Fellestrening

I går var vi på vår første trening i regi klubben. Vi dro til området som Horse and Hunt klubben eier, der hvor apporteringene holdes. Terrenget var supert! 3 vann til rådighet, åpne jorder med både høy og kort vegetasjon. Kuppert og flatt. Alle muligheter, med andre ord.


Bjarne og jeg begynte å trene Tiril og Munti med litt lydighet , før noen av de andre kom og spurte om vi kunne hjelpe til med å kaste markeringer. Klart vi kunne kaste, ingen problem. Vi skjønte fort hvorfor alle hundene i klubben har problemene med lyd og knalling; all trening de gjør er akkurat det som skjer på en prøve. Markeringer med skudd!! Vi visste ikke helt om vi skulle le eller grine. Først ble jeg irritert, men etter en stund så jeg det tragikomiske i situasjonen. Markeringene ble lagt opp som på en prøve; kastet skal gå inn i terrenget hvor det er mest unaturlig for hunden å gå. Skjønner? Altså hvordan legge opp på en måte som gjør sjansen størst for at hunden skal gjøre feil. Ganske logisk? Not! Lurer på hvor bratt læringskurven er for de uerfarne hundene som hver uke blir tatt med på markeringer de ikke fikser...

Jeg puttet Munti atter en gang i bilen, og de andre i klubben må begynne å lure på om jeg i det hele tatt gjør noe med den hunden... Bjarne var med og kastet en stund, Tiril og Robin fikk hente noen enkeltmarkeringer etterpå. Vi stilte oss på hver side av det ene vannet som hadde mye vegetasjon og høyt siv. Fine muligheter der altså.

På veien hjem ble vi enige om at vi i framtiden skal vi dra dit tidligere og trene ferdig på vår måte, og så kan vi være med å kaste for de andre etterpå. Tror det er den beste løsningen!

I morgen har jeg planer om å ta med Robin alene på det andre området klubben disponerer. Dummykasteren skal med, og da skal det brytes forventninger til den store gullmedaljen!


/Heidi