mandag 25. november 2013

søndag 21. april 2013

A pretty bad plan, actually....


Først kan jeg komme med et åpent spørsmål; er det noen som vil kjøpe en meget fertil labrador hannhund?? Han har så fantastiske forplantningsevner at han bare trenger å være i samme rom som tispen som skal parres. Ja, jeg tror faktisk han kan tjene seg søkkrik på befruktning pr. telefon resten av sitt liv... Det er bare å ringe! Jeg kan gi en meget god pris.

Spøk til side. Jeg forsøker å heve meg, men det er ikke så enkelt. Jeg leser utenriksstoff i avisen for å få et mer riktig perspektiv på livet, for akkurat nå er dette en stor, tyngende sky som henger over hodet mitt.
Våre søte valper er jo slett ikke eksklusive flatter lagd med importert sæd fra UK, nei de er bastarder av beste slag. Hadde vi drevet med svindel på si, hadde vi solgt dem som Flatradorer til 15000,- pr. stk. Det beste av det beste fra to raser. Helt genialt.

Etter å ha observert at de søte små utviklet seg mer som labradorer enn flatter ettersom de vokste opp, tok vi en farsskapstest når valpene var til helsesjekk før levering. Og svaret som kom denne uka var ikke direkte overraskende for oss. Vår kjære labrador stemte som match som far til valpene. Hvordan det har skjedd kommer alltid til å være den STORE gåten for oss. Med hånda på hjertet kan vi faktisk ikke si når og hvordan det har skjedd. At den lille labradoren vår har kommet seg innpå flat-tispen er et lite mirakel. Ikke er det mindre enn  imponerende at han har greid det bak ryggen vår, men at han har klart å overliste Munti kommer alltid til å være meg det store mysteriet. Vi voktet jo damen med våre liv, nettopp pga av situasjonen vi var oppe i; lånt tispe, sæd fra England... Dere ser rammen av alvor? Nettopp. Sånn agerte vi også. Jeg beklager om jeg virker forvirret og repeterende, men det er vel fordi jeg nettopp er det ;-)

Jeg prøver å ikke tenke på omfanget, men det er faktisk vanskelig å la være. Jeg kjenner meg ganske så useriøs og dum når jeg tenker på Idar som lånte bort sin kjære hund til oss for at vi skulle gjøre det rette. Ingen problem. Vi har full kontroll, liksom. Jeg tenker på søte og snille Robert som vi klarte å tenne gnisten hos når vi besøkte han forrige året. Såpass overbevisende var vi, at han gjerne ville ha en valp fra kullet. Den første Waternutser'n som skulle bli eksportert til rasens opprinnelsesland. Jeg blir nesten litt kvalm bare ved tanken på hva som har gått i vasken. Vel vel, jeg bør vel innta samme holdning som Robert; Nobody died. Life goes on. 

Valpene på sin side lever livet til fulle. De er faktisk geniale på alle måter. De er akkurat sånn vi vil de skal være. Nysgjerrige, fulle av lek, tøffe og undersøkende. Sosiale og kosete, ukompliserte og åpne. Jeg digger dem. De fortjener å få flotte hjem. Jeg gruer meg til å bevege meg ut i et ukjent kjøpersegment jeg bare har betraktet fra utsiden i mange år. "Blandingshunder til salgs". Faen også. Legge ut hunder til salgs på Finn? Never... Sukk!

Aksjon "Gi Flatdradorene et meningsfylt liv" har derfor begynt. Kjenner dere noen? Ja, dere vet.. Call me. Spread the words (det er jeg ganske sikker på kommer til å bli gjort!).








fredag 29. mars 2013

6 uker og stigende form

Og vi er offisielt inne i de to mest slitsomme ukene. Valpene er 6 uker og på toppen av verden, og ikke minst i sentrum av den (ihvertfall fra deres ståsted). Både Bjarne og jeg er ganske veldresserte. Vi står i stram givakt i senga når de starter opp hylekoret tidlig om morgenen. Jeg planlegger å ta opp den lyden og bruke den som melodi på mobilen. Jeg trenger antagelig aldri å være bekymret for å forsove meg i årene framover.

Valpene er en god del ute om dagen, men kulda setter en begrensning for hvor mye tid de vil være ute. I mangel på sommer og sol må vi utfordre de med andre aktiviteter inne. Tiden de er våkne øker fra dag til dag, og overskuddet er det ingen ting å si på. Drepe-hverandre-perioden pågår fortsatt. Jeg forstår hvorfor de skriker. Jeg har kjent hva de valpetennene gjør med fingre og nese. Ikke godt!









tirsdag 26. mars 2013

fredag 22. mars 2013

Travel sommer og høst

2013 blir ikke mindre travelt enn de andre årene. Frivillig og morsomt! Man får smi mens jernet er varmt. Ikke hver dag man er så heldig å ha hunder som kan være med å kjempe med de beste :-)
Munti og Pete er med på et lag til IWT sammen med Dog til Trond. I tillegg er Munti tatt ut på laget som evt. skal reise på Europacup til høsten. Hvis snøen forsvant nå, så hadde vi kunnet startet treninga! Det hadde ikke gjort noe...


torsdag 21. mars 2013

Full fart

Mye skjer med mobiliteten om dagen. Bena blir stødigere, og utforskertrangen sterkere. Oppdagelsesferd ute i hundehuset er unnagjort, og de første stegene på snø er historie.






onsdag 20. mars 2013

Ikke så unormale likevel...

Og vi er offisielt igang med de siste ukene. Tjukkasene ligner mer og mer på de andre kullene vi har hatt. Jeg tenkte de kom til å sitte pent innenfor grinda til hunderommet, og leke pent med lekene sine. Være happy med, det tross alt, romslige rommet sitt. Nope! De er misfornøyde om dagen. De piper, uler og hyler sin mismot mot stengte grinder. Så da får de løpe fritt da. Nå har radiusen økt til hele gangen og kontoret. Jeg antar stua er rett rundt hjørnet. De andre hundene er IKKE fornøyd, og alt er som vanlig. Bortsett fra at vi ikke kan ha de ute. Det er en skikkelig strek i regninga. Jeg husker når Carmen og Munti var valper på samme tid på året. De siste ukene var det bart, og de tilbragte mye tid ute. Jeg håper fortsatt på et under.

Den gang da...



søndag 17. mars 2013

Mot normalt


Vi har fått matelskende valpe-tjukkaser. Det et har vi aldri hatt før. Vi har hatt valper som springer omkring og ikke har tid til å spise, som leker høylytt om natten og som pønsker ut de mest utspekulerte planer som knekkes på løpende bånd. Nå har vi en liten gjeng med tjukkaser som spiser til det tyter ut av ørene. 3 kg + ved 4 uker, og hvor skal dette ende??

Jeg regner vel med at de utspekulerte planene kommer etterhvert når bena vil mer, og de faktisk slipper ut av hunderommet. Akkurat nå er det ingen vits å tenke tanken. Snø, snø og atter snø er status. Og det skal bli kaldere. Måtte jeg få overnaturlige evner innen kort tid, så jeg kan ganne vinteren langt  vekk. Det hadde vært den perfekte valpe-plan! I mangel av overnaturlige evner, så blir det hundeanlegget som skal tas i bruk etterhvert. Vi får bygge opp en liten miniatyr verden der inne, så overgangen til den virkelige ikke blir så stor ;-)




tirsdag 12. mars 2013

Middagen er servert

Undertegnede går på skift i morgen tidlig, og da satser jeg på at det blir noen nye bilder av tjukkasene. Fast føde har stått på programmet noen dager, og det sklir ned på høykant. At de orker mat i det hele tatt er jo et under. De har vært stappmette mer eller mindre siden fødselen. Målet framover blir å overta fôringen for Carmen, så hun kan begynne å legge litt på egne ribben og ikke bare andres.

Valpekassa er herved anset for å være for liten, og flyttingen ut i hunderommet er unnagjort. Vi kan bare ane når de inntar resten av huset. Håper at det skjer et under og all snøen forsvinner i løpet av et par uker. Yeah, right! Vi kan jo håpe...


onsdag 6. mars 2013

18 dager


Ferdighetene blir større og større for hver dag som går. Ikke like lett å se for den som har valpevakt, men den som er borte en hel dag på jobb ser stor forskjell fra morgen til kveld. Tennene har begynt å komme ut, og bena blir stadig sterkere. Selv tjukkasen vår, som veide godt over 2 kg 2 uker gammel har begynt å stavre rundt. Ingen svømmere altså!

Til helgen starter vi forsiktig med litt fast føde, men det er ikke noe stress så langt de får både forrett, middag og dessert til hvert måltid!

lørdag 2. mars 2013

2 uker og i rute!

Åpnet øynene: check
Øve på å bjeffe: check
Prøver å gå: check



Nå begynner morroa! Pølsene har begynt å bevege seg på ustøe bein, og perioden for å tilbringe mer tid i valpekassa istedenfor foran tv'en har startet. Veldig søte!

mandag 25. februar 2013

På vei inn i 2. uke

Dagene går og valpene vokser så det knaker. Hovedpersonen i forrige uke, høyre bak, ligger og sover søtt på bildet under. Alt ser fint ut, og jeg tror det hvert øyeblikk ligger an til å kunne sove i egen seng siden valpenes ankomst.



torsdag 21. februar 2013

Søvnmangel er oppskrytt

Vi nærmer oss normalen, tror jeg. Såret gror, og kompress-bruken er redusert kraftig de siste dagene. Vi krysser fingrene for at det fortsetter på samme viset.

Søvnmangelen gjør som kjent underverker med utseende, og Cathrine har foreslått agurk over øynene. Etter å ha myst på meg selv i speilet midt på natta etter 4 timer av-og-på søvn, veit jeg ikke helt om det holder med agurk. 

Valpene blir fôret etter prinsippet om positiv energibalanse, og ligner mer og mer på noen små stappa pølser enn noe annet. Ikke mye mas å være 3 og få alt som blir tilbudt, og litt til. Carmen er superflink og helt oppslukt, men har begynt å være med ut på små turer. Noen nye bilder under. Ønsker meg nytt kamera, som jeg alltid gjør når vi har valper. 
Enjoy!




onsdag 20. februar 2013

Grattis Blomma!

Som er kåret til beste jaktflat i 2012 av Flatcoated retrieverklubben i Sverige!
Resultatene 1. EK og 2. EK på B-prøve, og CERT på A-prøve holdt til å få den gjeve tittelen. Vi gratulerer!


tirsdag 19. februar 2013

We are making progress...

Stingene sitter i, Holm og Kvan begynner å få teken på både kompress og tape og gud vet hva. Carmen er ikke særlig interessert i bandasjestyret, så jeg tror dette kommer til å gå fint. Bare 8-9 dager til med dette, så... Nu vel, vi skal ikke snakke om timebetaling uansett, men jeg må innrømme at jeg tenker bittebittelitt på all den jobben fordelt på 3 stk. 500-grams flatvalper. Er det lov?

Hovedpersonen (valp) ser ut til å bry seg nada om alt oppstyret. Hun spiser og sover og ruller rundt, ja hun ser mer ut som en liten sumobryter enn noe annet. Carmen er gull, og gjør en flott jobb. Hvor de morsegenskapene kommer fra, vet jeg ikke. Ikke fra sin mor, det er helt sikkert. Jeg har forsøkt å merke den ene hannen (vi har jo kjøpt inn korrekturlakk, må vite. Skulle ha et stort kull...), men Carmen har ingen planer om at noe skal sitte på disse valpene. Jeg merker og blåser det tørt. Carmen steller det bort. Bare ikke kom med tips om at jeg skal hekle bånd i ulike farger, for der går grensa for meg. Korrekturlakk får det bli ;-)







mandag 18. februar 2013

Litt i overkant av hva som er ønskelig

Det heter seg at litt spenning krydder tilværelsen. Jeg vet ikke helt. Starten på valpetiden har vel vært i overkant krydret, men jeg håper og tror vi er på rett spor nå.

Carmen er jo en omsorgsfull mor, og steller valpene omtrent 20 timer i døgnet, har jeg på følelsen. I går oppdaget jeg at en av valpene blødde fra navlestrengen, og tenkte at det var én som hadde løsnet litt for tidlig. Vel, ikke akkurat. Strengen var dratt skikkelig i, og et ganske stort og åpent sår var det som møtte meg. Blødde ganske kraftig, og Kvan fikk et snev av blodtrykksfall og øøøørlite angst. Etter å ha lagt på et kompress og tapet det fast, konstaterte vi utover kvelden at det ikke så noe særlig bedre ut. Hvor mye kan en liten krabat på 500 g blø før det er farlig? Vel, etter undertegnedes ønske, ikke noe.

Mandagen begynte derfor med en tur til Ragne, og Ragne ordner alltid opp. Hun satte to ørsmå sting, og nå ser såret ganske så bra ut. Utfordringen blir å holde kompresset på plass, og Carmen ute av sjakk når det gjelder stelling. Det betyr vel i praksis våkenetter... Vi håper at det stemmer at du omtrent kan se sår gro på så unge individer, og at den lille tåler antibiotika og alt det der.

Bilder? Kommer...

onsdag 13. februar 2013

Ventetida er igang


Vi har startet nedtellingen, men det kan antagelig drøye noen dager til. Carmen er uforskammet sprek, og springer avgårde på tur som om magen bare er en parentes. Latterlig lik sin mor, ned i minste detalj. Graving under verandaen er igang, så det er egentlig bare å hamstre inn nødvendigheter til fødsel :-)