Flat coated retriever, en jakthund?

Et tilbakevendende tema om hvorvidt flatten er en jakthund eller ikke, synes å være på sin plass. Det er vel et drøyt år siden sist jeg tok opp temaet, og jeg kan vel glatt innse at vi er på status quo. Statistikk pr. 15. mai 2012; 8 kull født, 3 hunder med jaktpremiering (høyest 2. AK). 5 kull ventes, 1 hund premiert (2. AK). Og hvis vi ser på hvilke hunder som er premiert; 1 svenskregistrert- og svenskeid hannhund og 1 danskregistrert- og danskeid hannhund. Det får oss ned til den nette sum av 1 norskeid tispe som har blitt premiert på jaktprøve (1. BK). Og man tenker da at de andre hundene står med andre resultater som tilsier at de kan bruke hodet sitt til noe fornuftig? Men, neida. 1 hund er NVCH. Alle de andre; nada, nothing. Og, nå er det vel en del som kommer til å reise seg og rope høyt at "hunden min kan apportere", eller "hunden min brukes på praktisk jakt", eller noe i den duren. Men, det er jo rett og slett ikke poenget, eller hva? Så lenge flatten er en apporterende jakthund, har vi kun en prøveform som kan dokumentere verdien av avlsdyrene, og det er jaktprøve for retrievere.

Dette innlegget er ikke rettet mot alle de flattene som går omkring i Norges land uten å kunne vise til et eneste resultat på en jaktprøve, det er rettet mot de som avler på dem. Flatten er en jakthund. Det skal hverken ties i hjel, eller snakkes bort. Om oppdretterne ikke er interessert i å trene sine hunder, eller ikke har evnen til å få det til, kunne man jo diskutere om flatten er den rette rasen for dem? Skal en hel rases utvikling lide under av at oppdrettere ikke kjenner sin besøkelsestid eller finner det interessant å bevare rasens standard? Har vi rett til å neglisjere en stor del av de egenskapene som det står at rasen skal inneha? Jeg mener nei.

De senere årene har vi opplevd i større og større grad valper som ikke takler miljøpåvirkninger som behøves for å fungere i det daglige liv. Vi opplever valper som er redde for nye miljøer, og vi opplever valper som reagerer på høye lyder. Vi opplever på jaktkurs hunder uten lyst til å apportere, vi opplever hunder som ikke vil svømme, men mest av alt opplever vi hunder som ikke evner å samarbeide med eieren og fokusere på jobben de blir satt til. Interessen for andre hunder eller lukter er større enn interessen for å gjøre en jobb. Vi har ikke statistikk på dette, men etter å ha holdt på aktivt med rasen i over 20 år og på kursfronten de siste 15 årene er det den følelsen vi i stor grad sitter igjen med. Så forferdelig synd for rasen, for det skal faktisk ikke være så fryktelig vanskelig å få en 1. BK på hunden sin. Tross alt bedømmes hundens egenskaper i størst grad i denne klassen, og mindre hundens lydighet og samarbeid.

Er det ikke et paradoks når man må sende folk som henvender seg til oss for å få råd om å kjøpe en hyggelig hund de kan trene med, til svenske oppdrettere? Pr. i dag går det ikke an å anbefale folk å kjøpe en flat hos norske oppdrettere, for de holder ikke mål. Man kan prate mye om at hunden har gjort det så bra, fordi eieren er så flink, men det er jo ikke slik det er. En hund med egenskapene på plass, gjør det bra i stor grad. Da snakker jeg ikke om tunga på vektskålen, om den blir NJCH eller vinner et mesterskap, men om en hund som uten de store problemene oppnår 1. AK. Man skal ikke behøve å slite år etter år for å oppnå det, da er det hundens manglende egenskaper som er faktoren. Og det er dette som er kjernen; argumentet om at "hadde du eid Fido, så hadde den vært jaktchampion", er mer en dårlig skjult unnskyldning for at hundematerialet ikke holder mål. Såpass ærlige må vi være.

Dette innlegget handler ikke om at en hund som ikke blir NJCH ikke er bra nok. Dette handler om å neglisjere at flatten er en jakthund. Om å ikke ta sin del av ansvaret når man er oppdretter. Man kan argumentere seg blå om hvorfor man ikke trener sine hunder eller stiller dem på prøver. Jeg kjøper ingen av dem så lenge man har tatt et bevist standpunkt om å være oppdretter av en jakthundrase. Har du ingen interesse av å gå på jakt eller stille på jaktprøve, finnes det mange andre hunderaser som gjør seg godt i utstillingsringen.