NC 2010

Årets nordiske flatmesterskap er historie, og vi kom oss vel hjem etter en hyggelig og innholdsrik helg i Halland. Sammen med Kenneth og Pål utgjorde Holm/Kvan det norske laget. Erfaring og høy gjennomsnittsalder preget det norske laget (!), så Munti var reine barnet i denne sammenheng med Zombys 6 år, Ginas 7 og Tirils 8 som en motvekt. Vi satset på at erfaring var viktig i denne konkurransen...

Lørdagens B-prøve var en reell arbeidsprøve hvor hundene ble utprøvd i det meste. En innholdsrik og utfordrende prøve som bestod av en walk up med 4 hunder, før gruppa ble delt i to for å fortsette med henholdsvis feltsøk (i et sivområde/våtområde) og markeringer/dirigeringer på land og vann. Hver pulje bestod av en hund fra hvert land, og det gjorde at vi fikk fulgt med på det meste av lagkameratenes innsats.

Kort fortalt gjorde både Kenneth og Pål fine innsatser, mens Bjarne og Tiril sleit fælt med landdirigeringen i tillegg til å være litt unøyaktig på en del av landmarkeringene. Heidi og Munti som liksom skulle være det sikre kortet på laget, gjorde en dårlig prøve og Munti var virkelig dårlig på dirigeringer som pleier å være hans styrke. Kjekt med hunder som har ligget brakk i 3 år (les: Gina), og kommer tilbake og leverer varene da!

Summen ble 2. premie på Zomby og Gina, mens Tiril og Munti fikk hver sin 3. premie. Norge ble nr. 3 i lagkonkurransen, og jeg tror vi snuste på 2. plassen. Vi får heve oss til neste år!

Om vi hadde en rimelig dårlig laginnsats på lørdagen, må jeg jo si at vi gjorde oss gjeldende på søndagens A-prøve. Bjarne og Kenneth (3. premie tilslutt) var med inn i semifinalen, og Bjarne videre inn i finalen. I tillegg var Pål med i alle de innledende såtene, men 2 minusapporter gjorde at han ikke ble tatt med videre og fikk en 3. premie. Munti hadde vel max uflaks med de innledende apportene og han kom aldri inn i konkurransen. Sånn er A-prøver!

Tiril viste fin innsats hele veien, og bortsett fra én bemerkning på en dirigering hadde hun bare plussapporter. Spenningen var derfor til å ta og føle på i finalen når Tiril sammen med Hans Jørgens Alma og Annicas Enya stod side ved side på den siste driven.

Kort fortalt var ikke marginene på vår side, og Tiril røyk ut på lyd helt i siste sekund. Fra å lukte på certet, ble i stedet resultatet 0... At vi reiste hjem med VP for Guns choice hjalp liksom ikke, selvom det sies å være en ære å få denne prisen. Tanken på at dette antagelig var dronningas siste sjanse til å oppnå en slik premie, gjorde det ekstra tungt for Bjarne.

Vel, for dronninga er gårsdagen glemt og på dagens tur gikk det i hundre rundt i skogen. Godt humør vitner om en dame som er fornøyd med tingenes tilstand! Og det får vel bli siste alvorsord i denne omgang ;-)

P.S! Flere bilder kommer nok, ettersom det var engasjert fotograf under hele helgen. Da pakker man liksom ned sitt lille kompaktkamera...