Dette er da Dr Holms første blogg-innlegg. Har endelig gjort noe som ikke var jobbrelatert. Heidi var jo på medlemsmøte i den lokale retrieverklubben. Der kom det frem at Horse and Hunt skulle ha noe de kalte European shooting, og siden de trengte retrievere så var ikke jeg sen med å melde meg. Ringte dit på morgenen og fikk beskjed om å møte ved baren i kjelleren kl 13. Som sagt så gjort. Det var da bare å hive seg ut i det og gå rundt og introdusere seg selv. Kjente ikke en sjel, men heldigvis var de ganske imøtekommende.
Det var totalt 20 poster med to til tre skyttere pr post. Arrangøren trakk hvilke apportører som skulle begynne på hvilken post. Skytterne roterte så fra post til post og som hundefører fulgte man sine skyttere hele tiden. Jeg fikk tre skytter å holde orden på. Deretter bar det av sted til selve jakten. Jeg var litt spent ettersom jeg ikke helt hadde fått klart for meg hva slags jakt det skulle være - drive, walk-up eller noe annet rart. Og noe annet ble det - faktisk noe helt annet.
De 20 postene var rundt en liten skogkledd ås. Vi posterte ut og etter noen minutter hørte vi jakthornet - jakten var igang. Plutselig begynte det å komme duer og fasaner ut av skogen, bølge på bølge. Her var det bare å sende hund. Tiril jobbet kontinuerlig i ca 20 min til det ble blåst i jakthornet igjen og det var på tide å forflytte seg til neste post.
De som kjenner meg har hørt historien med 18 - 18. Uten å gå inn på den så innebar den 18 skutte og apporterte fugler. Her hadde vi i løpet av de 20 minuttene ca 30 fugler nedskutt og 20 fugler apportert. Men i steden for å jobbe med å få inn de resterende 10, så fikk jeg beskjed om å gå til neste post. Det var ikke så nøye med å få inn alt viltet. Slik fortsatte det. Ved en post var det ikke så mye fugl som kom, så jeg sendte Tiril ut på søk bak oss. Det endte med at når vi så skulle rullere til neste post igjen så hadde Tiril hentet inn mange stivfrosne duer fra forrige jakt.
Og ikke nok med det. Etterhvert så jeg hvor fuglene kom i fra. Det stod tre mann i skogen og kastet duer og fasaner ut av bur. Så dette var European shooting!
Så også at de andre med hund valgte ut hvilke apportert de sendte på - det var altså kun en trening for de, ikke en jobb hvor alt skal inn. Fra Sverige og Danmark er jeg vant til at viltet skal inn, og at man er der for å jobbe ikke for å trene hund. Ingen unntatt jeg sendte huden kontinuerlig.
Konklusjon: human jakt og moral var et ikke-tema. Rent hundemessig hadde jeg og Tiril fire spennende timer. Skytterene var gode og vi hadde noen krevende apporter i vanskelig terreng.
PS: Den apportøren som stod nærmest oss var en puddel! En ting er sikkert - min neste hund blir ikke en puddel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar