Utstilling

Munti og Tiril debuterte på utstilling i USA i dag. Kort fortalt ble det ingen lykkens dag og poengsamling til CH for hverken mor eller sønn! Selv om utgangspunktet var og kikke på hunder og snakke med folk har man jo merkelig nok ambisjoner...


Munti fikk 1. premie og var eneste hund i "Puppy Dog", men ble ikke plukket ut som vinner av vinnerklassen. Noen rangering blir jo ikke gjort videre, og ingen kritikker skrevet - så jeg aner ikke hva dommeren synes. Han kunne dog ha oppført seg bedre - synes jeg! Selv etter å ha trent på å løpe pent i bånd i noen uker, er han fortsatt veldig ukonsentrert og viser seg ikke alltid fra sin beste side... Han står ikke direkte med et ben i hvert hjørne heller og krever en del handling, men, men! Vi har ikke gitt oss altså - synes han har såpass mye bra at jeg vil forsøke igjen.

Tiril fikk 2. premie. Merkelig nok kikket dommeren på bittet her også... Ikke kjenner jeg så mange flat-folk her enda, og ikke vet jeg hvor direkte man kan spørre om saker og ting - men, hvis jeg blir kjent med noen vil jeg vel høre om det er noen dommere som er bedre å stile for enn andre! Jeg pratet med hun som hadde BIR-hunden, og hun kommenterte det med at "så det er ikke bare her dommerne er opptatt av detaljer" - når jeg fortalte at de var opptatt av bitt i Norge også. Jeg får vel ta det som et tegn på at ting bedømmes omtrent som hjemme. Derfor blir det nok ikke så mange utstillinger på Tiril i framtiden. Hun får heller vise framlabbene på hunting tester!

Så, hva synes jeg om flat-miljøet i Minnesota? Vel, det som slo meg er at det er MYE skitsnakk (som en trønder ville sagt det!) eierne i mellom. Jeg hadde vel vært inne i hallen ca. 10 minutter før jeg fikk første leksjon om hvem som var idiot og hvem som var genial. Litt lang i maska, kan du si... Har også fått høre av andre i USA at avdelingen her er ganske splittet, og det er jo dumt! Vet ikke om ting bare eskalerer fordi det er en liten rase, men vi får heve oss over det. I tillegg var det vel ikke akkurat mange som spurte oss om hundene våre. De pratet dog MYE om sine egne hunder, men det er vel sånn det er. De var bare hyggelige altså, men veldig amerikansk-hyggelige - man kommer liksom aldri inn i kjernen av noe - vanskelig å forklare

Men, nå er den halvdårlige dagen på utstilling glemt! Nå driver vi og pakker og er på vei til sør-Dakota. Vi tar med pc og kamera, og jeg skal forsøke ta noen bra bilder. Værmeldingen er god; de melder 10-15 grader, hagla og skudd er på plass, så vi gleder oss til turen! Håper vi kan få lurt noen fasaner.



/Heidi