... i form av en Norsk Elghund kom på besøk her forrige dagen. Ikke vet jeg hvor han hadde tenkt seg videre, men han hadde med seg en gul labrador-venninne på slep. Munti øynet håp for en liten kjapp én som han i disse dager prøver på alle kjente og ukjente på 4 ben. Et lite stykke Norge var ikke med på den leken, så Junior ble psyket grundig ut... Ikke på den måten man kanskje hadde forventet, men ved bruk av Elghund-taktikk; sammenhengende bjeffing ca. 5 cm fra ansiktet LEEEEEEENGE. Han ble litt mindre kjekk av dette overraskelsesmomentet, så man kan jo håpe at alt som står skrevet om betinget læring faktisk stemmer...
Ellers da? Ikke så mye som skjer om dagen. Vinteren holder seg krampaktig fast, og turene er ganske korte, men effektive. Én skikkelig tur pr. dag får holde, for å kle på seg lag på lag begynner vi å bli ganske lei. NÅ vil vi ha vår! Hundene synes det er bare fint, bortsett fra dronninga som blir kald på labbene når gradestokken kryper litt nedover. Da hinkes det fælt på 3 ben, alt ettersom hvilket ben hun synes mest synd på...
Til helgen blir det hundehelg igjen. Uoffisiell hunt test på søndag, samme sted som sist. Jeg har trent Robin ganske mye i det siste, og hadde ønsket meg framgang siden forrige måned. Med den gutten er det derimot veldig usikkert hvordan ting utarter seg fra gang til gang. Stabilitet eller konsentrasjon? Ja takk, begge deler! Munti får være med og bli enda noen erfaringer rikere. Siden sist har han fått vært med på en apportering og apportert flere skadeskutte duer, så om han fortsatt husker at han måtte være RASK i opptaket for at fuglene ikke skulle flakse av gårde er det jo et håp om framgang, eller hva?! Godt at hundetrening bare er en lek da...
/Heidi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar