I helgen var jeg på et seminar i regi av klubben vi er medlem av. "Understanding canine behavior" var den fristende tittelen som gjorde at jeg meldte meg på. Foredragsholderen, Marc Christopher, drev med hest og gjeterhunder, så jeg ventet mange metoder som er kjent brukt på hest. Forventningene mine til det ble innfridd. Etter å ha vært på diverse seminarer i forbindelse med jobben, så var de fleste teoriene han serverte kjent for meg fra tidligere kurs. Hovedteorien om å "snakke" med hester går ut på å sette på et visst press, til du får en reaksjon fra hesten, og dermed løse opp på presset - som er belønningen. Man snakker også om at du må både kunne lede og sende hesten og hunden fra deg, dvs. ha full styring på rattet, for å ha en fullkommen kommunikasjon.
Teoridelen var interessant, men det gikk fort opp for meg at Christopher var av den gamle, tøffe skolen som ikke akkurat gav ut ros i tide. Presset som ble lagt på test-hundene ble gjort på en HARD måte, og Christopher hadde en innstilling som gikk mer på å korrigere hva som var feil enn å sette fingeren på hva hunden gjorde riktig. En ganske gammeldags holdning, som er nødt til å føre til en lengre vei mot målet, tenker jeg da.
Stort sett alle hundene som ble tatt fram i løpet av helgen hadde de samme problemene; piping, knallingsforsøk og en dårlig fotgåing. For meg var det jo åpenbart hva som ligger bak; alt for høye forventninger og 0 variasjon i treningen. Korrigeringene som ble gjort for disse problemene ville ikke akkurat sklidd gjennom hos dyrevernsnemnda hjemme, for å si det sånn .
Det er forsåvidt en ting å korrigere hardt, men det som gjør meg mest oppgitt er den totalt fraværende kunnskapen om læringsteorier hos medlemmene i klubben. Å rose en ønsket handling synes å være totalt fraværende, og alt dreier seg om å korrigere feil hunden gjør. Ingen spør seg selv hvorfor hunden har begynt å pipe, eller hvorfor den er hysterisk når den skal apportere. Jeg prøvde å spørre noen om hvordan de trener for å forhindre den atferden, men det spørsmålet skjønte de ikke så mye av....
Jaha, så hva fikk jeg ut av helgen? Vel, man utvikler seg vel som instruktør ved å forstå andre innlæringsmetoder og læringsteorier, eller hva? Ingen ting er bortkastet av lærdom, får bli siste ord i denne saken!
/Heidi
p.s. Munti var påmeldt kurset, men han pakket jeg fort bort i bilen på lørdag! Han ble igjen hjemme på søndag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar