eksamen i utlandet, kan vi oppsummere følgende; Heidi har fortsatt ikke fått noen tilbakemelding fra konsulatet i Minneapolis. Medarbeideren der som jeg pratet med har sendt videre en forespørsel til UD?? Ettersom UD sikkert ikke har andre viktige ting og ta seg av, regner jeg med at Jonas snart er på tråden og gir klarsignal om at jeg kan ta eksamen på konsultatet...! Nei, jeg gjør vel egentlig ikke det. Og ikke vet jeg helt hva medarbeideren på konsulatet tror om den saken, men altså; inntil videre skjer det ikke så mye på den fronten.

Så, derfor; ny strategi fra undertegnedes side. Finner diverse universiteter som har norsk-studier og forelesere som beherkser norsk BRA. Men, først en liten telefon til BI og med et håpfullt spørsmål om kanskje det kan gis dispensasjon for å flytte eksamen en time fram... Ettersom samtalen fører fram aner jeg at personen i andre enden synes spørsmålene mine er ganske håpløse, men jeg fortsetter uanfektet og høflig! Og så - til slutt, når jeg i en bisetning kommenterer at St. Olaf ikke ville være eksamensvakt, utbryter personen; Men, du kan da ikke ta eksamen på en AMERIKANSK skole, skjønner du vel! Det er bare NORSKE skoler godkjent av UD (med trykk på UD) som du kan oppsøke!! Jeg prøver jo selvfølgelig å komme med en innvending at det ikke dreier seg om en redneck med en norsk glosebok i hylla, men store universiteter med egne norsk-studier og ofte norske lærere jeg har vært i kontakt med... Men, neida! Dette holder ikke for personen i telefonen. Denne viktige oppgaven med å passe på en norsk idiot som skal ta en 3 timers økonomi-eksamen er nok ikke forbeholdt annet enn norske diplomater...

Sukk! Jeg har nesten mistet troen på at fornuften en gang vil seire... Men, det hjalp litt og blåse ut!

/Heidi

mandag 11. februar 2008

Ikke akkurat spennende dager...

Det har vært en stund siden vi hadde noe spennende å fortelle om, og det blir ikke akkurat en thriller dette innlegget heller! Årsaken er nok kulda. Det har vær kaldt, vind og snø. Alt dette samtidig, fører ikke til de helt store utskeielsene for de tobente - og dermed de firbente. Korte turer og mye innetid bidrar ikke til de store hendelsene Helgens "Chukarmania" ble avlyst pga været, men er utsatt noen uker. Vi satser på bedre tider!


Den største hendelsen forrige uke var en tur på kino fredag kveld. På veien dit stoppet vi på en grill/bar, og tok et par øl (litt mer romslige regler for promillegrensen her). Mens innholdet i flaskene ble mindre, blir ofte motet større som kjent. Holm gikk for en STOR meny med popcorn og brus når vi ankom kinoen (og ja; amerikanske menyer er STORE). Resultat: Holm måtte sluke 1,5 liter med brus i løpet av filmen etter et internt veddemål. Oppå 2 øl gikk det bare sånn passe... Filmen kan forøvrig anbefales om man liker filmer type "dystert og håpløst". No country for old men. Løp og se!

Ellers blir det mindre trening med hundene enn planlagt, så vi ligger litt etter skjemaet... Hørt det før?! Siste helgen i måneden er det på nytt en uoffisiell prøve, og jeg har som mål at Robin skal vise langt bedre takter enn sist. Vi har fokusert på klokka i x antall varianter og fløytesignaler de siste ukene. Tenkte vi skulle preppe han med en del markeringsarbeid fram mot "prøven". Vi får se! Junior følger bare den langsiktige treningsplanen. Testen i slutten av hver måned får bare fungere som et ledd i utdannelsen!

I dag og i morgen er det Westminster utstillingen for de av dere som er interessert i det. Gruppene sendes på TV, og i morgen er det retrievernes tur. Skal benke meg foran skjermen. Så litt i kveld også etter jeg kom hjem fra ridetimen. En helt fantastisk Australian Sheperd vant Herding Group. Hadde jeg bare skulle hatt en hund, kommer den rasen høyt på lista. Bjarne tror jeg har blitt sprø, men det bryr meg ikke....

I morgen ser det ut som det skal bli European shooting igjen. Vi satser på at det ikke blir avlyst det også...! Har veldig lyst til at Munti skal få lov til å gå et ettersøk og apportere en del fugler. Det hadde nok gjort seg. Vi får se, vi holder forventningene litt lavt inntil videre.

Dagens bilde viser Bobben mens han funderer over livet. Det blir ikke stort bedre enn en slik sommerdag på fjellet.


/Heidi

søndag 3. februar 2008

Tiril - 2. beste jaktretriever 2007

Avslutningen på 2007 holdt ikke helt inn, men å bli nr. 2 på lista over beste jaktretriever er ikke så veldig dårlig det heller! Etter en fantastisk sesong med Norgesmesterskapet og Flatmästerskapet som de to store høydepunktene i prøvesammenheng, var vel den største prestasjonen å bli mor til 9 i februar


Grattis Tiril!

lørdag 2. februar 2008

Upland Hunt Test

Lørdag morgen dro vi nordover til Pine City og Upland Hunt Test. Arrangører var Land of Lakes Hunting Retriever Club, som hører under United Kennel Club. Som tidligere fortalt, har denne klubben andre typer prøver enn AKC, og vi møtte opp litt uforberedt (for å si det pent!).

Upland Test er en litt annen type prøve som jeg tror blir arrangert mest om vinteren, og beødømmes hvordan hunden jager sammen med føreren. Hunden skal søke etter fugl, støkke opp og forbli rolig i oppflukt. Altså, mer en jobb som vi er vant til at spanielen tar seg av, men som er jaktformen mange bruker retrieveren til her.

Føreren går med hagle (med blanks-skudd) på linje sammen med to skyttere. Både hund og eier er under bedømming, og dårlig håndtering av hagla kan også føre til diskvalifisering. Her gjelder det å ha tunga rett i munn! Når hunden lokaliserer og støkker fugl, skal føreren fyre av et blanks-skudd i retning fuglen og sørge for at hunden stopper. Treffer de andre skytterne fuglen, skal føreren sende hunden etter å ha vist at hunden har forholdt seg rolig i oppflukt.

Det som så ganske lett ut som tilskuere, viste seg å være mer vanskelig i virkeligheten (må være første gang det da...) Kort fortalt kokte det litt i hodet på unge, lovende Holm ved første fuglen og han glemte å holde øye med Tiril mens han "skøt" fuglen. Dermed sprang dronninga ganske langt etter fuglen før Bjarne begynte å blåse i fløyta... Dett var dett! Men, Tiril hadde jo en grom dag da Når første fuglen var funnet, skjønte hun virkelig hva hun var på jakt etter og sprang fælt og jagde videre etter flere. Neste gang gikk det fint for både hund og fører, og da verdens korteste "walk up" med en tilsvarende kort apportering var unnagjort - var prøven over.

Noe for oss? Nja.... Ikke akkurat det vi skal trene for, tror jeg! Men, en artig opplevelse. Bjarne fikk med seg en fin caps på kjøpet og vi fikk trent Munti med nyskutt fugl, og det er jo alltid bra trening.

Folk stilte med både spaniels og retrievere. Flere av retrieverne var trent som "pointing dogs" - artig å se på. Flere golden enn vi har sett i andre sammenhenger.

/Heidi

mandag 28. januar 2008

Kettle River Retriever Group

På søndagen var det uoffsiell Hunt Test et par timers kjøring unna, og vi benyttet anledningen til å ta en tur for å kjenne på kroppen hvordan det blir å starte på de riktige prøvene til våren! På forrige møte informerte de om opplegget, og det virket som en veldig god mulighet til å bli kjent med prøveformen, reglene og bedømmingen.


Kettle River Retriever Group stod for arrangementet, og det var bare å møte opp og betale på plass. Etter at vi ankom litt i seneste laget (GPS'en ville ha oss et helt annet sted...), ble vi møtt av hyggelige folk som forklarte oss de ulike klassene. Etter en kort diskusjon, meldte vi på Munti i Junior, Robin i Senior og Tiril i Master. Kort fortalt bestod Juniorklassen av 2 enkle markeringer, Senior av en dobbelt markering og en dirigering, og Master av en trippel markering, samt 2 dirigeringer. Markeringene falt på samme plass i alle klassene, og varierte fra 40 - 70 meter. ca. (jeg er dårlig på avstander!) Seniorhundene fikk de samme markeringene som Juniorhundene, bare som en dobbelt. Masterhundene fikk den samme doble som Seniorhundene pluss en tredje som var lengre. Greit opplegg på papiret! Dirigeringene kom til slutt, men kunne visstnok i Masterklassen komme som en forstyrrelse i forbindelse med markeringer. Litt forskjellig fra gang til gang.

Det som var annerledes ved første øyekast var alle lokkefuglene som var plassert rundt omkring. I tillegg bruk av lokkefløyte (and) før skudd og ved startsignalet for prøven (dommeren blåste i fløyta for å sette i gang bedømmelsen). Jeg regnet med at Munti kom til å bli overrasket over både lokkefløyta, lokkefuglene OG skuddene, så tjohei! - er det noen som har pratet MYE om gradvis tilvenning og være godt forberedt til alle hun har hatt på kurs....??!! (Til dere; gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør!)

Munti reagerte vel omtrent som forventet; kastet hodet rundt og kikket på dommeren med STORE øyne når han blåste i fløyta. Løp bort til flere av lokkefuglene (kanadagjess) ved den første markeringa for å sjekke ut hva i all verden det var! Men, satt rolig og oppmerksomt ved skudd og kast. Litt lam i munnen med fuglene, men det får vi trene videre på. Etter første markering, var det slutt på å oppsøke lokkefulger og kikke på dommeren, så jeg er fornøyd med hvordan han oppførte seg. Vi hadde en fin dag i sola, og Junior roet seg bra og kikket på alle hundene og hørte x antall skudd uten å stresse seg opp av den grunn. Fin gutt!

Tiril sjarmerte selvfølgelig alle! Bjarne satset jo høyt og debuterte i Master. Damen spikret like godt alle 3 markeringene, før hun lett som en plett hentet begge dirigeringen uten noe særlig mas. Tilskuerne var veldig; "Uauhhh, great! Beautifuuuuul dog! Excellent job!" osv. osv. Dommerne ble blide de også, og gav Bjarne gode tilbakemeldinger og råd. En del andre ting som gjelder ved handlingen er det, og hvordan de vil at hundene skal gå på dirigering osv. Å hjelpe på markeringen er NEI. Da er sjansen veldig liten for at man får bestått (ingen premiegrad, kun bestått / ikke-bestått). At andre posten for dagen ikke gikk like bra, tar vi med en klype salt! Dette er oppnåelig!

Robin var fin på første posten, med litt hjelp på den ene markeringen (måtte innom lokkefuglene han også). Dirigeringen gikk bra. På den andre posten viste han sitt Mr. Hyde, som han ganske ofte kan ta fram. Ikke markerte han, og ikke tok han signalene på dirigeringa... Jaha! Vi får se hvor mye jobb jeg skal legge i han, men jeg skal absolutt gi han en sjanse for det er lenge siden han har fått skikkelig trening. Nå skal vi trene mye signaler en god stund! Neste test blir siste helgen i februar.

Vi er virkelig imponert over alle mulighetene for treninger og uoffisielle prøver som finnes. Dommere setter av en hel dag og kommer med gode råd og tips. Varm mat kan kjøpes for en slikk og ingenting. Og påmeldingsavgiften for 3 hunder; 200 kr. Og fint vær var det også - endelig!


Debuten over for Munti



/Heidi

torsdag 24. januar 2008

Ekspresstrening

I dag holder vi oss inne - minus 25 grader frister ikke å gå ut i! Hermetikk er kjøpt inn for en god stund framover. Vel nesten da... Ikke akkurat Lars Monsen-gener på undertegnede, så det blir ikke så lange turer på hundene nå. Til helgen skal det VISSTNOK bli litt varmere, og vi krysser fingre for at det nettopp skal skje. Kan ikke huske at jeg har vært så opptatt av gradestokken på lang tid, og irritasjonen over at værmeldingen ikke holder mål minner sterkt om de følelsene jeg har om sommeren (men da med motsatt fortegn!).


Siden været setter visse begrensninger, har vi innført en ny type trening; ekspresstrening. Oppskrift; Planlegge på forhånd (innendørs) hva vi skal gjøre. Kjøre bil tett opp til treningsstedet. Løpe ut i terrenget som vi har lokalisert på forhånd. Trene effektivt i 10 minutter. Løpe tilbake til bilen og kjøre FORT hjem. Funker ganske bra med varmedress og polvotter

Hadde en bra ekspresstrening på mandag. Vi har begynt å trene markeringer og har fine områder for det. Tiril har kvittet seg med "jeg skal dø-modusen" som best kan forklares med hengende hode og store, fortvilte øyne 24 timer i døgnet . Kommer etter hver løpetid, så det er vel et kjent begrep for flere! Hun jobbet bra og har begynt å spikre ganske bra i vanskelig terreng også. Munti hadde en fin økt med markeringer inn i et og samme område. Farta og intensiteten hans tar litt pusten fra meg, men så lenge han sitter solidstøtt og ikke har antydning til å bli lett i rompa skal det vel gå...

Til helgen blir det hundehelg. Lørdag blir det prøve-trening for typen "Upland Hunt test". Tiril er meldt på en type prøve vi ikke vet så mye om første helgen i februar, så det hadde vært kjekt og sett hva det dreier seg om? Prøven er arrangert av en retrieverklubb som hører under United Kennel Club som er motstykket til American Kennel Club. UKC har selvfølgelig sine egne jaktprøver som er annerledes enn de under AKC. Forvirra?? Vi også!

På søndag er det jakprøvetrening for de "vanlige" hunt testene som AKC arrangerer. De lager opplegg og man kan komme til dekket bord. Vi drar dit og målet er at Munti skal få prøve seg på en sånn samlig for første gang. Skal bli spennende og se hvordan han takler trening sammen med mange andre hunder og sikkert en god del skudd også.



/Heidi

søndag 20. januar 2008

Pheasant Fest og annen moro

Fredag var vi på Pheasant Fest i St. Paul. Kort fortalt er det en jakt og hundemesse med stands, seminarer og oppvisninger. Ettersom vi hadde hørt mye om messa, hadde vi rimelige høye forventninger til besøket! Det var like før vi skrev handleliste, for noe MÅ man jo kjøpe når det er sånne messer. Men, vi ble vel litt skuffa etter å ha gått rundt en times tid for det var nesten ikke noe hundeutstyr å få kjøpt? En del klær, men ikke så mye av det heller. Derimot var hundetrenerne godt representert, sammen med de som selger jaktreiser og jaktopplevelser av ymse slag. Det virker nesten som om mannen i gata ikke trener så mye hund selv, men heller bruker tid på jakta. Får man et problem med bikkja leveres den bare inn til et par ukers oppfriskningstrening... Merkelige greier, men vi lærer stadig hvordan ting funker.


Det ble da et par handleposer med hjem, deriblant et neoprendekken til Robin. Vi hadde med hundene inn i starten, for det er kjekt å prøve dekkenet på før man kjøper har vi skjønt! Jeg aner ikke hvor mange som stoppet oss på pga av hundene, men det er altså overveldende. "Is that a flat coated retriever? Beautiful dogs!" eller mer originale spørsmål; "Is that a Black flat lab?" eller "Is ithat a black setter" eller mye annet i den duren. Flatter er altså ikke vanlig!

Andre ting som gjorde at vi trakk på smilebåndet og tok fram kameraet var "hvordan trene apportering med valper". Et av seminarende tok for seg dette, og det yret av små springer-valper der. Jeg fikk knipset et bilde av en liten stakkar som fikk seg et lynkurs.

Ellers måtte jo Bjarne prøve den amerikanske måten å trene med vilt på; Dokken's treningsfugl og lukt av and, fasan, rapphøns osv. på boks som skal sprøytes inn i fuglen... Ha ha!! Det er utrolig hva man finner på, men nå er det innkjøpt og prøvd. Bjarne sprøytet like godt guffa inn noen tennisballer også. Lukta død og fordervelse etterpå, men hundene synes det var storveis

Bjarne kikker på diverse treningsfugler. Skal det være en and, eller en due eller...?

Og her er altså fasanlukt på boks!

Ellers har helgen vært brukt mye innendørs. Gradestokken har sneket seg på minussiden (Farenheit, altså!) og det frister ikke så mye å være ute. Halve lørdagen ble brukt til å lage en video for Omegn Apport og Trekkhundklubb. Jeg vet ikke helt om medlemmene visste at de hadde bestilt en slik video, men nå er det i hvertfall gjort! Godt å få det unna... Resultatet kan sees på hjemmesiden vår!



/Heidi

onsdag 16. januar 2008

Språktest

I dag har jeg hatt språktest på universitetet i Minneapolis. Får svar på fredag om hvilke kurs som jeg kan ta videre. Kursene er mest rettet mot de som skal studere eller ta en doktorgrad, men tror det skal være noen å velge mellom som ikke bare fokuserer på det å skrive vitenskapelige artikler.... Hmmmm! Testen gikk bra, tror jeg. Det mest kompliserte med turen til universitetet var å komme seg derfra! Jeg er glad jeg har GPS i bilen, men hva hjelper det når de driver veiarbeid i stort omfang? Motorveien som på papirer skulle føre meg rake veien hjem, var erstattet av - ingenting! "Turn left" ble plutselig litt vanskelig å gjennomføre... Den engelske dama i boksen og jeg sleit en del, men ble enige etterhvert og fant en annen vei hjem. Puhhh! Fikk tilbake litt av den samme følelsen når jeg tok kjøretimer i Oslo sentrum.


Ellers har det vært en periode nå med skikkelig kaldt vær. Når Farenheit-skalaen viser minusgrader er det kaldt! De siste dagene har vi vært litt mer heldig, men til helgen melder de KALDT igjen. Vi hadde store planer om å være med på en apportering til søndag, men jeg tror vi ser det an litt. For de som kjenner meg, vet jo at kulde og Heidi ikke går særlig godt i sammen! Når jeg var liten var det mamma jeg med jevne mellomrom måtte bytte votter med for å ikke bli grønn på fingrene. De siste årene har Åse hatt den jobben... Skikkelig tøff, ja!

Til helgen er det Pheasant Fest i St. Paul. Jeg antar det kan sammenlignes med villmarksmessa eller noe i den stilen. Messa skal være på River Centre, som brukes mye til konserter (Bruce kommer i mars) og andre utstillinger. Bjarne og jeg har planlagt å dra dit på fredag. Vi kommer sikkert til å finne ut at vi trenger noe! Jeg vet ikke helt hva det skal være, men vi kommer nok på det når vi er der! Vi har allerede fått noen bestillinger, men det er bare å si i fra hvis det er noe dere er på jakt etter!

Munti og mitt treningsprosjekt "gripe over HELE fasanen" går fint. Siste trening hadde vi 3 fine apporteringer med skikkelige grep. Jeg passer på å stappe fuglen langt inn under et tre eller inne i høyt gress eller noe. Junior har respondert bra på det, så jeg regner med det skal løsne skikkelig om kort tid.

Nei, nå er det på tide å gå en tur med dyra


/Heidi

søndag 13. januar 2008

The Challenge Hunt

Jeg må innrømme at jeg var litt spent når vi kjørte ut til området lørdag morgen, lett skulende på Heidi som egentlig hadde presset meg litt til å melde meg på noe ikke hadde vært med på tidligere. Kunne ha tenkt meg en litt annen introduksjon til ”gjengen” enn å drite meg fullstendig ut på noe jeg og bikkja aldri hadde vært med på tidligere. Hvor dårlig er jeg egentlig til å skyte?


Bakteppet her er at vår alles kjære Heidi hadde tent på ideen om at jeg og Tiril skulle delta på The Full Chocke Memorial Hunt. Uten helt å ha full oversikt meldte jeg meg min interesse på forrige medlemsmøte. The Full Choke Memorial Hunt er for lag bestående av to personer og to hunder. Totalt 6 fasaner blir plantet på et ca 35-45 dekar stort område og hvert lag har 20 min til å lokalisere, flushe, skyte og apporter alle seks med så få skudd og på så kort tid som mulig. Fullstendig regler kan leses på http://www.lcretrieverclub.org/ under Challenge Hunts.

Min makker for dagen, Steve, var også fersk i gamet. Han hadde heller aldri deltatt på noe lignende, men stilte med godt mot ettersom hunden kom direkte fra 14 dager hos hans profesjonelle trener. Mmmmm - Tiril da, vært med på ski annenhver dag siden jul ... Ikke sikkert det hjelper akkurat.

Mens våre fugler ble satt ut la Steve og jeg en plan om hvordan vi best skulle dekke området og hvordan vi skulle jobbe med hundene. Mål for dagen ble satt til å ikke komme helt sist!



Så var vi i gang. Tiril og jeg dekket venstre flanke og Tiril lokaliserte kjapt en høne som lå og trykket under snø og gress etc. Høna kom seg aldri på vingene og Tiril tok den uten at skudd ble avfyrt. I henhold til regelverket kan 3 av 6 fugler tas slik uten at man mister poeng. Kort tid etter tok makkerhunden stand. Første gang jeg har sett en labrador spikre en stand. Steve måtte jobbe med bikkja for å få den til å flushe. Men også denne gangen kom aldri fuglen på vingene før hunden fikk tak i den. Så skjedde det litt av hvert. Labradoren la ned fuglen foran eieren og fasanen tok til vingene. Siden Steve hadde knekt hagla for å ta i mot fuglen, tok det litt tid før han fikk skutt etter fuglen. To skudd, men ingen treff.



Vi jobbet oss så videre mot enden av området. Hundene jobbet ganske godt, men fløy noe raskt over deler av området. Fasanene var plantet godt inn under høyt gress dekket med snø, så erfarne hunder tok seg bedre tid til å virkelig sjekke av området bedre. Tiril begynte nå imidlertid å skjønne hva dette dreide seg om, så effektiviteten tok seg gradvis opp. Steves lab flushet enda en fasan og Steve slengte av gårde to skudd uten å treffe. Vi hadde nå under 7 minutter igjen, og planen vi hadde lagt før vi gikk inn om hvordan vi skulle jobbe oss gjennom området var for lengst glemt. Så lettere uorganisert jobbet vi oss tilbake igjen der vi hadde kommet fra. Tiril hadde nå fanget enda en fasan som ikke hadde kommet seg på vingene. Vi hadde dermed to av seks fugler i bagen og to som hadde fløyet ut av området. Det skulle dermed være to igjen. Jeg ser så at Tiril får vitring av noe, og jeg beveger meg raskt nærmere. I det Tiril stuper inn under en busk kommer en høne ut og flyr rett opp og bort fra meg. Jeg slenger av gårde et skudd og på en eller annen måte treffer jeg faktisk høna.

Den siste fuglen fant vi aldri før tiden gikk ut, så 3 av seks fugler på 5 skudd var vår beholdning. Spente ruslet vi tilbake til standplass for å se om vi nådde dagens mål – unngå sisteplass. På resultattavla kunne vi fornøyd lese at etter 7 par lå vi på delt 5. plass. Det ledende paret hadde fått alle seks fuglene på seks skudd og bruk 8:47. Et stykke opp til de!

Men moro var det! Så moro at Steve og jeg har meldt oss på neste greie som er noe det samme men på rapphøns. Og før det, altså neste helg, er det svær jaktmesse i Minneapolis på lørdag og apportering på en ny European Shooting på søndag.

Moro å være utflyttet trønder - rene barneskirennet :-)

onsdag 9. januar 2008

Jeg overlevde....

...ridetimen! Det ble ikke noe sprangtrening på oss denne gangen, bare jobbing med volter i trav og galopp. Kjempegøy å ri litt på "ordentlig" igjen Bjarne var med og tok tilfeldigvis med seg kameraet. Han hadde vel en skjult agenda og hadde nok ønsket noen bilder av Heidi flaksende over hinder! Det fikk han altså ikke... Bildet under er av "verden eldste hest" på ridesenteret. Skal forsøke å legge ut en videosnutt av henne også.



Ellers har temperaturforandringen ført til litt uønsket vilttrening! Vi har hatt alt viltet liggende i garasjen så langt, for varmt vær har vi ikke akkurat vært plaget av. I helgen begynte det derimot å dryppe fra taket, og fuglene i garasjen ble litt myke i kantene Jeg fikk pakket ned det meste og stappet det inn i fryseren inne, men lot to fugler bli treningsobjekter for Munti. Det gikk sånn "så der". Han har et stort ønske om å apportere, så det er fine greier. Når fuglene derimot blir litt større enn hans personlige ønske er (små duer, f.eks.!) blir han ganske så lam i munnen! Etter mange forsøk på å gripe over hodet eller halsen på en and gikk det jo fint til slutt. Jeg måtte flire når han holdt på; han TENKTE så det knakte når han drev og sirklet rundt den anda for å finne et godt grep. Tilslutt kom han med et godt grep over kroppen - med verdens løseste munn Jeg er ikke direkte lei meg for det jeg, altså! Myke grep er en lykke, og alt blir bedre med trening og mer erfaring.



I går kveld var det møte i retrieverklubben igjen. I lokalene på Trigger's Pub tror jeg flere hadde likt seg. Stor bar, skikkelig amerikansk burger/biff-meny og dyrehoder på veggen. Øyvind ville f.eks. sklidd rett inn! Særlig med tanke på at det er i de lokalene man går inn og varmer seg i etter apporteringer eller jakter. Jeg må si det igjen; det er noe annet enn tørre kjeks på stolsekken! Bjarne ble overtalt til å bli med på en uhøytidelig konkurranse til lørdag. Kort fortalt; to skyttere og to hunder på hvert lag. 6 utsatte fasaner og 20 minutter til rådighet. Jeg får nok vurdere å ta jegerprøven... Det hadde vært kult og vært med, må jeg innrømme. Det får heller bli jeg som blir med som tilskuer denne gangen, MED kamera!

/Heidi

mandag 7. januar 2008

Utstilling i St. Paul

Selv om resultatene fra utstillingen ikke var så veldig mye å skryte av, må jeg rapportere litt likevel! Munti fikk to 1. premier, men plasserte seg som sagt ikke. På lørdagen viste han seg ikke særlig bra, men på søndagen gikk han fint. Dommeren kikket en god del på han, men ettersom de ikke skriver kritikker på noen av hundene er det vanskelig å vite hva de ser etter. Nå skal jeg ikke være kritisk på vegne av de amerikanske flattene, men noe særlig jevn standard er det i hvert fall ikke! Vel, vel - neste mål blir å dra med Robin på noen utstillinger. Tror han er en type som kanskje kan passe her, ettersom hundene generelt er mindre og mer kvadratiske enn hjemme.



Jeg fikk snakket en god del med Karen som jeg har mailet med. Vi avtalte en tur på en utstilling i mars, så det får bli mitt første skritt til en hundevenn i USA! I tillegg er hun veldig interessert i å trene hundene på den norske måten Hun har importert to hunder fra Danmark som har en del av samme slekt som Munti. Sjekk hjemmesiden hennes her.

Vi kjøpte også et par bøker på utstillingen. Bra stand med veldig stort utvalg. Bjarne fant en bok som inneholdt to viktige ord i tittelen; Hunting Test og Success. Kan det bli bedre?! Etter å ha skummet fort gjennom, fant Holm ut at vi må trene på markeringer for å gjøre det stort her borte. Helst triple, og man skal ikke hjelpe på markeringene her. Da er det kjørt! Vi har altså en jobb foran oss Får litt assosiasjoner til treningen av Balder og Nadia i stort grad. På den tiden stod vi med hendene på ryggen og fikk ofte triple markeringer på prøver. De klarte det de, så vi må vel kunne trene opp markeringsevnen til Tiril og Robin også...

Jeg kjøpte den første boken i en serie på tre som tar for seg atferd hos hund. Første boken tar for seg læringsteorier og grunnleggende atferd. Spennende! Godt å ha noe å lese på ved siden av økonomistudier..



/Heidi

fredag 4. januar 2008

Opprykk

Godt nytt år til alle!


Vi hadde den mest rolige nyttårsaften i historien. Og den lengste?? Ettersom telefonene fra Norge begynte ved 5-tida, slo vi liksom følge fra den tiden vi også. Det var veldig koselig og snakke med alle sammen, men også litt sånn som å være sjåfør på by'n? Siden vi begynte så tidlig, og avsluttet kvelden med vin og sjømat så kan jeg røpe at undertegnede la seg noen minutter inn i det nye året Jeg tror vi hørte 2 raketter, så noen festmennesker er amerikanerne definitivt IKKE. Hundene synes det er like bra, tror jeg!

Inn i det nye året har det skjedd litt av hvert. Jeg føler at det klart viktigste er opprykket mitt på rideskolen Fra neste mandag skal jeg begynne på nytt kurs. Vi snakker om sprangtrening, altså! Hvis man kan bruke det uttrykket om 20 cm høye hinder... Uansett, så trodde ridelæreren at det ville passe for meg. Eller som hun uttrykte det; de fleste er som deg der. Damer som har ridd mye som unge, men som har hatt et langt opphold. Altså; definert inn i kategori "middelaldrende kjerrring" Jeg er egentlig skrekkslagen, men den som intet våger intet vinner! Rapport følger...

Ellers begynner hverdagen og ta form. Neste uke skal jeg til St. Paul og universitetet og ta en språktest. Resultatet av testen avgjør hvilke kurs jeg kan ta videre. Etter mye om og men, har jeg funnet ut at det blir engelsk på meg fram til sommeren. Selv om det koster skjorta... Samtidig blir det økonomikurs på BI. Siste fag i lederutdannelsen. Jeg har inne en søknad på konsulatet i Minneapolis om å ta eksamen der, men snakk om å jobbe norsk sommertid HELE året rundt. Så langt har det tatt flere uker "å diskutere saken med mine kollegaer". Jeg lurer på hvor lang tid det kan ta å snakke med 5 personer (jeg har sjekket hvor mange som jobber der...). Man slutter aldri å bli overrasket over lang behandlingstid i det offentlige?

Etter en lang periode med mye snø og kaldt vær, har det blitt så som så med trening av hundene. Den siste uka har vi hatt et par korte økter, men når det er 15 minus og vind blir det ikke rare treninga... Men, det er håp i sikte; det skal bli varmere i helgen, og mange plussgrader er meldt. Jeg håper det skal resultere i flere treninger.

Så har valget i USA begynt. Første nominasjonsvalget var i går, og vi så en del på CNNs dekning. Det skal bli spennende å følge med, selv om amerikanerne driver valgkamp i et helt år, og ikke noen fattige uker som hjemme... Vi får se om vi fortsatt er like interessert om 5-6 måneder

Til helgen er det utstilling i St. Paul. Jeg har meldt på Munti. Siste gang i Puppy, så det var for dumt å ikke melde på. Hvis det går bra, hører dere mer



/Heidi