mandag 2. august 2010

IWT, Lysekil og Vassfaret

Jeg antar Holm og Kvan satte ny familierekord i sammenhengende ferie denne sommeren. Avreise fredag 16. juli - ankomst søndag 1. august. Merkelig å være borte så lenge, og dra avgårde fra det ene til det andre. Men, ååååå så gøy og å så fint vi har hatt det! Etter den første helgen med IWT og masse nerver og slitne hoder var det utrolig deilig å lande på en liten hytte ved sjøen og ikke gjøre noen ting. Mandag etter IWT-helgen sov vi alle sammen det meste av dagen. Munti med selvskreven plass i senga - helt på tvers og liggende på rygg, snorkende. Tirsdag var han klar som et egg igjen, men, nei du. Her skulle det ikke trenes NOE. Ikke helt lett å gjøre noe med de abstinensene etter mange måneder med neste daglig trening. Jeg har aldri før trent så mye med noen hund, over så lang tid... Jeg tror ikke jeg kommer til å ta opp den pacen igjen, men må jo innrømme at det har gitt resultater. Time will show! Det er jo noe som heter motivasjon også.

IWT ble en real opptur. For vi var dritnervøse på forhånd! Etter den første posten med alle dummyene inn og gode poeng, ble vi litt sånn; næmmen! Det går an jo! Jeg hadde oppriktig trodd at vi kom til å slite big time, men så fikk vi opptur på opptur. Ikke alt sklei like lett, det ser man jo av poengene, men det var ganske greit alt sammen. Til og med posten fra helvete på lørdag; først en drive hvor målet antagelig var å få hundene til å knalle (vi måtte jo omtrent dukke for dummyene som haglet rundt oss!) og deretter noen lystige dirigeringer på 200 m etterpå hvor hundene forsvant ned en dal og ble borte LENGE - klarte vi! Da var alt greit for meg!

At Munti gjorde det så bra individuelt ble toppen av kransekaka for meg. Etter en down-periode tidlig i sommer, var ikke tankene langt unna på å sende inn reserven på laget. Men, Heidi fikk piffen tilbake etter psykologhjelp av Trond og Åse, og Munti fikk tilbake selvtilliten. Kort vei mellom nedtur og opptur. Greit å kjenne på det da! Også er det bare hundetrening, ikke verdensproblemer...


Lysekil var en hyggelig opplevelse. Flott vær, god mat, late dager, 2 * Knausgård i et jafs, turer med hundene og bading for de med hår på brøstet (les: Holm). Deilig, rett og slett!

Rett opp til hytta og familiekveld. Super mat med superkokken Kvan i spissen, underholdning av tantebarna, og demonstrasjon av feltsøk-trening av Robin og Maren - som hadde trent hver dag hele uka før vi kom. Skulle vært barn og hund på jaktprøver også!

Vi hadde lurt oppover Johnny m/hunder opp til hytta, og han kom rett fra Hemsedal for å få masse fisk - som vi hadde pratet om... Vel, vel - det ble den klassiske fiskehistorien; nåååååthing. Eller; 2 små, eller noe sånt? Vi hadde det hyggelig da! Vet ikke om vi klarer å lure Johnny opp igjen, men vi kan jo håpe. Duke fikk fin "bliv"-trening. Mange kast i vannet å se på for en ivrig labrador, men uten å gjøre noenting...!

Nå er det tilbake til hverdagen. Bjarne er allerede på jobb i Tyskland, og jeg skal ha det første trening etter ferien i morgen. Til helgen; FM. Kaninen er på opptining...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar