Årets vinner A for flat er overstått, og dette året fikk jeg også med meg Bjarne og Tiril på turen. Det var veldig hyggelig å være to på den lange reisen, og nervene var ikke i nærheten av hva de var i fjor under Muntis debut.
Vi overnattet på en hyggelig BB like ved Faurskov, og møtte de andre deltagerne i jakthytta på området. En fantastisk fin gamme-lignende hytte med et stort ildsted i midten. Deltagerne var i år mer kjente for oss, og det var "takk for sist" og hyggelig prat før trekningen fant sted. Bjarne og jeg havnet på ulike grupper. Jeg fikk høyeste startnr. i min gruppe, så ikke så heldig denne gangen med det. Bjarne hadde første startnr. i sin gruppe.
Første såt var den vi avsluttet med i fjor, men nå ble fuglene drevet motsatt vei. Vi stod derfor med ryggen til vannet, og fuglene havnet ute på isen bak oss, eller i kantene rundt. Hos min gruppe kom det ikke så mange fugler, så jeg hadde god koll på de som landet rundt meg. Etter en stund kom dommeren bort til meg og jeg fikk beskjed om å sende på en fugl på andre siden av vannet. Munti hadde markert den når den falt for en god stund siden, så det gikk fint å dirigere han over. Han tok signalene fint og fant fuglen raskt. Klapp på skulderen av dommeren og en god start. Den andre gruppa fikk langt mer fugl, og mange av de falt omtrent i hodet på både hunder og førere. 3 hunder gikk dermed ut etter første såten, deriblant Tiril som hadde spasert avgårde fra Bjarne. Kan det kalles geriatri-knalling? I etterkant av den første såten ble min gruppe tatt med til et annet sted hvor de trodde det hadde gått ned en fugl. 3 hunder ble dermed sendt ut på søk, og det ble funnet en fugl. Så ble Munti og 2 andre til sendt ut. Ingen fant fugl.
2. såt fikk vi ingen fugl, men på 3. såt ble vi først sendt ut i et område hvor dommeren trodde det lå en fugl. Munti var lydhør og fin, og søkte i det området han fikk beskjed om. Han fant ingen fugl, og jeg fikk beskjed om å kalle hjem. Etterpå ble det skutt en fugl lenger bort, og han fikk hente denne. Litt handling, men fin apport. Etter at såten var blåst av ble Muntis første fugl lokalisert, og Ingela fikk sende på denne. Ettersom jeg hadde fått feil område anvist når jeg sendte, fikk Munti ingen belastning pga at han ikke fant den.
4. såt gikk på et stort og åpent område. Litt mer pirrende og stå med full oversikt over alt som skjer. Det trigget hundene langt mer, og flere ble urolige i løpet av såten. Med hånden på hjertet kan jeg si at det er digg med en hund som er knepp stille uansett hvor frustert og ivrig han blir. Her fikk vi bare en fugl, men den løste han fint. Ettersom den andre gruppa fikk mindre fugl, måtte vi holde igjen. Ingen av hundene fikk gjøre noe på en lang stund, men det skjedde desto mer alle andre steder. Ganske nervepirrende, men det gikk fint. Etter at såten var avsluttet ble vi tatt med til et annet område hvor det hadde landet 3-4 fugler. Det ble nok en gang tatt fram 3 og 3 hunder for et felles søk. Kort fortalt gjorde ikke Munti noen overbevisende jobb, og han fant ingen fugl. Dermed var dagen over for vår del.
Etter lunsj var det to avsluttende såter, men det ble fugl bare på den ene. Vi andre måtte være apportører i andre områder, og Munti fikk en fin fugl som ble påskutt og forsvant langt innover tretoppene. Jeg sendte han avgårde og ble borte lenge, før han kom ut med fuglen.... Hvorfor søke fint alene i skogen, og ikke sammen med de andre hundene under prøven? Nja.... Trening er vel et nøkkelord?
Jeg må jo si at sesongens mål når det gjelder A-prøve ikke ble oppnådd. Litt irriterende er det jo, men jeg får stikke fingeren i jorda og tenke på at marginene er små, det kommer flere prøver og Munti har gjort sakene sine, og vel så det i sesongen som var. Skal ikke klage! Selvom konkurranseinstinktet sier noe annet..
Vinner ble igjen uslåelige Alma og Hans Jørgen! Ettersom de er fullcertet, gikk certet til Ingela og hennes dyktige Mekko! En fantastisk sesong har de hatt, så det er bare og ta av hatten og gratulere :-)
På veien hjem ble det en overnatting på hotell Henriksen. Henriksen hadde kjøpt cert-øl. Litt lang i maska over at vi ikke kunne vise til noe cert, men vi fikk til nød drikke den opp selvom vi ikke hadde med noe premie i sekken. Alltid like hyggelig å tilbringe en kveld med Johnny. Vi kjører vel nedover neste år også. Da har vi glemt hvor langt det er igjen :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar