I dag har vi hatt en av de beste dagene på veldig lenge. Våknet til strålende sol og -3 grader. Et en kort økt på kontoret så var det bare å kaste seg i bilen og kjøre 3 timer vestover. Møtte en kunde av jobben til lunch kl 12 i en liten by kalt Clarkfield på grensen mellom Minnesota og Sør Dakota. Etterpå var det rett ut på noen helt fantastiske jaktområder. Vanskelig å beskrive, men ganske tett vegetasjon med en liten elv som slynget seg gjennom landskapet. Her og der var det plantet en del mais og annen "fuglemat". Ken hadde med seg sin erfarne pointing lab og jeg stilte med en mer uerfaren svenskfødt flat.
Kort fortalt, etter 5 timer og masse skuddsjanser, så hadde vi begge våre to fasaner (bag-limit er to haner pr skytter per dag). Kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har sett Tiril så sliten noen gang - har aldri sett henne så høy tidligere heller. Virker som det er et enormt adrenalin kick å få jage på denne måten. Enda godt vi har gjort vårt på norske B-prøver :-)
Neste runde blir på søndag i Iowa sammen med en ny gruppe kunder. Og det er på en fasan farm :-)
PS: Labradoren spikret stand flere ganger - moro å oppleve. Et par ganger hjalp det dog ikke med verdens beste stand, når han i neste sekund ble løpt over av en apporteringskåt flat ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar