På bedringens vei

Munti er på full fart tilbake, og nesten alle stingene er fortsatt inntakt. Vi krysser fingrene for at det fortsatt går veien de siste dagene også. Jeg må innrømme at jeg har sluppet opp på bånd-tilværelsen de siste dagene. Så lenge de to andre går fot, får junior løpe litt løs. Han holder et ganske moderat tempo når de andre ikke henger seg på, så det har vært godt for alle at han har fått ut litt energi! Ellers har båndtilværelsen ført til at vi har trent en god del, og det er jo aldri bortkastet. Siden vi fortsatt går på valpekurs, får vi diverse lekser som vi den siste uka har fulgt bedre opp enn tidligere... (litt desperasjon hjelper på engasjementet ). Det er lenge siden jeg har hatt hunder som kan stå under marsj, krype gjennom og hoppe over diverse hinder, balansere med alle bena på en stol osv... Det er faktisk ganske artig, for junior tar ting ekstremt fort. Ikke mange repetisjoner som trengs før han forstår. Vi har trent andre ting som vi faktisk kommer til å trenge framover også, og nå sitter stoppsignalet veldig bra. Hva er det en flat ikke gjør for en ball? Søksignalet er også i ferd med å befeste seg, så jeg har håp om at det er på plass til våren når vi forhåpentligvis skal begynne å bruke signalene.... Det er jo lov å håpe!




I dag prøvde jeg "gå!" kommandoen på Robin og Tiril for første gang ute. Jeg synes det gikk fint. Selv med en ball i hånda sprang Robin rett fram uten et kny ca. 40-50 meter. Det må være første gang det har skjedd, så jeg vet ikke om det er tilfeldigheter eller at treningen faktisk har fungert... Det er jo selvsagt en 200 meter igjen da, men det er lov å være positiv har jeg hørt Jeg får prøve et par ganger til før jeg kan konkludere med at vaskeklut-treninga har fungert!



Til lørdag står et bybesøk på programmet. Vi har tenkt oss til Minneapolis og være turister. Siden det nærmer seg jul antar jeg at julegaver til tante- og onkelbarn har førsteprioritet. Ettersom Holm og Kvan pleier å løpe rundt de siste dagene før julaften er det jo en viss forandring å måtte tenke på julegaver i november... Men, nå må det altså planlegges. Stort skritt for oss.



/Heidi