Sør Dakota del 2

Jeg er glad vi foreviget vår første dag i Sør-Dakota med det fantastiske været. Dagen etter våknet vi med snø i været og kald vind. Været er noe USTABILT på disse traktene. Men, litt facsinerende likevel, og ikke minst er man jo glad for at man bare er på besøk og ikke skal bo her til vinteren....


Vi prøvde oss på noen fasaner første dagen vi var her, men uten resultat. Vi gikk i områder som er åpent for alle og enhver - vanligvis er det turområder, men i jakttidene er det fasanjakt som gjelder. Enorme områder å jakte på selvfølgelig, men veldig åpent uten noe vegetasjon. Ettersom det har vært tørke i SD i 7 år nå, er det måte på hvor mye gresset vokser. Jeg tror (med vekt på TRO) at området vi gikk på ble litt for åpent for fasanene. Ingen ting å gjemme seg i. Men, vi hadde jo en fantastisk fin tur i det fine været, og hadde med mat og drikke. Herlig å gå med hundene og se hvordan de jobber. Tiril er jo stødigheten selv. Gjør jobben hele veien, og ingen tvil hos henne hva vi er ute etter. Litt motløs etter noen timer uten spor etter fugl, men hun durer og går. Litt som en duracell-kanin Robin ser ikke poenget med å søke i åpne områder uten noe påvirking... Jeg hadde neste glemt hvorfor han går under navnet "Puddingen" en stund, men det slo meg igjen disse dagene. Jaktlyst er overvurdert, hilsen Robin Munti var med for første gang, og han skjønte ikke stort hva vi drev med! Men, dette blir nok bra til neste år. Han jobber i vei, og lar de andre hundene stort sett være i fred (med unntak av noen rykk i håp om å få med de andre på lek!). Litt av og på, og ikke veldig systematisk, men veldig kvikk og ligner på sin mor da.... Er jo lov å håpe

Dagen etter var jo som sagt været noe annerledes, men det var da vi var nærmest fugl - og hare. Vi gikk i et annet området enn første dagen, og der var det mer vegetasjon. Etter å ha gått en god runde uten å støkke opp fugl, var vi i ferd med å gå hjem da Munti nesten tråkket på en hare! En kombinasjon av overrasket skytter, og ung hund som ikke stopper å fløyte løpende etter hare - ble det med opplevelsen, kan man si

Kort tid etterpå fløy det opp et rypekull, hagle ble avfyrt - og fugl ble truffet - men, ikke nok at den falt... Så det var vår gevinst etter et par dager med uhøytidelig jakt. Gøy var det likevel! Vel, det får stå for min regning, for Bjarne var ikke veldig blid etter den hare-episoden..

Før vi dro fra ranchen måtte jeg selvfølgelig være med å kikke på grisene. En tur i fødeavdelingen var høydepunktet, og Duroc-griseunger er spesielt søte synes jeg da! På bildet soves det seriøst...

Så bar det i vei østover igjen mot Minnesota. Thanksgiving stod på programmet hos kollegaene til Bjarne i Harmony. Big happening, som vi har skjønt. Oppdatering om det følger...


/Heidi