Aaaaarggghhhhhh!!! Makan til selvopptatt, navlebeskuende blåsnipp-skole finnes ingen andre steder i HELE verden! Det er jeg helt sikker på!!
I kapittel XX om eksamen i utlandet, kan vi oppsummere følgende; Heidi har fortsatt ikke fått noen tilbakemelding fra konsulatet i Minneapolis. Medarbeideren der som jeg pratet med har sendt videre en forespørsel til UD?? Ettersom UD sikkert ikke har andre viktige ting og ta seg av, regner jeg med at Jonas snart er på tråden og gir klarsignal om at jeg kan ta eksamen på konsultatet...! Nei, jeg gjør vel egentlig ikke det. Og ikke vet jeg helt hva medarbeideren på konsulatet tror om den saken, men altså; inntil videre skjer det ikke så mye på den fronten.
Så, derfor; ny strategi fra undertegnedes side. Finner diverse universiteter som har norsk-studier og forelesere som beherkser norsk BRA. Men, først en liten telefon til BI og med et håpfullt spørsmål om kanskje det kan gis dispensasjon for å flytte eksamen en time fram... Ettersom samtalen fører fram aner jeg at personen i andre enden synes spørsmålene mine er ganske håpløse, men jeg fortsetter uanfektet og høflig! Og så - til slutt, når jeg i en bisetning kommenterer at St. Olaf ikke ville være eksamensvakt, utbryter personen; Men, du kan da ikke ta eksamen på en AMERIKANSK skole, skjønner du vel! Det er bare NORSKE skoler godkjent av UD (med trykk på UD) som du kan oppsøke!! Jeg prøver jo selvfølgelig å komme med en innvending at det ikke dreier seg om en redneck med en norsk glosebok i hylla, men store universiteter med egne norsk-studier og ofte norske lærere jeg har vært i kontakt med... Men, neida! Dette holder ikke for personen i telefonen. Denne viktige oppgaven med å passe på en norsk idiot som skal ta en 3 timers økonomi-eksamen er nok ikke forbeholdt annet enn norske diplomater...
Sukk! Jeg har nesten mistet troen på at fornuften en gang vil seire... Men, det hjalp litt og blåse ut!
/Heidi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar