Det heter seg at litt spenning krydder tilværelsen. Jeg vet ikke helt. Starten på valpetiden har vel vært i overkant krydret, men jeg håper og tror vi er på rett spor nå.
Carmen er jo en omsorgsfull mor, og steller valpene omtrent 20 timer i døgnet, har jeg på følelsen. I går oppdaget jeg at en av valpene blødde fra navlestrengen, og tenkte at det var én som hadde løsnet litt for tidlig. Vel, ikke akkurat. Strengen var dratt skikkelig i, og et ganske stort og åpent sår var det som møtte meg. Blødde ganske kraftig, og Kvan fikk et snev av blodtrykksfall og øøøørlite angst. Etter å ha lagt på et kompress og tapet det fast, konstaterte vi utover kvelden at det ikke så noe særlig bedre ut. Hvor mye kan en liten krabat på 500 g blø før det er farlig? Vel, etter undertegnedes ønske, ikke noe.
Mandagen begynte derfor med en tur til Ragne, og Ragne ordner alltid opp. Hun satte to ørsmå sting, og nå ser såret ganske så bra ut. Utfordringen blir å holde kompresset på plass, og Carmen ute av sjakk når det gjelder stelling. Det betyr vel i praksis våkenetter... Vi håper at det stemmer at du omtrent kan se sår gro på så unge individer, og at den lille tåler antibiotika og alt det der.
Bilder? Kommer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar