tirsdag 27. november 2007

Thanksgiving og tilbake til hverdagen

Det var nå godt å komme hjem igjen da... Føler meg veldig gammel og satt når jeg sier det høyt til meg selv, men det er noe med å sove i sin egen seng! Og et kapittel for seg er jo amerikanernes dyne-vaner. Lag på lag med dynetrekk, teppe, enda et teppe... kanskje enda et teppe når det blir riktig kaldt? Ikke vet jeg, men hvorfor de har det sånn aner jeg ikke. Skjønner jo tegninga når man bor i et land hvor vinteren ikke akkurat er kald, men her hvor det er som hjemme... Jeg sier ikke mer Deilig var det i hvert fall å komme hjem til hver sin dyne!


Thanksgiving ble bespist hos sjefen til Bjarne. Det var et grande måltid med hele familien i kaotisk forening. Nedtelling og 7 kokker på kjøkkenet. Litt hektisk på slutten, men det ble kalkun, stuffing, mashed potatoes, sweet potatoes, pickles, gravy, osv. osv. osv. Og til dessert; pumkinpai og epplepai. Viste dere forresten at de selger pumpkinpai-lys? Altså luktelys med pumkinpai lukt... Hvis noen er interessert, så kan jeg sende. Mange andre merkelige luktelys å få kjøpt også. Egner seg kanskje på do? Jeg vet ikke altså, jeg har boikottet alt som heter luktelys og våtservietter - for det er liksom livet til mange her borte. Det var en lang avsporing. Men, thanksgiving var en høydare! Veldig god mat, og du verden så mette vi ble... Skikkelig julaften-følelse.

Dagen etter forsøkte vi å skremme noen fasaner igjen. En fugl ble skutt. Resten vi så var høner, og de er det ikke lov til å skyte. Bikkjene koste seg likevel. Tiril jobbet igjen som en helt, og kom hjem med borrer over nesten hele kroppen.... Jeg skjønner nå hvorfor de fleste kutter ut flatten som jakthund i områdene her, for det er et herk å få ut. Nå er orange jaktvest innkjøpt sånn at det meste av pelsen er dekket!


Ellers har julehysteriet begynt i butikker og på TV. Dagen etter thanksgiving er vistnok starten på juleshoppingen. I år slipper vi alt dette, og det er faktisk deilig! Jeg skriver ikke hva vi skal finne på for noe annet, for litt hemmelig må det være for familien Vi skal forresten feire jul i en skikkelig tømmerhytte. Vi lette rundt på nettet og fant diverse hytter til leie. Etter mye om og men bestemte vi oss for en hytte noen timers kjøring nordover. Så veldig bra ut. Skal finne den linken og legge ut så får dere se. Hytta har boblebad og stor peis så standarden er nok litt annerledes enn vi er vant til

Prøver å trene litt hver uke med Munti også. Nå har derimot vinteren kommet, og i dag har det vært nesten 10 kuldegrader ute og da frister det ikke mye å være ute og trene hund Jeg er glad jeg tok med varmedressen, får nok god bruk for den framover. Uansett, den lille økta vi hadde i dag gikk fint! Jeg må glise av hvor lik han er Tiril i mye. I dag la jeg ut lange fremadsendinger. Lura ut 3 stykker etter hverandre og viste han den siste jeg la ut. Den første var jo veldig lett å huske for han, mens andre gangen jeg skulle sende ut var han jo litt mer usikker ettersom han ikke hadde sett flere. Han løper ut ca. 20 meter før han begynner å bli litt i tvil, og så starter kenguruhoppinga framover...! Spoing, spoing med ørene rett til værs Så jeg oppmuntrer han med et par ja, og da legger han seg på og springer videre utover. Dyktig hund! Deilig med en som bare fortsetter selvom han er litt i tvil. Vi gav oss der vi da Setter inn et stjernebilde som Tove tok av han når vi var på Flatmästerskapet i august. Tusen takk for bildet Tove!



/Heidi

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar